IKKE MER FOR NORGE:Den endelige dopingdommen mot Erik Tysse betyr at han ikke bør få gå for Norge mer. FOTO: Cornelius Poppe / SCANPIX
IKKE MER FOR NORGE:Den endelige dopingdommen mot Erik Tysse betyr at han ikke bør få gå for Norge mer. FOTO: Cornelius Poppe / SCANPIXVis mer

Hold dem ute fra landslagene!

Mens vi venter på nye internasjonale regler, kan vi ta ut hvem vi vil for Norge.

SEISER ALM (Dagbladet): En treningsleir for langrennsheltene våre er en bra utkikkspost nå som den første norske utholdenhetsutøveren er dømt for doping. Få idretter har vært mer plaget av juks og eks-dopere i sporet enn langrenn, men da har det alltid vært de andre mot oss. Nå er det Erik Tysse og vår gutt det gjelder.

Dette er en rar sak. Her rammes en utøver fra en nisjesport som ikke har hatt så stor idrettslig framgang, og som uansett resultater knapt ville blitt særlig kjent. I tillegg har en stor gruppe av vitenskapelig eksperter flokket seg bak kappgjengeren på faglig grunnlag.

Men kikker vi litt utover landegrensene er nettopp dette kjennetegnet ved flere utenlandske dopingsaker uten at det automatisk gjør disse dommene hverken feilaktige eller urettferdige. Med andre ord: Dette er en straff norsk idrett må akseptere.

Og helst bruke til å statuere et eksempel både over for oss selv og andre.

SÅNT ER VRIENT når det som er dømt som juks skjer midt i vår egen idrett, men det er helt nødvendig:

_Jeg vet ingen ting om Tysses skyld eller uskyld, men det jeg vet er at alle idrettsmiljøer tror det verste om andre, sa Trond Nystad, langrennsguttas nye trener til meg da den endelige avgjørelsen fra idrettens voldgiftsdomstol CAS var klar. Nystad har vært langrennstrener utenfor Norge i snart tjue år, og skjønner bedre enn de fleste at reglene må være de samme for alle:

_Da jeg kom fra USA og trente sveitserne, fikk de amerikanske løperne plutselig fine resultater. "De må være dopet", sa de sveitsiske utøverne mine da. Så ble Dario Cologna kjapt god, og jeg minnet dem om de gamle påstandene.

_Men Dario vet vi jo er helt ren, svarte de, og hadde rett. Poenget er bare at vi ikke kan drive toppidrett på den måten. Det er bare de som blir dømt som skal betraktes som dopere, men da må til gjengjeld vi alle akseptere at regelverket gjelder uansett, mener Nystad.

DET MENER altså ikke Erik Tysse:

_Jeg synes det er helt utrolig at de (CAS) kan se bort fra en hel vitenskapelig verden og i stedet støtte noen enkle sjeler i WADA (Verdens Antidopingbyrå) , kommenterte han dommen mot seg selv, men så lett skal ikke en norsk dopingdømt utøver komme fra denne 2-årige utestengelsen. Det er tross alt nok av uavhengig ekspertise som støtter WADAs syn på hvordan Tysse i fjor fikk påvist det forbudte middelet CERA i kroppen.

Men fremfor alt støtter vi WADAs rett til å kjempe mot dopingmisbruk innenfor det regelverket verdensidretten har. De bør til og med bruke sterkere midler, og her gir Tysse-saken en anledning til å vise norsk holdning i praksis.

SEINEST I MAI ba Antidoping Norge om 4 års utestengelse for dopingbruk, og WADA er i ferd med å revidere straffeutmålingen. Den britiske olympiske komiteen har allerede gått et langt steg videre ved å utestenge enhver dopingdømt brite fra OL. Samtidig pågår det en internasjonal debatt om Den Internasjonale Olympiske Komite (IOC) sin mulighet til å beholde den nye regelen om at dopingstraff utover 6 måneder automatisk gjør at utøveren mister de neste olympiske lekene.

I den sistnevnte saken gjelder diskusjonen det juridiske problemet om straff på straff, og den amerikanske olympiske komiteen har bedt CAS om en prinsippavgjørelse. Her har norske ledere forståelse for det amerikanske synet. Dessuten vil man først og fremst ha like internasjonale straffereaksjoner for å sikre en bredest mulig kamp mot doping.

DET HENSYNET skal ikke hindre oss i å være tydelige på hva vi forventer av en norsk utøver. På samme vis som Friidrettsforbundet helt til siste slutt holdt en VM-plass åpen for Erik Tysse med tanke på at han kunne bli frikjent, bør denne endelige dommen bety at det samme forbundet ikke lenger tar ut Tysse ftil å representere Norge.

Uansett nasjonal straffelengde innstiller og bestemmer hvert særforbund fritt hvilke utøvere som skal sendes til internasjonale mesterskap. En dopingdømt nordmann har ikke noe der å gjøre.

Så enkelt kan vi vise norske idrettsverdier både for oss selv og andre i en ellers komplisert sak.