Hoppfeministen

Anette Sagen trodde hun var gutt helt til hun ble tenåring. Etterpå har hun irritert seg over at verden faktisk er ganske urettferdig.

SAALFELDEN (Dagbladet): - Dere aner ikke hvor heldige dere er. Herregud hvor mange ting dere gutter slipper å bekymre dere over, sier Anette Sagen.

Men ikke misforstå. I dag er Anette glad for at hun er jente. Veldig glad.

- Jeg har blitt mye mer jålete de siste åra. Det er egentlig et under med den oppveksten og oppdragelsen jeg hadde, flirer hun.

- Du var guttejente?

- Ja, gjett om. Det var et sjokk for meg å bli 13 år, og oppdage at jeg faktisk var jente. Men da skjedde det jo ting med kroppen som ikke var til å ta feil av.

- Utstøtt

I løpet av en kort vinter har Anette Sagen rukket å bli det nye ansiktet på kvinnekamp og feminisme i Norge. Gubbene i det internasjonale skiforbundet (FIS) vil ikke at Anette eller andre jenter skal få hoppe som prøvehoppere i skiflyging. Og de mener jentene må holde seg til K90-meters bakker i sine offisielle konkurranser.

- Den verste følelsen er at man blir utestengt, ikke aksptert. Jeg vil sammenlikne det med en følelse man har som unge, og blir utsøtt og ikke får lov å leke med de andre ungene i barnehagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Føler du deg som feminist i kampen for dine rettigheter?

- Nei, ikke hvis feminist er definert slik det var på 70-tallet. Jeg er ei vanlig jente som liker å pynte meg. Jeg liker at guttene åpner dørene for meg på date, og jeg barberer leggene mine. Men på en måte er jeg vel feminist i den kampen vi kjemper for å bli akseptert.

- Forelsket

For når Anette blir med Dagbladet på shopping i Saalfelden, setter vi nedslag i selskkapskjoleavdelingen på det lokale kjøpesenteret. Så tar hun sats, og svever mellom stativene med like stor eleganse som hun flyr ned unnarennet i hoppbakken.

- Jeg elsker svart, og rødt. Du får aldri se meg i rosa, flirer hun.

Med god veiledning fra ekspeditørene, faller Anette for en dyp lilla kjole. Og hun poserer villig.

- Jeg har faktisk begynt å bli vant til å se meg selv i avisene. Nå leser jeg alt som skrives, og ser på bildene. Det er verre med TV.

- Hvorfor det?

- Første gangen jeg så meg selv på TV, så fikk jeg sjokk. Stemmen min hørtes bare helt grusom ut, som en skingrende pipestemme. Jeg som trodde jeg hadde en mørk fin røst, he, he.

- Finest

Og den store medieoppmerksomheten gjør store utslag.

- Jeg får masse smser fra folk. Jeg burde kanskje få meg hemmelig nummer. Til tider har det vært mye, sier hun.

Mange av meldingene er fra gutter.

- Ja, men jeg tør aldri å svare, men klart det er smigrende med sms'er der det står at jeg er den nydeligste jenta i verden. Det er jo hyggelig. Jeg er jo også singel for tida.

Men mest av alt er Anette Sagen ei ganske normal idrettsjente, som går sisteåret på idrettsgymnaset på Heimdal i Trondheim. Som eneste jente på hopp- og kombinertlinja. Så hun er vant til et maskulint miljø.

- Skolen støtter meg veldig. Så jeg har fått meg sponsorer i hjembyen Mosjøen. Kan du ikke være så snill å skrive at det er Helgeland Sparebank og Elkem, sier hun bedende.

- Grønnsak

Men fortsatt finnes det folk, deriblant journalister, som viser liten respekt for det hun driver med.

- Det som virkelig irriterer meg er at det er så mange som spør meg om hvordan jeg tør å hoppe på ski. Hvorfor spør de ikke gutta om det samme, eller utforkjørerne, eller Kari Traa? spør Anette oppgitt.

For selv om hun har prøvd strikkhopping, drømmer om å hoppe i fallskjerm, og har testet ut juving og rafting, så har hun klare begrensninger på hvor grensa skal gå.

- Jeg vil aldri prøve noe som jeg kan knekke nakken på å gjøre. Å bli grønnsak er min største skrekk. Et liv i rullestol hadde sikkert vært mulig å takle, men tanken er så skremmende.

- Hva er du egentlig redd for da?

- Jo, det skal du få vite. Jeg er livredd dyr uten bein. Slanger, uæhh, de er ekle. Og meitemark. Særlig på sommeren i Trøndelag etter regnperioder, så kommer de opp på veiene. Og de er svære og utrolig ekle.

- Over mitt lik

Anettes drøm er uansett klar.

- Jeg vil hoppe skiflyging en gang. Jeg vet jeg er god nok, og jeg håper det blir en realitet.

Skjønt:

- Mamma er utrolig skeptisk til at jeg skal hoppe skiflyging. Hun sa til meg at det ble «over hennes lik» at jeg gjorde det. Da svarte jeg bare at «det kunne vi jo ordne», flirer Anette.

- Drepe mora si for å hoppe skiflyging? Det blir ei fin overskrift du.

- Ja, men det er i overført betydning. Jeg vil jo selvsagt ikke det. Men da forstår du kanskje at det er ganske viktig for meg å prøve skiflyging.

PS!I går vant Anette Sagen suverent det første rennet i hoppuka i Saalfelden i Østerrike. Hun hoppet 95 og 94,5 meter, og var 30 poeng foran nummer to.

Les også: «Hersketeknikker i kvinneidretten»

FIN STIL: Stilmessig er det ingenting å utsette på verdens beste jentehopper. - Skihoppingen har gitt meg selvtillit i livet. Jeg er fornøyd med meg selv, og hvordan jeg ser ut. Jeg har blitt mindre usikker, og går ikke rundt og ønsker at jeg hadde mindre nese, eller var tynnere eller høyere, sier Anette Sagen.
FLYGEDYKTIG: Anette Sagen