Høstkos igjen

Akkurat da norsk fotball trengte et løft, kom RBK. Det er et bra tegn for høstsesongen.

Etter Portugal-EM har det mest vært spørsmålstegn i hjemlig fotball. Vi vet ikke mye om hvor landslaget står, vårens profiler på Nye Norge har stort sett nok med bridge-kontrakter og klubbskifte og Rosenborg har haltet seg fram til ledelse i Tippeligaen fordi utfordrerne ikke helt følger opp.

Nå følger trønderne i hvert fall opp selv.

Du kan ikke vinne på stort bedre vis enn det RBK gjorde mot svake FC Sheriff i går.

FOR I SLIKE KAMPER

gjelder det mest å vinne over seg selv; å feie vekk alle tanker om undervurdering og bruke oppgjøret til å hente fram akkurat det spillet som er nødvendig for å gå videre til siste kvalikrunde før Champions League.

At RBK igjen viste seg som et solid turneringslag, er nok en liten personlig triumf for Ola By Rise. Kanskje trenger han ikke slike korte hyggestunder selv, men enkelte i fotballmiljøet her hjemme trenger det for om mulig å skjønne litt mer av poenget ved arverekkefølgen på Lerkendal.

SIST SØNDAG

stilte TV 2-kommentator Ivar Hoff spørsmålstegn ved om det i det hele tatt var mulig for en eks-keeper å trene fram rytme i RBKs offensive banespill. Da slet laget mot en av tidenes feigeste utgaver av Viking på Stavanger Stadion, og tok seg ikke spesielt elegant fram i den mørkeblå mølja.

I den grad enhver dumhet trenger noe svar, kom det ikke i går heller. RBK er ikke videre til 3. kvalikrunde i Champions League fordi de plutselig fikk igjen rytmesansen i det bisarre forbryterreiret i Moldova.

Men de kom videre.

ER DENNE UTGAVEN BRA NOK?

Dette har vært spørsmålet som er blitt stilt om RBK under Ola By Rise.

Vi har sagt ja hele tida. Litt fordi Ola By Rise er en god trener og mye fordi dette spesielle klubbmiljøet i år etter år nettopp har vist evnen til å løfte seg over nye vansker i rett øyeblikk.

Det betyr at rytmen i angrepsspilet kommer i neste uke mot Maccabi Haifa på Lerkendal. Da er gevinsten nye Champions League-millioner, motstanderen et hakk bedre og usikkerheten større ved å dra til returoppgjøret på bortebane med en knapp 2- 1 ledelse.

DET ER BEDRE GRUNNER

enn håp for å tro på såpass rask formutløsning. Den beste er Ørjan Berg; selve rytmesetteren i laget som spilte på høyt nivå allerede i går. Med Fredrik Winsnes på stigende selvtillit og Roar Strand i bedre kampform, har RBK igjen det sentrale drivverket for eget spill.

Så lenge Frode Johnsen er på nivå helt på topp, er utfordringen mest timingen på kantene. Det har stokket seg der i nesten hele sesongen. Jan Gunnar Solli på høyresiden er strengt tatt en nødløsning, men han har samtidig fart nok til å mestre de avgjørende lange løpene. I tillegg er kantrollen i RBK ikke helt ulik kravene Solli møter for å få starte på samme side på landslaget.

VENSTRESIDEN ER UANSETT STYRKET

innen de avgjørende kvalikkampene. En Brattbakk-scoring sørget for det. For en spiller som baserer sitt fotballiv på scoringsferdighetene, virker enhver scoring slik. Frisparket i går var i tillegg vakkert.

Dessuten blir svenske Mikael Dorsin en bra, internasjonal venstreback, som gir RBK muligheten til å fortsette satsingen på to offensive backer hjemme på Lerkendal.

DET ER OGSÅ SLIK KAMP

om plassen som Dorsin gir Ståle Stensaas, som løfter RBK opp fra Tippeliga til Champions League. I så måte kunne stallen vært bredere, men uten skader går det an å tro på Europa-hygge i år også. For mens reklameplakatene for Byggern, Fargerike og alle de andre norske merkevarene på utspjåkete Sheriff Stadion fortalte at dette bare var en kamp for oss spesielt norsk interesserte, manglet det egentlig bare en liten hilsen fra REMA 1000.

Så hadde absolutt alt fra RBK vært som før.