PASSE TAUS IDRETTSMINISTER: Linda Hofstad Helleland er skuffet over IOCs tiltak mot Russland. At de dels er strengere enn kravene vi stiller til oss selv, vil hun ikke snakke om. FOTO:: Vidar Ruud / NTB scanpix.
PASSE TAUS IDRETTSMINISTER: Linda Hofstad Helleland er skuffet over IOCs tiltak mot Russland. At de dels er strengere enn kravene vi stiller til oss selv, vil hun ikke snakke om. FOTO:: Vidar Ruud / NTB scanpix.Vis mer

Hun fordømmer gjerne Russlands doping. Vil ikke snakke om vår egen

Selvsagt har  Norge også ansvar for denne opprydningen.

DET er lett å se den grunnleggende feigheten som ligger bak avgjørelsen til den internasjonale olympiske komite (IOC) om å utsette en samlet utestengelse av russisk idrett i Rio-OL. Lederskapet i IOC har de siste tiårene vanligvis vært mer opptatt av å ta vare på sin blomstrende sportsbutikk, enn å utfordre de mektigste på den slemme siden av dopingkampen.

I så måte er beslutningen om å la den enkelte idrett på nytt teste sine egne av Putins utvalge olympiske kadre, både feig og skuffende.

For etter McLarens knusende rapport om hvordan Russland skaffer seg OL-medaljer, burde det ikke vært noen tvil:

  • Om ikke avsløringen av dette russiske statlige svindelsystemet er nok til å holde nasjoner unna, hva skal da et land levere av politisk faenskap for å ha jukset for mye til å få konkurrere i OL?

Det svaret fikk ikke sinte vestlige idrettsledere av IOC-ledelsen i går, men de fikk en utfordring om å passe på seg selv.

Og den er ganske snedig.

EN ting er det intrikate nettet IOC spenner opp for å fange russere på vei til Rio i løpet av de to neste ukene før OL-starten der:

  • De russerne som vil være med, må gjøre mye mer enn å overbevise sitt eget internasjonale særforbund om at de er rene.

I praksis betyr det at det enkelte særforbundet blir tvunget til å gå igjennom den individuelle dopinghistorien til hver russisk OL-deltaker og samholde disse opplysningene med de mer enn 500 positive dopingtestene som allerede finnes i det kompromiterende materialet til McLaren-kommisjonen. Slik blir det mer kraft i antidopingarbeidet innen de ulike idrettene.

De få russerne som slipper gjennom denne første testen, må så forplikte seg til å følge et individuelt internasjonalt regime for dopingtesting. Først da kan IOC gi klarsignal for OL-start, men dette kan bare skje med et tydelig unntak:

  • Ingen russer som tidligere er blitt dømt for doping, får nå reise til Rio.

Da begynner IOCs krav å bli ganske strenge likevel.

Og i overkant snedige for noen av de vestlige landene som med rette fordømmer russisk svindel.

TA Norge for eksempel. Kulturminister Linda Hofstad Helleland sendte etter IOC-styrets beslutning i går ettermiddag , kjapt ut en pressemelding om at hun var skuffet over reaksjonen til de olympiske lederne. Norges kulturminister hadde forventet seg noe tydeligere.

Nåja; en av IOCs helt krystallklare beslutninger var altså å kreve at Russland i hvert fall ikke får bli representert av en eneste dopingdømt utøver i Rio.

Og Norge? Joda, vi sender fortsatt vår ene.

Og hva synes kulturministeren om det?

Absolutt ingen ting.

TIL tross for at Dagbladet for flere uker siden spurte Helleland om en kommentar til Norges egen dopingbefengte OL-tropp, har hun ikke ønsket å mene noe om den problemstillingen.

- Kulturministeren kommenterer ikke enkeltutøvere, svarte departementet oss.

Det er også en snedig måte å komme seg unna et spørsmål som selvsagt omfatter mye mer enn en enkelt dømt kappgjenger. Dette gjelder det norske offisielle synet på det å la dopingdømte med de lange, tunge EPO-dommene få konkurrere som vanlig igjen etter soning.

Det hjalp ikke at vi gjentok vår henvendelse til kulturministeren umiddelbart etter at McLaren-rapporten ble lagt fram sist mandag:

  • . Da var det åpenbart for alle at nettopp spørsmålet om hvorvidt tidligere dopingdømte skulle få lov til å være med i OL, kom til å bli en svært aktuell internasjonal idrettspolitisk problemstilling .

Kulturminister Linda Hofstad Helleland svarte ikke. Hun sendte heller ut en bekymringsmelding om russisk idrett. Kanskje fordi en mening om norsk etikk ikke garanterer noen politisk gevist. Den angår jo først og fremst de krav vi stiller til oss selv.......

Da er det mer bekvemt å stille krav til andre. Det er jo derfor IOC nå krever at også hver enkelt idrettsgren må dømme sine egne

Det skulle egentlig bare mangle. Gårsdagens vedtak om å la alle de 28 internasjonale særforbundene se nærmere på hver eneste OL-aktuelle russer, vil nok skape kaos rundt uttakene fram til start i Rio om to uker. Men det plasserer i hvert fall ansvar der ansvar skal plasseres:

  • Hos de idrettslederne som på alle mulige nivåer godtar at svindlerne fortsatt får lov til å konkurrere med de rene.