Hun er dessverre en trønder for mye

På Lerkendal sitter en kvinne som uten problemer kunne overtatt etter Siem. Men Tove Moe Dyrhaug får ikke jobben.

(Dagbladet:) HUN LEDER NORGES største fotballklubb med stø hånd, kjenner mekanismene og menneskene og nyter stor respekt i bransjen. Ikke minst blant dressene. Så hvorfor, når administrasjonen i Norges Fotballforbund er så manko på kvinner, kan ikke Rosenborg-direktør Tove Moe Dyrhaug (50) tilbys den ledige jobben etter Kjetil Siem?

Svaret er fotballpresident Terje Svendsen.

DA FOTBALLTINGET DEN siste helga i februar valgte Terje Svendsen fra Rosenborg som Yngve Halléns etterfølger var det ingen som visste noe om Kjetil Siems framtid. Ei heller Kjetil Siem. Gianni Infantinos presidentskap i FIFA var jo bare to dager gammelt da også NFF fikk ny president. Ingen hadde begynt å tenke på hvem som skulle fylle den nye FIFA-presidentens indre krets av personlige rådgivere. Men 17. mai fikk vi vite at Kjetil Siem er en av dem.

Dagen etter begynte spekulasjonene rundt hvem den neste NFF-sjefen blir.

TOVE MOE DYRHAUG var en av de første tankene som ble tenkt. Ikke fordi hun er kvinne. Bare fordi hun er drivende dyktig. Men fordi en fotballpresident fra Rosenborg ikke kan hente den neste generalsekretæren fra favorittklubben sin - den politiske og den administrative lederjobben på Ullevaal Stadion kan jo ikke begge besettes av folk fra den samme klubben, atpåtil RO-SEN-BORG - så har den ballen sluttet å sprette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DA STÅR VI igjen med, om man ikke velger å gå utenfor fotballen slik man gjorde da man ansatte Karen Espelunds etterfølger i 2009, ekspedisjonssjef Paul Glomsaker fra Kultur og kirkedepartementet, med en håndfull kandidater. Noen er helt åpenbare. Jeg sier ikke at det blir en av dem, jeg vet at fotballpresidenten er en mann som gjerne ønsker velkommen overraskelser i prosessen, men alle vil bli vurdert. Mens han som skal virke i stillingen fram til ansettelsen, NFFs økonomidirektør og Siems assisterende generalsekretær, Kai-Erik Arstad, ikke vil bli det.

Han ønsker nemlig ikke jobben.

CATO HAUG (SARPSBORG, styreleder), Erik Espeseth (adm.dir. Strømsgodset), Erik Loe (komm.dir. NFF), Svein Graff (adm.dir. Ullevaal Media Center), Knut Kristvang (daglig leder Fotball Media) og Silje Vaadal (jurist, styremedlem NFF) er kompetente kandidater, alle med jobb/tilknytning til fotballen. Og ja, det er bare én (synlig) kvinne ut over hun det ikke kan bli. Men det er ikke kjønnet som er viktig i denne jobben, man kjønnskvoterer ikke ledere på dette nivået.

Kompetansen og personlighetsprofilen den neste generalsekretæren tar med seg inn i intervjurunden trumfer alt. 

PÅ NFFs STYREMØTE i dag og i morgen vil ansettelsen av fotballforbundets neste generalsekretær stå på agendaen. Samtidig vil Kjetil Siem bli takket av. Og selv om mannen er kontroversiell og har snakket og reist på seg mange uvenner har NFF aldri hatt en driftigere og mer business-smart leder.

Ser du bakover i tid, og er av dem som husker hvor lukket og detaljstyrt NFF var under tidligere regimer, er det (nesten) umulig å være uenig i påstanden.

MEN KJETIL SIEMS ettermæle kan fort komme til å handle om høy lønn, Drillos avskjed, den betente Dilling-saken og et par lunsjer i Sveits.

Og ikke om det faktum at han tok over da NFF lå med brukket rygg etter CMore-avtalen i 2011.