Hockeystjerne med beina på jorda

«Shampo» kriger i verdens hardeste ishockeyliga. Hjemme er han sjanseløs mot tempoet til sønnen Emil «Balsam» (3 1/2).

Vi hang oss på Shampo tidligere i denne uka og fikk et glimt av en NHL-proffs hverdag. Som vanlig er Vålerenga-gutten vennligheten sjøl når han møter oss i garderoben etter trening, i slitte jeans og høyhalset genser. Nylig skrev han ny toårskontrakt verd ca. 21 millioner kroner.

Vi tråkker ut i VIP-garasjen i Nationwide Arena. Der er Espen en av få spillere som ikke reflekterer lønna i kjøretøyet. Mens BMW-ene brummer forbi, nøyer Espen seg med å leie en mørkerød Jeep Grand Cherokee - en allemannsbil i USA.

På vei ut passerer vi Geoff Sanderson som koser seg bak rattet i sin splitter nye svarte Mercedes SL.

- Fin bil det der, ja, nikker Espen.

Gåsehud: Vi stopper på en sportsbar i Arena District. På vei til lunsjbordet får en Blue Jackets-tilhenger i 40-åra øye på Espen, og utbryter ivrig: «Hvordan er formen, Espen?»

Shampo svarer høflig at den er bra, før han setter seg og bestiller en hamburger.

- Jeg blir oftere og oftere gjenkjent. De er veldig interessert i hockey her. Du hører om det overalt. De er stolte av laget sitt sjøl om det gikk dårlig i fjor, sier Shampo.

Få siste nytt om Shampo på mobil


Send en tekstmelding å få siste nytt om Espen «Shampo» Knutsen fra vår varslingstjenste. Det er enkelt, raskt og billig.

Send koden
VARSLE NHL til 1937

Tjenesten koster kr 5,- pr. mottatt melding. For å melde deg av tjenesten send meldingen STOPP NHL.

Folk i Columbus er gale etter ishockey, og den anonyme byen i Midtvesten med drøyt en million innbyggere, er endelig plassert på proffidrettskartet i USA. De 18136 setene i Nationwide Arena har vært utsolgt i 57 strake hjemmekamper. Ikke dårlig for et lag som har slitt i bunnen av NHL.

- Det er artig med fansen. Men du blir litt bortskjemt av det. Det gjelder å klype seg i armen noen ganger, så jeg vet jeg er våken. Ikke alle får være med på dette. Hver kamp er spesiell, sier Espen.

- Hvordan er det på isen når det koker?

- Du får gåsehud noen ganger når det er full jubel.

Høye krav: Shampo bor i et stille villastrøk fem-seks minutters kjøring fra ishallen. Han, kona Hanne og sønnen Emil leier samme hus som forrige sesong. En fin, men på ingen måte overdådig villa. Flere lagkamerater bor i samme område.

Emil er overlykkelig når pappa kommer hjem fra trening og møter oss i døra. Men junior får ikke se senior så mye som han vil. I løpet av NHL-sesongen har ishockey høyeste prioritet i Knutsen-hjemmet.

- Det blir mye spising og soving. Det er ofte jeg ikke har så mye overskudd til å gjøre ting jeg har lyst til med familien. Emil er tre og et halvt år og er i hundre hele tida. Er du ganske sliten sjøl, orker du ikke å følge tempoet hans, sier Espen.

Sjøl om en arbeidsdag bare inkluderer to timer trening hvis det ikke er kamp, går resten av tida med til å lade opp.

- Ja. Du får nesten ikke tid til noe annet. Vi har 82 kamper på 174 dager, sier Espen.

Og presset til hele tida å yte maks er tøft.

- Det mentale er mer slitsomt enn det fysiske. Har du stolpe ut i 14 dager så er det kanskje åtte kamper. Alle skjønner at du ikke kan være på topp i 82 kamper, men det gjelder å holde seg stabil. Ellers er du fort på farmerlaget.

Ikke amerikanere: Det blir mest mamma Hanne som tar seg av Emil. Hun er også med i «Wives Club», en forening der spillernes koner har gått sammen for å samle inn penger til veldedige formål.

- Det er samhold mellom spillernes koner. De har eget konerom i hallen på kampdagene hvor de spiser og har med unga, sier Espen.

Emil går i barnehagen noen dager i uka, og sjøl om han plukker opp engelske ord, er det ikke så lett å være treåring i et fremmed land.

- - Det er litt problematisk det der. Han bor jo halve året i Norge, og han vil ikke gå i barnehagen fordi han ikke skjønner det de sier her. Han føler seg nok litt utafor, innrømmer Espen.

At Shampo-familien nå innleder sin fjerde sesong som proffer i USA, gjør ikke at de føler seg amerikanske av den grunn.

- Vi føler oss ikke som amerikanere på noen måte. Vi har de samme rutinene vi har hatt hele tida.

- Så det er ikke «drive-thru-burgere» hver dag?

- Nei, det er det ikke, ler Espen.

Og den lange avstanden til gamlelandet er litt traurig.

- Det er synd at familie og folk jeg er oppvokst med ikke har muligheten til å se flere kamper. Det er synd faren min ikke får sett meg mer. Det må jeg si, sier Shampo.

Ferdig med ulykken: To minutters kjøring fra hjemmet ligger en park Emil elsker å leke i. Og som egner seg til fotografering for Dagbladet. Shampo prøver å holde følge med sønnen opp og ned lekestativene. Uten å lykkes helt.

Livet er ikke bare en lek for NHL-proffen. På vårparten hadde han en tøff periode. Laget bare tapte, og så inntraff den tragiske ulykken der Brittanie Cecil omkom.

- Det var ikke moro. Siden vi tapte så mye hadde vi masse krisemøter og snakket om hva som var gærent. Ulykka gjorde ikke hverdagen hyggeligere, forteller Espen.

Cecil er et ikke-tema i Blue Jackets denne sesongen, og media blir bedt om å ikke spørre noen i klubben om det som skjedde.

- Ja, det er vi ferdige med. Det er ikke noe mer å snakke om. Alt er sagt. Vi tenker ikke mer på det, sier Espen.

Ingen utdannelse: Hockeymillionæren vet at NHL-livet ikke varer evig og håper å spille fem år til i NHL. Men han innrømmer at det kan bli aktuelt å spille for Vålerenga alt når kontrakten med Columbus utløper om to år.

- Ja, det er aktuelt hvis jeg ikke får ny kontrakt her. I den alderen jeg er i da, vil spill i Norge være like aktuelt som Sverige. Emil skal da snart begynne på skolen. Jeg har bodd ute siden 94, og må begynne å tenke på å flytte hjem, sier Espen.

Livet etter ishockeyen er ikke planlagt: - Hockey har vært levebrødet mitt siden jeg avsluttet ungdomsskolen som 16-åring. Jeg har hatt småjobber. Men hockey har vært fokuset mitt hele tida, så jeg vet ikke hva det blir til når jeg legger opp.

- Hva med å bli trener?

- Jeg veit ikke om jeg passer som trener. Et eller annet innen idretten ville det vært naturlig at jeg drev med. Kanskje jeg blir golfproff.

En ting er sikkert. Når karrieren er over bærer det hjem til Oslo: - Jeg flytter hjem til Norge med en gang karrieren er over.

Med seg på flyttelasset har han nok penger til å kunne gå arbeidsløs noen år: - Jeg føler at vi er godt sikret for framtida, innrømmer Shampo.

Stanley Cup: I mellomtida venter noen tusen liter svette og flere blåmerker enn folk ellers pådrar seg i løpet av et helt liv. Men når du har nok penger og har bevist at du duger i NHL, hva er det da som motiverer Shampo?

- Målet mitt er å gjøre det bedre hvert år. At laget skal gjøre det bedre og at det skal bli litt mer moro enn i fjor.

- Hva med å vinne Stanley Cup?

- Det hadde vært utrolig gøy å få være med på det, men det er veldig få som får det. Som situasjonen er, er det bare noe å drømme om.

- Men det er en trygghet i å spille i Columbus. Her passer jeg inn, og her trives jeg og familien. Ser ikke noen grunn til å jage etter noe annet.

For sjøl om han heter Knutsen og ikke Askeladd til etternavn, er dette livet drømmen.

- Dette er et eventyr. Dette er noe man blir glad for etter hvert når man legger opp, at man har vært med på det, sier Shampo, før han går inn for å slappe av.

I morgen er det nemlig kamp.

FAMILIEIDYLL: Espen og Emil Knutsen skulle gjerne hatt mer tid til å leke i løpet av NHL-sesongen. Men begge trives i Columbus. - Her er klubben som en liten familie. Det gir meg mer lagfølelse, og jeg gleder meg over at laget gjør det bra, sier Espen.