Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Holder fast i finaledrømmen

Manchester United- Juventus 1-1. Det måtte komme, og det kom. Ett minutt og seks sekunder på overtid. Men da Ryan Giggs endelig maktet å klemme inn Manchester Uniteds finale-halmstrå - og Ronny Johnsen kunne kaste seg om halsen på målscoreren - spyttet Alex Ferguson bare ut tyggegummien. Tydelig skuffet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fordi:

Alex Ferguson og Manchester United skulle vinne i går kveld. På toppen av Premier League, uten tap i 1999, og med Inters skalp fra kvartfinalen i beltet, var målet og legge det store grunnlaget for drømmen. Men Inter er en ting - Juventus noe ganske annet.

Du herjer nemlig ikke med et lag som har for vane å spille de finalene du sjøl aldri har vært i nærheten av.

- Vi er i en posisjon for tre trofeer og vi liker det veldig godt, sa United-manageren før kampen. Underveis - mot Juventus - mislikte han det meste han så.

Og etterpå sa han dette:

- Jeg trodde lenge at dette var kvelden da ingenting ville lykkes.

For Europas gamle fotballdame, som har spilt de tre siste finalene Alex Ferguson har drømt om uten å være i nærheten av, framsto like rutinerte som smarte.

Og:

Da da kaptein Antonio Conte gjorde 1-0 etter 25 minutter var de ditto overlegent lekre.

- Juventus var veldig gode i første omgang, og spesielt alle kontringene de kom på. Vi måtte ta oss skikkelig sammen. Men etter pause bet kantspillerne våre bedre fra seg defensivt, og det gjorde hele forskjellen, sier Ferguson.

Henning ut - Ronny inn

Henning Berg ble ofret til fordel for Ronny Johnsen og fikk tilsynelatende skyld for Uniteds defensive problemer før pause. Det handlet om fart - var et meget smart bytte - og var akkurat det Alex Ferguson fryktet på forhånd. Men det handlet om mer også - og i første rekke fem italienere mot fire engelskmenn på midtbanen.

Og Zinedine Zidane og Edgar Davids, to italienske fremmedarbeidere fra himmelen.

Da Juventus slo ut Olympiakos i kvartfinalen hentet ny-treneren Carlo Ancelotti inn all den informasjonen han trengte fra sin forgjenger Marcello Lippi. Før gårsdagens match på Old Trafford snakket han ikke med en kjeft.

- Det trengs ikke - jeg kjenner United like godt som mitt eget lag, sa Ancelotti.

Gubben, som stoppet Uniteds kanter og sørget for å vinne den viktige krigen midt på banen, hadde helt rett.

Men:

Carlo Ancelotti kunne ikke gardere seg mot Manchester Uniteds sluttspurt. Ingen trener på denne jord kan bygge en forsvarsmur mot egen melkesyre, trøtte hoder og et hjemmelags desperasjon i kampen for å klamre seg til den store drømmen. Og nettopp derfor - og fordi Alex Ferguson mot all Old Trafford-piping og andre mishagsytringer valgte Teddy Sheringham som innhopper for Dwight Yorke framfor super-reserven Ole Gunnar Solskjær - kom utlikningen.

Manchester United nektet rett og slett å tape i går kveld.

Scheies syndrom

Fire minutter før slutt trodde alle at 1-1 var i orden. Roy Keane hadde feid ballen i mål via Teddy Sheringham, og United feiret som besatte. Men linjemannen flagget ut - offside på Sheringham - og Alex Ferguson minnet mest om en kar i Wigelandsparken.

Og på Old Trafford begynte folket å forlate drømmen.

Men de som gikk mistet synet av håpet. Ryan Giggs sin utlikning gjør nemlig returkampen til et herlig og åpent drama. Og der står vi - 13 dager før avgjørelsen på Stadio del Alpi i Torino.

Man må ikke lide av Arne Scheies syndrom for å glede seg til den kampen.

REDNINGSMANN</B>Ryan Giggs scoring i sluttminuttene reddet kvelden for United.