MÅTTE GÅ: Selv etter ni strake seiere i serien måtte Udominate Basket-trener Tamara Ruzic trekke seg. Enkelte spillere hevdet hun truet dem og at den tøffe behandlingen fikk enkelte til å gråte. Foto: Claudio Bresciani / TT / NTB Scanpix
MÅTTE GÅ: Selv etter ni strake seiere i serien måtte Udominate Basket-trener Tamara Ruzic trekke seg. Enkelte spillere hevdet hun truet dem og at den tøffe behandlingen fikk enkelte til å gråte. Foto: Claudio Bresciani / TT / NTB ScanpixVis mer

Hun fikk spillerne til å gråte. De var livredde for henne

- Det er greit å være hard og tøff, men ikke slem.

(Dagbladet): Etter ni strake seire var det mange som hevet øyebrynene da Tamara Ruzic fikk sparken i den svenske kvinnelige basketklubben Udominate Basket fra Umeå.

Verken klubben eller Ruzic selv ville lette på sløret om hva som lå til grunn for at Ruzic måtte gå, men i dag avslører svenske Aftonbladet at det var tidvis store konflikter innad i spillergruppa.

Konflikten skal ha eskalert utover høsten, og blitt til tider uholdbar for både klubbledelse og spillere som ikke lenger ville gå på trening. Flere skal ha vært redde for henne, og følt seg både krenket og truet.

Gråt

Lagets kaptein Salome Kabengano forteller at gruppedynamikken ikke fungerte, og at flere av lagets spillere rett og slett ikke hadde det bra. Samtidig understreker hun at hun er overbevist om at Ruzic bare ville det beste for laget, men at hun ikke passet inn i deres spillergruppe.

En annen spiller, som vil forbli anonym, sier til Aftonbladet at respekten mellom spillere og trener må være gjensidig.

- Hun satte veldig mye press på de yngre spillerne. Dette kan i utgangspunktet være bra, men hun gjorde det ikke på riktig måte. Det er greit å være hard og tøff, men ikke slem. Man kan aldri rettferdiggjøre at man får noen til å gråte fordi den personen føler seg krenket, sier vedkommende.

UENIG: Ruzic er ikke enig i spillernes framstilling av hennes periode i klubben. Foto: Marcus Ericsson / TT / NTB Scanpix
UENIG: Ruzic er ikke enig i spillernes framstilling av hennes periode i klubben. Foto: Marcus Ericsson / TT / NTB Scanpix Vis mer

Selv nekter Ruzic for at spillernes versjon av hennes tid i klubben stemmer. Hun mener at bakgrunnen for avskjedigelsen var at hun og klubben hadde ulikt syn på basketfilosofi, visjoner og organisasjonskultur.

- Jeg og klubben var fra starten av enige om at vi skulle ha høye ambisjoner for laget. Spillerne skulle trene hardt, være disiplinerte og profesjonelle i sin innstilling på treninger og kamper. Til slutt kom vi fram til at vi har ulike organisasjonskulturer, sier Ruzic.

- En del av spillerne kom faktisk til meg og ba meg om ekstra individuell trening, men jeg som trener er jeg krevende. Jeg har bestandig stilt høye krav og hatt høye målsettinger. Spillere må være i stand til å takle konstruktiv kritikk uten å ta det som et personangrep. De må også respektere trenerens rolle i laget for at denne respekten skal være gjensidig.

- Rett å si ifra

Marit Breivik trente håndballjentene til triumfer i en årrekke, og er nå assisterende toppidrettssjef ved Olympiatoppen. Hun kjenner ikke saken fra Sverige og uttaler seg på generelt grunnlag, men er klar på at man ikke skal finne seg i alt i jakten på resultater.

- Jeg synes det er rett av en spiller å si ifra om vedkommende føler at det er vanskelig å forholde seg til treneren. Det er all grunn til å forvente skikkelig personalpolitikk, sier Breivik til Dagbladet.

SI IFRA: Marit Breivik er klar på at det er riktig av spillere å si ifra om det er vanskelig å forholde seg til en trener. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SI IFRA: Marit Breivik er klar på at det er riktig av spillere å si ifra om det er vanskelig å forholde seg til en trener. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

På spørsmål om hvordan man skal vekte trivsel mot press er hun klar på at dette varierer.

- Det er alltid en balanse her. Min erfaring er at en spillergruppe tåler at det ikke alltid er harmoni. Men det må være et tillitsforhold, og man må orke å være sammen lenge for å skape toppresultater. Det er hvordan man får til dette samspillet som er avgjørende, sier hun.

- Det er ulike stiler og framgangsmåter her, men det viktigste er at de finner ut av det sammen. Om det blir så mye slitasje at folk ikke vil høre til gruppa, da er det et faresignal.

- Stort spenn

Frode Moen har forsket på coaching og ledelse ved NTNU i Trondheim.

Han sier til Dagbladet at han ikke kan uttale seg om denne spesifikke saken, men at det på generelt grunnlag i coaching er viktig at alt skal skje til rett tid. At viktigheten av dette er både undervurdert og underkommunisert.

- En leder må være fleksibel og opptre i ulike roller. Noen ganger må vedkommende være nådeløs når det kommer til kravene, noen ganger være empatisk og vise forståelse. Her er det et veldig stort spenn, og min erfaring er at de beste trenerne bruker hele dette spennet i trenerrollen, sier han.

Han peker også på viktigheten av at disse forventningene og relasjonen mellom trener og spillergruppa er avklart på forhånd.

- Det er viktig med avklaringer her. At man har en viss forutsigbarhet, og at man faktisk på forhånd har snakket om at det er greit å opptre på en sånn måte når man faktisk må det. At det var vært en dialog i forkant om spilleregler, verdigrunnlag og en felles platform. Det tror jeg er ekstremt viktig.

Dette sier Breivik seg veldig enig i.

- Man tåler mer om man har en trygghet i bånn om at dette er vi sammen om. Man har sett mange store prestasjoner som har blitt levert i frykt, men da blir det ofte et sterkt samhold i gruppa. Det viktigste er at trenere og spillere sammen finner ut hvordan de vil ha det, sier hun.

To typer

STORT SPENN: - En leder må være fleksibel og opptre i ulike roller, sier Frode Moen. Foto: NTNU
STORT SPENN: - En leder må være fleksibel og opptre i ulike roller, sier Frode Moen. Foto: NTNU Vis mer

En annen del av dette forholdet innad i en spillergruppe som skal prestere, er hva som faktisk definerer trivsel. Her snakker Moen om at det er stor forskjell på individnivå. På hva som definerer trivsel.

- Noen er tilbøyelige til å søke det som kaller hedoniske følelser som lykke, glede og tilfredshet. Det vil si at man legge lista lavt. Dersom lista og kravene legges høyt, vil man ikke oppleve glede hele tiden, men heller ubehag fordi du blir stil overfor et høyt resultatkrav. Da oppstår det helt andre følelser, sier Moen.

På den andre siden vil man finne de som trives i ekstremt krevende situasjoner.

- Det er andre typer mennesker. De søker interesse, engasjement og utvikling. De legger lista høyt, og liker deler av ubehaget de møter på veien. De tar det som en utfordring, sier Moe.

- For å si det sånn - det er ikke lykke Northug kjenner på i de verste bakkene på femmila.