DYRT OPPGJØR MED SVINDEL: Darja Klishina en stund den eneste russiske utøveren som fikk være med i friidrett. Seinere er det kommet flere, mens Russland er blitt holdt utenfor. Det begynner å lønne seg for friidretten. FOTO: REUTERS/Ivan Alvarado.
DYRT OPPGJØR MED SVINDEL: Darja Klishina en stund den eneste russiske utøveren som fikk være med i friidrett. Seinere er det kommet flere, mens Russland er blitt holdt utenfor. Det begynner å lønne seg for friidretten. FOTO: REUTERS/Ivan Alvarado. Vis mer

Friidretten bruker mye penger

Hun ble svært dyr

Det ble dyrt for internasjonal friidrett å la Darya Klishina være eneste russer i sporten. Men i lengden kommer det til å lønne seg.

Publisert

DET har gått noen år siden lengdehopperen Darja Klishina var symbolet på friidrettens oppgjør med russisk dop. Under OL i Rio 2016 kom hun rett fra trening i USA og fikk være med i lekene som eneste russiske friidrettsutøver bare på grunn av dommerne i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS). De syntes det var urettferdig å boikotte henne.

Seinere har friidretten selv ment at det er mest rettferdig å slippe til russiske enkeltutøvere som kan vise at de ikke jukser. Samtidig har sporten hardnakket holdt Russland som nasjon utenfor.

Utestengelsen av Russland har kostet friidretten mye politisk siden idrettsfamiliens storebror IOC har tenkt annerledes. Denne tydelige etiske markeringen har sannsynligvis også vært dyr.

Men nå om dagen får internasjonal friidrett betalt som fortjent for motet til å stå opp mot svindelen.

I LØPET av kort tid er det kommet flere tegn på at det er friidrettens harde linje mot jukserne som vinner fram. Det gjelder både utenfor og innenfor idrettsfamilien.

I går var det en rar dag i rettssalen i Paris der seks av de tidligere topplederne i sporten er tiltalt for korrupsjon. Den 87 år gamle eks-presidenten Lamine Diack gikk plutselig ut mot sin egen sønn Papa hadde fått jobben som markedssjef i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF):

- Han var en som en villmann, sa Lamine om gutten sin. Selv innrømmet han bare å ha manipulert med de positive russiske dopingprøvene av hensyn til sportens økonomi. Det gjaldt å unngå en skandale:

- I stedet for å ha massevis av russere som ble suspendert samtidig, foretrakk vi å skli litt på noen av sakene, fortalte Lamine.

Målet var å få til en sponsoravtale med den russiske banken VTB:

- Det var helt nødvendig. For å klare det var jeg villig til å inngå kompromisser, sa Lamine til retten.

Når det gjaldt de millionene som ifølge tiltalene hadde gått hans vei, var den aldrende presidenten ikke like tydelig. Der mistet han gang på gang tråden i framstillingen.

UANSETT utfall forteller den pågående rettssaken mot eks-president Lamine Diack i Paris at sivilsamfunnet i viktige land bryr seg om å få en renere idrett. De franske myndighetene kommer til å følge opp disse første korrupsjonstiltalene mot ledere som skjulte russisk dop, med en eller flere saker rettet mot svart betaling til VM -og OL-arrangører.

Samtidig har amerikanske myndigheter vedtatt en lov som gir USA mulighet til å rettsforfølge idrettens ulike svikefulle aktører uansett hvor svindelen blir begått. Så sant det da er amerikanere involvert som ofre eller forbrytere.

Dette skjer mens politi i Spania, Italia og Tyskland igjen og igjen driver fram de enkelte dopingsakene. Storsamfunnet blir altså stadig mer koblet inn i idrettens anliggende i de største vestlige demokratiene.

er også Sebastian Coe; den legendariske britiske løperen som i 2015 overtok presidentmakten i IAAF etter Lamine Diack, godtatt av Ringenes Herrer i IOC. Det er i beste fall et tegn på endring.

Som sjef for en viktigste olympiske idretten i fem år, har det vært påfallende at Coe ikke er blitt IOC-medlem tidligere. Lenge ble det sagt at IOC-president Thomas Bach bevisst holdt ham utenfor av frykt for å få for hard personlig konkurranse.

Den offisielle forklaringen har vært at Sebastian Coe trengte all oppmerksomhet for å rydde opp i sin egen idrett etter avsløringene av svik blant sportens mest betrodde. Samt at briten med sivil jobb i et tysk sponsorfirma sitter i en dobbeltrolle.

LØSNINGEN ble at Coe trapper ned den sivile jobben, for så å bli opptatt som IOC-medlem. Da gjenstår det å se om han bruker denne posisjonen til å endre den olympiske bevegelsen mot mer åpenhet og en tydeligere etisk bevisst ledelse.

Det er ikke gitt. Seinest i konflikten om utsettelse av Tokyo-OL der IOC ; som våre egne idrettsledere, lenge nektet å se realitetene i korona-pandemien, støttet Sebastian Coe idrettens livsfjerne linje. Først langt ut i pandemien etter et opprør blant britiske sportsstjerner, skrev han for syns skyld et brev til IOC med spørsmål om det likevel ikke var best å utsette lekene.....

DEN gamle politikeren Coe er altså også en spiller i makt. Annerledes kan det knapt bli i en av de største idrettene med 214 medlemsnasjoner som skal holdes fornøyde.

Så har da også friidrettens regnskap fram til nå vært hemmelige. Forleden fikk vi likevel se litt. Da la det amerikanske nettstedet The Sports Examiner fram deler av sportens økonomi.

Gjennomgangen av de siste par årene viser hvor dyrt det har vært for friidretten å få på plass det nødvendige kontrollapparatet for å ta kampen mot doping. I 2018 måtte sporten bruke omtrent 180 millioner kroner av reservefondet sitt for å holde driften oppe:

- Husk at jeg ble president i en tid da vi var nødt til å stabilisere skipet, sa Sebastian Coe på en konferanse i april om disse økonomiske utfordringene:

- Vi måtte bruke penger for å etablere Athletics Integrity Unit, doble budsjettet for uavhengig dopingkontroll og få til en struktur for å drifte friidretten troverdig, understreket han og fortalte om et kostbart rettsoppgjør med Russland.

DET er dette oppgjøret som nå begynner å betale seg. Halvparten av reservepengene ble allerede betalt tilbake til fondet i fjor, og friidretten fikk nylig en gigantisk 10 års avtale med kinesiske Wanda for Diamond League verdt nesten en milliard kroner.

Verdistigningen i slike avtaler uten russisk svindel, lover svært godt. Da er det avgjørende at økonomien i en renere idrett også blir åpen. IAAF som i mellomtida har skiftet navn til World Athletics, har vedtatt at regnskapene nå skal offentliggjøres.

Da ble ikke det rettferdige oppgjøret som startet med Darja Klishina, så dyrt likevel.

DESSUTEN kommer denne endringen perfekt i forhold til gullalderen i norsk friidrett. Resultatene deres på Bislett i går med to rekorder på uvante distanser, var imponerende. Med Karsten Warholm (Verdensrekord med 33,79 på 300 meter hekk) og Jakob Ingebrigtsen (Europarekord med 4.50,04 på 2000 meter) har Norge fått fram to av sportens største stjerner.

At utviklingen deres fortsetter idet friidretten får stadig mer troverdighet, er rett og slett moro.

Det ble ikke billig. Men sporten kunne knapt ha brukt pengene sine bedre.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer