Horneland fikk det han ville ha, resten får han bruke våren på

Rosenborg har vunnet en seriekamp, men har på ingen måte reist seg. Situasjonen er fortsatt alvorlig på Lerkendal.

LETTET, IKKE FRISKMELDT: Rosenborg vant sesongens første serieseier. Det var helt nødvendig. Men det er fortsatt store mangler i Rosenborgs spill. Inntil videre fortjener Rosenborg å ligge der de ligger på tabellen. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
LETTET, IKKE FRISKMELDT: Rosenborg vant sesongens første serieseier. Det var helt nødvendig. Men det er fortsatt store mangler i Rosenborgs spill. Inntil videre fortjener Rosenborg å ligge der de ligger på tabellen. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpixVis mer
  • Rosenborg-Sarpsborg 1–0 (1–0)

ROSENBORG HAR AVANSERT en plass på tabellen, ligger nest sist, står med seks baklengsmål, men har løftet målgjennomsnittet fra 0,4 til 0,5 per kamp etter seks serierunder. Det hjelper selvfølgelig.

Men fortsatt er det lite ved Rosenborg som minner om det laget som har vunnet sju av de åtte siste trofeene i Norge.

Det er som om angsten har bitt seg fast dem.

Det er som om de er redde og ikke helt tror på det de driver med.

FØR I VERDEN tok du alltid høyde for Rosenborg-seier, i hvert fall på Lerkendal. Da Odd dro til Trondheim i serierunde to var tittelforsvarerne favoritter (1-1). Da Strømsgodset var der i runde fire, akkurat det samme (0-0). Men denne gangen var det ingen som holdt hjemmelaget bedre enn bortelaget, og for Rosenborg handlet det mest om 1) å levere et resultat, 2) å levere en godkjent prestasjon.

Tegn på at laget ikke er så skjørt å lett å bringe ut av fatning som i Molde for ei uke siden (0-3).

Veldig mye bedre enn det Eirik Hornelands mannskap leverte mot 4. divisjonslaget Rørvik midt i uka (3-1).

TRIBUNENE PÅ LERKENDAL forteller alt om Rosenborgs krise. De er under halvfulle. Det virker som om lagets trofaste, og da tenker jeg ikke på de pluss hundre som sang seg gjennom lørdagstreninga, har gitt opp, i beste fall tatt en pause fra elendigheta. For du skal ikke dra på hytta, være hjemme og bedrive vårsysler eller ha tankene andre steder når Rosenborg spiller hjemme.

Det er i Bærum man kan unnskylde oppmøtet på stadion med sånt.

På Lerkendal, hvor det har vært under ti tusen tilskuere en gang (mot Odd i 2012) siden ombyggingen i 2002, ikke i det hele tatt.

INTENSITET OG AGGRESSIVITET har ingenting med spillestil å gjøre. Lengden og farten på løpene den enkelte bidrar med, løpene Eirik Horneland har savnet mellom banens to 16 meterfelt, har heller ingenting med med 4-4-2 kontra 4-3-3 å gjøre. Og nevner du vilje, kraft og ork som det vakre spillets suksessfaktorer, har heller ikke det noe med spillestil å gjøre.

Det er med andre ord ikke mangel på offensiv samhandling som først og fremst har plaget Rosenborg.

Det er alt det andre.

EIRIK HORNELAND TOK konsekvensen av det og stilte et lag ingen kunne tenkt seg for bare et par uker siden. Det krever mot i stormen. På benken satt Nicklas Bendtner, Alexander Søderlund og Samuel Adegbenroe. Fremst i banen spilte Erik Botheim, Yann-Erik de Lanlay og Birger Meling. Men ekstraordinære situasjoner krever innimellom ekstraordinære tiltak, og Botheim, de Lanlay og Meling framme i banen var akkurat det.

Det handlet om energi.

Det handlet om løpskraft.

Det handlet om tydeliggjøring av problemer og manglende innsats.

EIRIK HORNELAND FIKK det han var ute etter selv om Rosenborg ikke var gode. Sånn sett var det modige uttaket verd forsøket. Samtidig ga det en klar beskjed til de som satt på benken. Akkurat som spillerbyttene han gjorde talte sitt tydelige språk til Bendtner og kompani.

I Rosenborg 2019 har ingen fortrinnsrett.

Navn, lønn og posisjon spiller ingen rolle.

MEN SELV OM den nye angrepstrioen jobbet, tilførte etterlengtet energi og løp sokkene av seg, så skapte ikke Rosenborg nok til å kunne slå seg på brystet og si at veldig mye er fikset.

Ja, de vant.

Hvilket selvfølgelig var overordnet.

Men ut over det åpenbarte det seg fortsatt store mangler.

FOR DU KREVER mer av Rosenborg enn arbeidskapasitet, tæl og glød. Du krever trøkk og målsjanser. Du krever offensiv samhandling. Du forventer finesse. Men vi fikk ikke det denne kvelden heller, selv Mike Jensens litt heldige 1–0 scoring rett før pause syntes ikke å gi laget ro.

Rosenborg sliter med mer enn resultatene.

Det er derfor de er nest sist.

Og lørdag venter et rundjult og såret Lillestrøm.

Den som henger på får se.