Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Marte Mæhlum Johansen NM på ski 2020

Hun er det sanne bildet

Et fortvilet supertalent forteller hvor vanskelig dette er.

HARD VEI FRAM: Marte Mæhlum Johansen er en av mange unge voksne norske idrettstalenter som prøver å slå igjennom som langrennsløper. De færreste lykkes. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
HARD VEI FRAM: Marte Mæhlum Johansen er en av mange unge voksne norske idrettstalenter som prøver å slå igjennom som langrennsløper. De færreste lykkes. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix Vis mer

FORLEDEN var en skuffet Marte Mæhlum Johansen den mest leste historien på Dagbladet.no fra jentenes NM-start på Konnerud. Hun ble bare nummer 23 på åpningsdistansen, men fortellingen hennes er mye viktigere enn plasseringen:

  • En trist, utslått Marte er en del av det sanne bildet av jobben som norsk langrennsløper.
I TÅRER: Marte Mæhlum Johansen har to gull i junior-VM på merittlista og har herjet med Ebba Andersson. I vinter har hun hatt det tøft. I dag kom tårene i møte med Dagbladet. Reporter/video: Øyvind Godø og Kristoffer Løkås Vis mer

For mens langrennsheltene ofte blir de aller største i Norge, er jo den statusen bare pynten på denne sporten. Bak de kjente og kjære skinavnene er det tre, fire hundre langrennsproffer som aldri har kommet helt fram.

Som en gråtende Marte Mæhlum Johansen på vei ut fra NM-stadion etter enda en skuffelse.

I GÅR ble hun nummer 11 på 15km klassisk fellesstart. Selv med forfall fra noen landslagsløpere, var det en oppmuntrende flott plassering. Det er bare det at standarden i internasjonalt kvinnelangrenn er skyhøy. For det er jo dit du ønsker deg når du har gull fra junior-VM på 10km fellesstart som Marte (22), og den gang hadde den svenske storløperen Ebba Andersson bak deg i sporet.

Nå, tre år seinere, var avstanden opp til NM-vinner Therese Johaug 2.31 minutter på en lett og veldig rask 15km. Da hadde det nok blitt litt over to minutter opp til Ebba også.

Den luka skal du trene lenge og riktig for å tette igjen.

DET er akkurat det Marte Mæhlum Johansen har forsøkt å gjøre. I likhet med en lang, lang kø av norske skitalenter som føler at de er tett på det store gjennombruddet:

- Når man ikke skjønner hvorfor det går som det går, er det ekstra kjipt. Jeg har nok lagt litt mye press på meg selv og gått med høye skuldrer, sa en oppgitt Marte til Dagbladet etter smellen på åpningsdistansen, og la til:

- Kanskje har jeg gått for mange runder med meg selv, og overtenkt litt. Jeg har egentlig ikke noe godt svar. Det er det verste.

FØLELSEN hennes er til å kjenne igjen også for flere av Norges aller beste skiløpere. Det er fortsatt under to år siden Ragnhild Haga gikk vakrere og mer effektivt på ski enn noen da hun ble olympisk mester på 10km fri. Det er en prestasjon hun ikke har vært i nærheten av etterpå, selv om det nå heldigvis går rett vei med formen igjen.

Og hva med Finn Hågen-Krogh; publikumsyndlingen fra den dramatiske sisteetappen under VM-stafetten i Lahti 2017; han som langrennsledelsen var sikre på skulle dominere OL vinteren med sin lekne teknikk? I stedet er det blitt to frustrerende sesonger før alt plutselig satt igjen med NM-gullet sist uke.

BEGGE de to har likevel tilhørt eliten i årevis. De klarer seg egentlig fint. Det er verre for dem som prøver å kjempe seg inn på lagene til de store rennene. Spesielt i en periode der de norske kvotene i verdenscuper er blitt redusert til seks løpere i forsøket på å stoppe dominansen vår i denne sporten.

Selv i Ski Tour 2020; det nye etappeløpet fra Östersund til Trondheim, der kvotene er økt til ti, vil det ikke bli plass til alle landslagsløperne. Og hvordan skal da de nest beste få sjansen internasjonalt?

INTERNT i miljøet går det en tøff diskusjon om uttakskriterier etter vrakingen av sprinteren Pål Trøan Aune til prøve-VM. For de utenfor lagene er det lett å føle seg sjanseløse uansett hva du presterer.

Men nå er det naturlig nok ikke enkelt å få gehør for kritikerne utenfor landslaget. De norske landslagsløpere har jo dominert i alle de siste mesterskapene. Hvorfor skal ikke ledelsen da fortsatt stole på formen til de løperne de kjenner best?

Virkelig tøft blir for denne gruppen til våren idet antall landslagsløpere reduseres på grunn av økonomi. Da blir det en gjeng med svært sterke utøvere utenfor forbundslagene som må finansiere satsingen sin på egen hånd.

DETTE er skiløpere med topp kvalitet, og bak dem altså enda et par hundre håpefulle som satser alt for å bli skistjerner.

At det går an, har vi fått noen eksempler på i dette norgesmesterskapet. Som 21-åringen Harald Østberg Amundsen med sølv på 15km fri eller junioren Ansgar Evensen (19) som utklasset resten av toppsprinterne med rykket sitt i finalen. Og selvsagt også 18-åringen Helene Marie Fossesholm som var nærmest superduoen Therese Johaug/Ingvild Flugstad Østberg på 15km i går.

Kanskje også tre år eldre Mathilde Myhrvold som spurtet inn bronsemedaljen på sprinten eller jevngamle Julie Myhre som kunne tatt sølv uten en brukket stav på oppløpet. De to sistnevnte har begge maksfart til å nærme seg toppen internasjonalt, mens Evensen og Fossesholm er sjeldne talenter som kanskje tar enda et steg.

Men i dette flotte skimesterskapet i folkehavet på Konnerud finnes det også mange flere eksempler på at det ikke går an å nå toppen uansett hvor mye du trener.

DET siste er norsk langrenn sin store utfordring. Fra Petter Northug og langrennsjentene sjarmerte et helt folk for ti år siden, har sporten opplevd en boom. Mange av de største idrettstalentene har valgt langrenn, og det har vist seg å være et i overkant tøft valg.

Som en av de hardeste utholdenhetsidrettene kommer den jo med noen fysiske utfordringer som gjør at veien helt opp kan bli en balansegang mellom sånn passe sunt og det absolutt helsefarlige.

Dette er også en del av det sanne bildet fra denne sesongen. Nå går det ikke an å være noe annet enn imponert over hvor tett Ingvild Flugstad Østberg følger Therese Johaug der lengst framme, men også denne toppfarten har en forhistorie.

Ingvilds forandring fra rask junior til en drivende sterk distanseløper er blitt en stor sportslig suksess. Men hun har modig nok snakket om hva det har kostet underveis. Selv for en voksen utøver som har brukt mange år på å utvikle styrke nok til å stå distansene.

NESTE helg konkurrerer svenskenes Frida Karlsson igjen etter sin startnekt. Det gir ny oppmerksomhet på denne sportens ekstreme fysiske krav, og det er det all grunn til å prat høyt og mye om.

En skokk av usikre unge voksne som tyner seg selv flere ganger hver dag i forsøket på å gå fort på ski, stiller også krav til hele sporten om å være åpne om risikoen som følger med.

Ikke bare for helsa.

Men også for at du ikke blir blant dem som lykkes.

DET er jo bare noen ytterst få som når opp i den idretten som har det desidert høyeste nivået på Norgestoppen. Resten må forsone seg med at de prøvde, at de kanskje vant sine private slag underveis; men at de aldri kom helt fram til der drømmene var.

I det store bildet er ikke den skjebnen spesielt dramatisk. Det bare føles sånn en stund.

For Marte Mæhlum Johansen og noen hundre skiløpere til.

.