KLASSESPILLER: Ada Hegerberg jubler etter vårens seier med Olympique Lyon i Champions League-finalen mot Vfl Wolfsburg. Som takk er hun nominert til kåringen av verdens beste spiller, men selv det forandrer ikke utgangspunktet for hennes forhold til landslaget. Der må laget som skal til VM-sluttspillet i Frankrike telle mest. FOTO: REUTERS/Gleb Garanich
KLASSESPILLER: Ada Hegerberg jubler etter vårens seier med Olympique Lyon i Champions League-finalen mot Vfl Wolfsburg. Som takk er hun nominert til kåringen av verdens beste spiller, men selv det forandrer ikke utgangspunktet for hennes forhold til landslaget. Der må laget som skal til VM-sluttspillet i Frankrike telle mest. FOTO: REUTERS/Gleb GaranichVis mer

Fotball-VM 2019 Norge

Hun er bedre enn Zlatan. Men ikke mas Ada til VM!

Det er ingen tvil om hvem som er landets klart beste kvinnelige fotballspiller. Men etter at Norge ble klar for VM-sluttspillet neste sommer, er det ikke den statusen som betyr mest.

SIST mandag ble Ada Hegerberg nominert av det internasjonale fotballforbundet (FIFA) til prisen for årets beste kvinnelige spiller i verden. Det er en ekstremt bra prestasjon i en sport der både antall spillere og kvalitet øker fra dag til dag.

Slik er bare 23 år gamle Ada en utøver det norske idrettspublikummet skal være stolt av, og en internasjonal stjerne vi i mediene både skal skrive og snakke opp. Som fotballspiller har hun allerede hatt en strålende karriere, og alt tyder på at suksessen vil fortsette i mange, mange år framover. Så forbilledlig dedikert til sporten sin er Ada Hegerberg.

Men når det gjelder det landslaget som er klar for Fotball-VM i Frankrike neste sommer, er det best å glemme henne.

Der teller kun Norge.

DU trenger bare gå til det svenske herrelandslagets forberedelser til sist VM for å forstå hvorfor det rent sportslig er en fordel med et tydelig skille mellom lag og person. I Sverige stoppet trener Janne Andersson tidlig spekulasjonene om hvorvidt han ville overtale Zlatan Ibrahimovic til å endre superstjernens selvpålagte landslagspause. Det ville han slett ikke:

  • Den invitten som Zlatan regnet med, kom aldri.

Belønningen for denne tydeligheten var et samlet svensk landslag som under denne turneringen i Russland fikk maksimalt ut av de ressursene de hadde. Trenerens klare linje overfor Zlatan hjalp resten av laget til å mobilisere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MULIGENS ga Zlatans gjentatte hint om egen uovertruffen storhet ekstra motivasjon til de svenske VM-spillerne i ukene inn til mesterskapet. Der bråstopper sammenligningen mellom ham og Ada Hegerberg:

  • Etter at bruddet var unnagjort, har ikke Ada sagt noe som helst feil verken om seg selv eller laget hun forlot.

Det er en avgjørende forskjell som selvsagt frister Norges Fotballforbund til å ta kontakt med henne i god tid før VM-sluttspillet i juli. En slik aksjon hadde da også vært naturlig for Hegerbergs skyld; det å si nei til landslag er en beslutning de fleste 23-åringer i etterkant kommer til å angre.

Men for kvinnefotballens sportslige utvikling i Norge, er det best ikke å mase mer på Ada Hegerberg. Et fortsatt fokus på at hun skal ombestemme seg, tar vekk oppmerksomheten om det som på sikt bestemmer sportens framtid hos oss.

Det har egentlig ikke norsk fotball råd til.

MIDT i gleden over at vi tilsynelatende er i ferd med å bygge opp et ungt og sterkere herrelandslag, er det avgjørende for den norske fotballfamilien å fortsette en større satsing på jentene.

Den kom lovlig seint. Det er tross alt ikke mer enn snaut to år siden at selv Ada Hegerbergs overbevisende internasjonale klubbkarriere ble oversett av de som underlig nok kritiserte nivået i norsk toppidrett. Den langvarige suksessen til fotballjentene ble visst ikke opplevd viktig nok.

En slik tenkning er helt misforstått. Som Norges desidert største jenteidrett, teller toppfotballen mer enn all annen kvinnesport. Nettopp bredden gir oss en grunn til å sikre gode resultater med A-landslaget.

BRÅKET etter fiaskoen i fjorårets EM, ga heldigvis en ny forståelse av hvor sentralt dette laget står i idretten vår:

  • For første gang skjønte det store idrettspublikummet hvilket unik mulighet som ligger i den sterke norske kvinnetradisjonen i fotball.

Her er vi fortsatt nær verdenstoppen selv om sporten etter førti år endelig er blitt en internasjonal hit. Det er denne styrken som må bevares gjennom like sportslige vilkår uansett kjønn i hver eneste lokale fotballklubb.

er situasjonen i beste fall usikker. På tross av en større nasjonal satsing på jentene og ny kvinnelig sjef for hele toppfotballen, er mye ugjort. Norsk fotball er fortsatt et spill på guttas premisser. Da gjelder det å konsentrere seg om å endre rammene i favør av kvinnefotballen.

Det er derfor det som teller i denne konflikten først og fremst er å sikre selve kvinnelandslaget. Så får selv en klassespiller som Ada Hegerberg komme i andre rekke.

Det var jo Ada selv som valgte å gi seg med landslagsspill; blant annet fordi hun ikke fikk viljen sin. Som avskjedspresang leverte Lyon-spissen en generell kritisk liste med krav om forbedringer av opplegget for landslaget, men det er fortsatt uklart hvilke konkrete endringer hun ønsker.

FLERTALLET av spillergruppa og landslagsledelsen opplevde uansett bruddet som et slags oppgjør med dem. Akkurat det er en konflikt som i hvert fall må avklares. Uansett er det ingen grunn til å prioritere en enkelt spiller foran hensynet til laget.

Det selv om Ada Hegerberg neste sommer ville ha kommet inn i sitt verdensmesterskap med en høyere individuell kvalitet enn den selveste Zlatan ertet svenskene med at de aldri fikk i guttas VM.

FOTNOTE: Dagbladets kommentator Esten O. Sæther var landslagstrener for Norge i futsal fra 2009 til sommeren 2016.