Gjert Ingebrigtsen i friidretts-EM

Hold pappa unna!

For norsk friidrett er dette noe mer enn en vond familiekrangel. Derfor må lederne beskytte Jakob under mesterskap.

NY HVERDAG: Så tett var det mellom trenerpappa Gjert og Jakob under OL i Tokyo seinest i fjor. Nå ønsker stjerneløper ingen som helst kontakt med faren i EM. Den endringen må lederne i norsk friidrett ta konsekvensen av for å gi Jakob Ingebrigtsen maksimale betingelser for å konkurrere best mulig. FOTO: Lise Åserud / NTB
NY HVERDAG: Så tett var det mellom trenerpappa Gjert og Jakob under OL i Tokyo seinest i fjor. Nå ønsker stjerneløper ingen som helst kontakt med faren i EM. Den endringen må lederne i norsk friidrett ta konsekvensen av for å gi Jakob Ingebrigtsen maksimale betingelser for å konkurrere best mulig. FOTO: Lise Åserud / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

JAKOB INGEBRIGTSEN hadde ingen problemer med å kvalifisere seg for EM-finalen på 1500 meter. Den regjerende mesteren kom rett fra treningsleir i høyden til Olympiastadion i München sammen med storebror Henrik, og løp lett inn til seier på 3.38.48.

Men med pågående konflikt i Ingebrigtsen-familien, tar ledelsen i norsk friidrett en sjanse ved å sende pappa Gjert til det samme mesterskapet som trener for en konkurrerende norsk utøver.

Seinest på et digitalt pressetreff før gårsdagens EM-start, var Jakob Ingebrigtsen mer enn tydelig. Han vil ikke ha noen som helst kontakt med faren sin under dette mesterskapet:

- Nei, sa Jakob på spørsmål fra Dagbladet om han ønsket å få råd fra pappa under EM.

Så utdypet Jakob forholdet mellom dem på og rundt banen når han er i konkurransemodus:

- Jeg er ikke der for å ha dialog med noen; jeg er der for å springe løp. Den eneste dialogen har jeg med meg selv.

RØRENDE GEST: Jakob Ingebrigtsen ville ikke snakke med noen etter semi-finalen på 1500 meter i EM, men plutselig stoppet han. Video: Løkås/Godø. Klipp NRK Vis mer

Den forklaringen viser hvor langt denne mangeårige barnestjernen har kommet som en moden, selvstendig utøver.

Likevel er det rart at sjefene i Norges Friidrettsforbund ikke tar mer hensyn til sin nå største stjerne, og i omtanke for Jakob Ingebrigtsen holder trenerpappaen helt unna den norske EM-troppen.

Det hadde uansett vært det letteste for den unge løperen.

VI utenfor Ingebrigtsen-familien har fortsatt ingen rett til å vite hva som skjedde da forholdet mellom far og løpesønnene hans sprakk sist vinter. Medmenneskelig sett er det bare å håpe på forsoning.

Men det å finne sammen krever som oftest en erkjennelse av hva som førte til et brudd.

Der skurrer signalene.

RETT før VM valgte Gjert å ta et åpent oppgjør med sønnenes forklaring på hvorfor det var nødvendig for dem å bryte med den dominerende trenerpappaen sin:

- Pappa blir fort engstelig, og det kan smitte over på alle rundt ham. Før en konkurranse kan det fort skli over i sinne, fortalte Jakob i et intervju med storavisa New York Times før friidretts-VM sist måned:

- Når han er engstelig og nervøs fører det til at han hisser seg opp over små ting, sa stjerneløperen, og så kom storebror Henrik med et eksempel på en mislykket lunsj sammen under et stevne der de tre hadde kranglet om hvor mye mat Jakob skulle få spise før konkurransen. En krangel som førte til at en angivelig sinna Gjert gikk fra gutta uten å komme tilbake på nesten et halvt døgn:

- Det påvirket oss ikke, men den type ting er ikke optimalt samme dag vi skal konkurrere. Det viser på mange måter hvorfor vi bestemte oss for å avslutte dette far-trener-forholdet vi hadde, fortsatte Henrik i intervjuet.

DETTE var løpersønnenes forklaring, og deres følelser rundt det å ha en sterk far hengende over seg som sjef på jobben dag ut og dag inn. Ingen andre enn de tre var der:

- Bare tull, svarte Gjert på historien den gang i en sms til Dagbladet.

- Har du lyst til å utdype?, spurte Dagbladets reporter.

- Nei. Kun at det aldri har funnet sted, svarte Gjert.

Men han valgte altså å svare slik offentlig bare noen dager før Jakob skulle løpe VM i sommer.

I stedet for å bite guttas kritikk i seg for å hjelpe fram en forsoning.

VERKEN vi eller ledelsen i Norges Friidrettsforbund vet hva som skjedde den gangen. Det er uansett to ulike oppfatninger av virkeligheten, slik det gjerne er i alle typer samliv.

Denne ulike virkelighetsoppfatningen er imidlertid ikke poenget for friidrettsledelsen i spørsmålet om å akkreditere Gjert Ingebrigtsen som norsk trener under mesterskap:

  • For dem gjelder det rent sportslig å ta vare på norsk friidretts største stjerne. Både i EM og i mange år framover.

Og da er far og løpesønner i samme norske landslagstropp inntil videre et unødvendig risikoprosjekt.

AKKURAT det skjønner selvsagt de sentrale friidrettslederne. Nettopp derfor er det overraskende at de ikke har valgt å være åpne rundt denne utfordringen:

Altså fortelle hvorfor Gjert Ingebrigtsen midt i en pågående familiekonflikt med klare sportslige forbindelser, likevel er tatt ut til EM som personlig trener for en av Jakobs konkurrenter.

Selvsagt er Jakob innforstått med friidrettsledernes beslutning. Kanskje bryr han seg ikke; kanskje påvirker det ham uten at han vet det. Uansett er det ledelsens ansvar å gi sin beste utøver optimale sportslige forhold i et mesterskap.

Sånn ser det ikke ut når den tidligere barnestjernen nå jobber for å komme seg bort fra trenerpappaens skygge, bare for å oppleve at hans egne ledere sender pappa etter ham.

Det valget er uklokt.

NORSK friidrett har også et ansvar for å hjelpe Narve Gilje Nordås; den lokale 5000-meterløperen som tidligere var en del av trenerpappaen og Ingebrigtsen-guttas treningsgruppe. Og som nå altså fortsatt har en flott framgang med Gjert som sjef for opplegget.

Avveiningen mellom superstjerner som Jakob Ingebrigtsen og gode løpere som Nordås, er alltid en utfordring for norske særforbund med forpliktelser mot helheten i sporten.

Det spesielle her er likevel Gjert Ingebrigtsens sterke bånd til ungene sine. Det er disse båndene friidrettslederne vikler seg inn i ved ikke å ta hensyn til den løpende familiekonflikten.

HER gjelder det for alle å vise ekstra omtanke. Etter Bislett-stevnet i sommer hadde Narve Gilje Nordås selv sterke karakteristikker av et par av Ingebrigtsen-gutta:

- Jeg vet ikke hva de holdt på med. I den grad jeg sprang dårlig, var det helt miserabelt det de presterte, sa han til Dagbladet om innsatsen til Henrik og Filip da de tre konkurrerte på 5000 meter.

Sikkert ikke stygt ment, men uklokt i en spent situasjon der han fortalte at han ikke hadde hatt noen kontakt med sine tidligere treningspartnere etter at de brøt med pappa Gjert sist vinter.

Etter dette løpet havnet eks-trenerpappaen selvforskyldt i en slags diskusjon med Filip i VG nettopp om nivået til sin nye elev Gilje Nordås. Også denne lille uenigheten speiler den pågående spenningen i dette forholdet.

snakker Gjert Ingebrigtsen selv om å etablere en ny treningsgruppe for mellom -og langdistanseløpere med base hjemme i Sandnes. Den skal være utenfor friidrettens vante klubbstruktur:

- Det må være en homogen gruppe som går sammen treningsmessig og personlig. Det kan ikke være et hobbymiljø. Det må være en profesjonalisert elitesatsing. Den kan ikke være tilknyttet en klubb. Da vil det oppstå for mange motstridende interesser, fortalte han forleden til VG.

Men motstridende interesser er det nok også i norsk friidrett om det å ha en elitesatsing som bryter med arbeidet i de vanlige klubbene.

DET spesielle med sist vinters brudd mellom den sterke trenerpappaen og løpesønnene hans, var jo at Gjert Ingebrigtsens egen mektige posisjon i norsk idrett kom i spill.

Det er ikke mer enn et drøyt år siden han fikk hele norsk idrett til å snu seg trill rundt i spørsmålet om Norge fritt skulle bruke manipulert oksygen for å vinne flere medaljer.

Med Gjert som TV-seernes store reality-favoritt, forsvant det meste av motforestillinger om hva norsk eliteidrett er tjent med for å holde posisjonen som samlende nasjonal kultur.

Det i seg selv var en pinlig seanse i det norske idrettsdemokratiet, og viste hvor stor personlig makt den helt spesielle trenerpappaen Gjert Ingebrigtsen hadde fått i en bevegelse han ofte hadde vært svært kritisk til.

etter bruddet med sønnene, er denne fortryllelsen borte. Flere skjønner som Ingebrigtsen-gutta, at toppidretten vår er basert på andre verdier enn bare de flotte resultatene.

Derfor må friidrettslederne ta et tydelig valg for å beskytte den selvstendige satsingen til Jakob Ingebrigtsen med storebror Henrik som ny trener:

  • Gjert Ingebrigtsen bør ikke bli med på landslaget som trener før forholdet til gutta er avklart.

De to sønnene har allerede vist at de klarer å utvikle det rent idrettsfaglige treningsopplegget som pappa Gjert fortsatt skal ha full anerkjennelse for. Men gutta trenger altså en norsk friidrett som er voksen nok til å ta den åpne konflikten som er nødvendig for å hjelpe dem videre.

Såpass koster det å ha verdens beste langdistanseløper på det norske friidrettslandslaget.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer