Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Høyt spill om Carew

Kampen om Vålerengas John Carew er som dansen rundt gullkalven: Alle vil ha en bit av kaka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selvfølgelig kan John si nei til Bologna, og skrive ny kontrakt med Vålerenga. Drillo og Klanen ville elsket ham for det. Men hvilken 19-åring kan med hånda på hjertet si nei til nærmere 60 millioner norske kroner, hvorav flere millioner går rett i lomma på gutten, som dermed kan sikre sin familie økonomisk for all framtid?

Det er den store guttedrømmen som kan gå i oppfyllelse ved hjelp av en signatur. På halvannet år kan familien Carew få hele sin tilværelse forandret .

Etter den historiske opphentingen til 3-3 mot Besiktas i Istanbul tok proffspekulasjonene helt av. Og nå tygger John på et tilbud fra Serie A-klubben Bologna og kanskje en framtid i Juventus.

Men så har Drillo begynt å jobbe på Valle Hovin. Han liker ikke tanken på miste sin juvel allerede før han har fått begynt den siste sesongen i dette tusenåret. Og Drillo er enda viktigere enn Carew for Vålerenga. Det er bare han som kan gjøre gull av gråstein.

Det vet den hardt arbeidende formannen Jon Nordbrekken, og det vet investorene, det vil si noen av Norges rikeste og mektigste menn: Stein Erik Hagen, Åge Korsvold, John Fredriksen, Ola Mæhle, Øystein Stray Spetalen m.fl.

Men innerst inne vet de også at Drillo må gi etter. For mannen som har gitt gummistøvler et ansikt på tørt gress, kan heller ikke si nei til så mange penger. For 60 millioner kan han jo fortsatt kjøpe flere fotball-lag i dette landet.

Og aksjeselskapet Vålerenga ASA trenger penger. De går dundrende underskudd fordi de har brukt for mye penger på mislykkede spillere (med unntak av gullkalven fra Lørenskog), høye lønninger og en solid vikarlønn til trenergeniet.

Alt dette skal dekkes opp av Carew-millionene. Uten de rike investorene ville Vålerenga vært bankerott, uten Carew, Drillo, og bare med et håp om at de mest trofaste i Klanen ikke ville svikte i lokalderbyene mot Lyn i 1. divisjon. Investorene har på mange måter reddet klubben, men de kaster ikke penger over Akerselva for moro skyld. De gjør dette fordi de tror på et utbytte i framtida.

Vålerenga har et enormt potensial i form av publikumsappell, TV-rettigheter, reklame og salg av effekter. Østkantens ungdom og anti-rasisme-kampanjer er viktig for klubbens rekruttering, men ikke for menn i mørk dress på ærestribunen. De vil ha cash - og det får de med Carew.

Det er dette som er selve dilemmaet. Skal en klubb overleve må den ha inntekter fra mer enn kampene. Og de store pengene ligger i spillersalg. Men skal en klubb få spillere med høy markedsverdi må den også ha sportslig suksess. Det vet Drillo bedre enn noen, og det er derfor spillerutvikling er så viktig. Rosenborg kan avgi den ene etter den andre uten at det merkes på prestasjonene fordi klubben har tradisjon, vinnerkultur og et apparat som gjør spillerne gode. Det er her Vålerenga må møte hverdagen etter salget av Carew.

Mamma Jorunns rolle i forhandlingene er viktigere enn agentene. Derfor bør også John Carew føle seg trygg. Det er familien som skal leve profflivet, mens han skal gjøre det han kan best: Score mål!

Og jeg utelukker selvfølgelig ikke Drillos evner til å utføre nok et mirakel. Selv uten John Carew.