LYTTER:: FIS' hopprenndirektør Walter Hofer har lyttet til innspillene fra Jo Nesbø om hvordan hoppsporten kan bli mer spennende for TV-publikum.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
LYTTER:: FIS' hopprenndirektør Walter Hofer har lyttet til innspillene fra Jo Nesbø om hvordan hoppsporten kan bli mer spennende for TV-publikum.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

Hopperne følger manuset til Jo Nesbø

Forfatteren løfter spenningen i sporten.

BARCELONA (Dagbladet): På bare et par vintre er forfatteren Jo Nesbø i ferd med å få den hoppsporten han ønsker. Det som startet som en fikset prat med østerrikeren Walter Hofer; sportens kronete konge, på Holmenkollen Park i forbindelse med rennet der for litt over ett år siden, blir til stadig nye grep for å løfte en allerede svært populær internasjonal idrett.

Sist vinter kom laserlinja på TV-bildet som gjorde det mulig for seerne å se hvor langt den neste hopperen måtte strekke seg for å ta ledelsen. Nå følger hoppkomiteen i det internasjonale skiforbundet (FIS) opp med en tettere dramaturgi rundt de beste hopperne. Sammenhengen er åpenbar:

** Fortell en historie som kan fenge TV-publikummet.

Og for tida er Jo Nesbø blant verdens beste til å fortelle spenningshistorier.

AKKURAT DET har hjemmepublikummet kjent til lenge. Det er snart ti år siden ungdomslåten hans om «90-metersbakken» ble utgangspunktet for en musikal. Nesbø har materiale for sånt når linjene hans er like bra som de du husker fra sangen om hopperen som satset alt på hoppkanten; i samme øyeblikk som strømmen forsvant og flomlyset ble borte:

«Våre tanker går i kveld til dem som mistet lyset midt i satsøyeblikket; for dem som synes alt gikk skitt i nitti, i nitti, i nittimetersbakken.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne låtas utgangspunkt er visstnok en lokal vandrehistorie fra Molde om den unge hopperen som omtrent var i svevet akkurat da noen slo av strømmen i bakken i Mølleråsen for moro skyld, men enda mer er dette forståelsen av at gode fortellinger helst er nære fortellinger. Det er den formidlingsteknikken Nesbø hjelper hoppsporten med.

ETTER AT HAN sammen med den flinke TV-produsenten Odd Arvid Strømstad fikk møte Walter Hofer i Holmenkollen i mars 2013, er Nesbøs skisser for en mer spennende konkurranse blitt dyttet rett igjennom det internasjonale sportsbyråkratiet. Sammen med Strømstad laget han sist jul en prøvesending til Hofer basert på en fornyet, nærere fortellermåte, og derfra kommer det stadig nye forbedringer.

- Jeg hadde aldri møtt Nesbø før. Jeg visste bare at han var en internasjonal bestselger, sier Hofer om møtet som holder på å forandre TV-sendingene fra sporten.

Tanken er å visualisere alle de naturlige elementene som preger denne utendørsidretten. Gjøre tilfeldighetene i vær og vind til akkurat de avgjørende detaljene de er gjennom et grafisk språk som er lett å forstå. I praksis betyr det mer tid til historiene om de aller beste hopperne. Ved hjelp av ekstra TV-sekunder på hver av de som kjemper om topplassene, skal spenningen løftes fram mot selve avgjørelsen.

Dette grepet innebærer at finaleomgangen må reduseres fra 30 til 24 hoppere. På det viset tar man igjen de minuttene som de mer personlige fortellingene krever.

DER HAR FOR ØVRIG sporten allerede et godt materiale. Hopp er den av de nordiske grenene som følger tettest på alpint i internasjonal interesse.

Sist vinter opplevde sporten et tydelig løft blant TV-seerne; spesielt fordi de store markedene i Polen og Tyskland økte på gode sportslige resultater. I tillegg er jentehopp i ferd med å etablere seg som TV-idrett. Nå er den nesten på høyde med tradisjonelt populære kombinert, noe som gir norsk hoppsport enda en grunn til å følge opp det brede rekrutteringsarbeidet som holder på å gjøre Norge til toppnasjonen også der.

På den måten blir det nye gode hopphistorier å fortelle. Selv med flomlyset på.

HOPPENTUSIAST: Jo Nesbø besøker hoppbakken i hjembyen Molde i 2004. Foto: Hans Arne Vedlog
HOPPENTUSIAST: Jo Nesbø besøker hoppbakken i hjembyen Molde i 2004. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer