DRØMTE OM VM-MEDALJE: Per-MAthias Høgmo - her fra et pressetref i Oslo denne uka. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
DRØMTE OM VM-MEDALJE: Per-MAthias Høgmo - her fra et pressetref i Oslo denne uka. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Høgmo overlever ikke en ­­fiasko til

Morten P kommenterer.

6. MARS 2014, på vei hjem fra Praha etter en meget oppmuntrende bortekamp mot Tsjekkia (2-2), uttalte Per-Mathias Høgmo følgende til Dagbladet:

–Hvis vi skal lykkes med å komme til sluttspill i Frankrike, og ta medalje i Russland, må vi gjøre noe som er bedre enn vi allerede har gjort.

TIL INTERNT BRUK, og for å få den enkelte spiller til å heve lista for eget ansvar og spisse kravene til sin egen hverdag og utvikling, er det vanskelig å drepe selv en slik svulstig målsetting. Det må være lov å ha noen hårete mål der inne i hjerterota. Fotball handler jo også om drømmer. For oss små er faktisk framgang helt avhengig av at noen våger å tenke utenfor boksen og drømme stort, slik Drillo tenkte for oss på 90-tallet.

TIL INTERNT BRUK, for å få gruppa til å trekke sammen og strekke seg mot et utopisk mål, er det også greit å la det passere uten for mye halloi og raljering fra sidelinja. Idretten er full av eksempler på lag og individer som har kommet langt gjennom å tenke stort. I USA for eksempel er det regelen å tenke svært – the bigger the better, let’s go for it. Den som intet våger o.s.v. Men å bruke det offentlige rom til å si at fotballaget Norge skal ta bronse i det neste verdensmesterskapet i fotball – ikke det som var nært forestående den gangen (Brasil 2014), der var vi jo som kjent ikke gode nok til å delta, ikke der heller, og vi misset EM i Frankrike også, men i det neste verdensmesterskapet, det om fire år – er ikke bare å skyte seg selv i foten.

HÅRETE MÅL: Høgmo til Dagbladet i mars 2014. Faksimile
HÅRETE MÅL: Høgmo til Dagbladet i mars 2014. Faksimile Vis mer

Det er i nærheten av fotballfaglig selvmord.

Og det vil, er jeg redd, alltid stå der som en dårlig gjennomtenkt heftelse ved Høgmos periode som landslagstrener.

PER-MATHIAS HØGMO mente riktignok bare godt da han sa det. Han er ingen uklok, lite gjennomtenkt eller grunn mann. Problemet er heller at han sliter litt med omgivelsenes hukommelse, krav og rett til å idiotforklare enhver trener som ikke leverer resultater når vi trenger dem.

Vi snakker jo ikke om akademia. Bare om det vi alle har en master i, faget fotball. Og i det bildet sitter jeg med følelsen av at Per-Mathias Høgmo ikke skjønner at retten til å være værhane ligger alle andre steder enn hos ham, og først og fremst hos ekspertene og meningsbærerne.

Mens han er vinden som setter det hele i bevegelse.

NORGES LANDSLAGSTRENER ØNSKET å så optimisme etter 2–2 i Praha. Jeg skjønner det selv om han a) ikke burde tenkt høyt, og b) vært litt mer beskjeden enn en VM-medalje når han først skulle ta tak, bisetning eller ikke. Selv om Mats Møller Dæhli og Moa plutselig fant hverandre, leste hverandre og utfylte hverandre i førstnevntes tredje kamp for Norge, den første fra start, burde Høgmos erfaring og fartstid slått inn og varslet at også fotballens veier er uransakelige. For snart 30 måneder, 23 landskamper, åtte seirer, fem uavgjort og ti tap seinere, der målforskjellen går i minus med fem (22–27) siden 2–2 kvelden i Praha, vet vi at Moa har vært skadet i over to år og MMD i halvannet.

På toppen av all annen norsk elendighet.

PÅ VEIEN TIL drømmen om VM-medalje i Russland skal Norge ut mot de regjerende verdensmesterne fra Tyskland. Er det noen som ikke tror Tyskland vinner gruppa og kvalifiserer seg direkte? Ingen? Flott. Helt enig. Og da står vi igjen med et gruppespill som handler om en play off-plass i november 2017, der vi eventuelt vil være useedet mot en bedre motstander.

- MÅ PRESTERE: Skriver Dagbladets fotballekspert og kommentator Morten Pedersen. Foto: Bjørn Langsem
- MÅ PRESTERE: Skriver Dagbladets fotballekspert og kommentator Morten Pedersen. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Om vi er bedre enn EM-nasjonene Tsjekkia og Nord-Irland, vel å merke.

PÅ BAKGRUNN AV det Norge har gjort så langt under PMH er det lite som tilsier at Norge blir nummer to i gruppa og vinner play off-retten om Europas fire siste VM-plasser.

Det er ikke negativisme i en slik konklusjon. Det er utelukkende realisme. Ja, vi skal selvfølgelig tro, håpe og være optimistiske nordmenn fra kamp til kamp så lenge det er liv laga.

Men er jobben å mene noe basert på det vi har av mannskap, det vi har gjort under Høgmo og det som nå skal skje under Høgmo, hvilket er akkurat hva disse bokstavene handler om, blir det verre.

For Russland 2018 er ekstremt mye lenger unna enn det EM-sluttspillet vi egentlig aldri var i nærheten av.

Det er utfordringen Høgmo må levere på om han vil beholde jobben.