FRAMGANG: Martin Andresen kan smile, for nå har Vålerenga vunnet fire av de fem siste seriekampene. Foto: Kyrre Lien / Scanpix
FRAMGANG: Martin Andresen kan smile, for nå har Vålerenga vunnet fire av de fem siste seriekampene. Foto: Kyrre Lien / ScanpixVis mer

Holder noen gode kvelder?

Det blir stadig vanskeligere å se hvorfor VIF vil bli kvitt Martin Andresen. Da har Uwe Rösler det verre.

|||VÅLERENGA - VIKING 3-1.

I FJOR høst holdt det grovt sagt med en strålende ettermiddag for VIF-trener Martin Andresen. Da snudde oppvisningen i cupfinalen alt. Denne sesongen kommer de gode kveldene tettere i sesongavslutningen, og det er sportslig sett mer grunn til å være tålmodig.

Akkurat det har forøvrig Viking-ledelsen vært år etter år uten at det helt har hjulpet. Kanskje blir nettopp følelsen av å stå ganske stille det som til slutt feller Uwe Rösler, hvis ikke omgivelsene evner å se litt større på det.

VÅLERENGA først. Der har klubbstyret den vanskeligste evalueringen ettersom Martin-epoken har inneholdt litt for mange løse tråder.
Et par av dem er kuttet underveis. Det svært oppsplittede treneransvaret med en egen ekspert for sju, åtte av spillets ulike faser, er; ja nettopp, faset ut.

Underveis ble det noen vitser av dette lagbildet med trenere, men ellers ikke så mye overførbar kunnskap. Det er synd ettersom dette var en ny tenkning, og sånt er det grunn til å ta på alvor i en sport der trenerne ofte har ment at alt er så sammensatt i fotball at det er nærmest umulig å jobbe spesifikt med enkelte detaljer av spillet.

DEN egentlige utfordringen er vel heller å holde en tydelig prioritering med et vell av ulike impulser. Her har også organiseringen av Martin Andresens VIF-satsing rotet evalueringen litt til. Med Martin både som spiller, dels trener og definitivt som manager uten en sportslig leder til å sparre fotballfilosofi med, har prioriteringen sklidd ut.

Det beste eksempelet på det er mangelen på oppfølgingen av et eget pasningsbasert offensivt spill. Selv den fotballen Martin aller helst ønsket å spille, har han ikke fått ro til å drille inn i alt ståket underveis. Det bør være den største innvendingen mot å la ham gå kontraktstida ut.

SAMTIDIG er det nettopp det egne angrepsspillet som nå begynner å sitte. Sjelden har det vært klarere enn i denne seieren mot Viking. Da kom scoringene i periodene da hjemmelaget klarte å stå høyt i banen og dra fordel av et mannskap som holder et jevnt godt pasningsnivå på små flater.

Pluss på at en slik type fotball har underholdningskraft til å trekke tilskuerne tilbake til Ullevaal samt at VIF underveis i sesongen har fornyet startoppstillingen sin med enda flere lokale helter, og du har to grunner som gjør at klubbledelsen etter hvert kvier seg for å gjennomføre det trenerskiftet som virket opplagt bare for en måned siden.

KANSKJE blir det spillergruppa som til slutt avgjør valget. Både innholdet og stemningen på treningsfeltet er blitt bedre etter at Martin konsentrerte seg helt om å være trener. Blir denne snuoperasjonen oppfattet som troverdig av spillerne som lenge har vært kritiske til sjefen sin, skal det enda mer til for å skifte. Særlig fordi de siste seierne definitivt har vippet stemningen til pro-Martin blant den innerste supporterkjernen og fordi et solid årsunderskudd ikke frister til enda et dyrt trenerskifte.

Sånn er det mulig at en sportslig sett tilsynelatende håpløs sesong snur seg til en positiv utvikling for både trener og klubb. Mens Martin Andresen har trengt motgangen for å korrigere lederstilen sin, har VIF fått enda en påminnelse om at et langt lykkelig klubbliv på Oslo øst er nøye knyttet til de verdiene som idrettsforeningen har valgt å stå for.

Da får det så være at de samme verdiene ikke alltid holder til medalje.

DET er akkurat den balansen Viking har prøvd å holde de siste årene. Selv om driften ender med rød tall i år, er dette pengeduksen i Tippeliga-klassen. Det er ikke blitt sløst med midlene i Stavanger, men det er dessverre ikke mulig å si at Uwe Rössler har gjort spesielt mye ut av begrensete ressurser.

Motgangen kommer etter en rask og turbulent trenerkarriere. Det er fellesnevneren for de to trenerne selv om bakgrunnen og livserfaringen ellers spriker.

Der Martin Andresen har manglet sterke korrektiver internt, har Uwe Rösler hatt en tydelig sportsdirektør i kloke og rutinerte Egil Østenstad. Den tette bindingen gjør at hele Vikings sportslig ledelse nå er utfordret, men selv et ganske tøft lokalt press er ikke ensbetydende med at omgivelsene har rett.

Denne overgangstida i norsk klubbfotball krever tålmodighet også rundt klubbene. Trenerskiftene må brukes bevisst for å starte noe nytt. Ikke bare for å avvikle den stilen man ikke liker.

Esten O. Sæther er landslagssjef i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet.

TUNG HØST: Uwe Rösler fikk ikke med seg noen poeng fra Ullevaal, etter at Viking hadde spilt fire uavgjortkamper på rad. Foto: Lise Åserud / Scanpix
TUNG HØST: Uwe Rösler fikk ikke med seg noen poeng fra Ullevaal, etter at Viking hadde spilt fire uavgjortkamper på rad. Foto: Lise Åserud / Scanpix Vis mer