Syk skinasjon

Hun fortalte alt

Dagbladets avsløringer av slankepress og seinskader i norsk idrett, er fortellingen om en mannsdominert skisport. Mektige menn som ikke så og unge kvinnelige utøvere som ikke snakket. Men hvorfor går det ikke bedre nå?

EN SOM BRØT TAUSHETEN: Vibeke Skofterud var en viktig stemme i kampen mot den usunne toppidretten. Dagbladets avsløringer av seinskader etter spisevegring viser hvor avgjørende det er at vi tør å konfrontere det vonde underveis. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
EN SOM BRØT TAUSHETEN: Vibeke Skofterud var en viktig stemme i kampen mot den usunne toppidretten. Dagbladets avsløringer av seinskader etter spisevegring viser hvor avgjørende det er at vi tør å konfrontere det vonde underveis. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

NOEN år før langrennsjenta Vibeke Skofterud så tragisk omkom i en ulykke på vannscooter, fortalte hun enda en gang åpent om hvor tøff hverdagen kunne være som en jaget skihelt:

- Jeg slo igjennom i 2001, fikk overskrifter som «langrennsverden har fått en ny popstjerne», «uredde Vibeke», «nytt stjerneskudd», osv. Det stemte ganske bra, helt til jeg ikke klarte å innfri verken mine egne eller andres forventninger, skrev hun på den åpne bloggen sin, og holdt som vanlig lite tilbake mens hun jaget seg selv:

- Paradoksalt nok var det når jeg hadde det som verst at jeg presterte best, fortsatte Vibeke, og forklarte:

- Jeg liker å sette press på meg selv, og det er nok årsaken til akkurat det. Jeg spiste for lite over tid, og jeg spiste for mye, jeg kastet opp, og jeg trente på natten for å forbrenne.

- Alt endte med en personlighetsforstyrrelse fordi jeg ikke klarte å se hvem jeg helt var. Jeg så kanskje ikke helt min verdi som menneske, skrev hun til seg selv og alle andre.

Og stort mer nådeløst kan du ikke skrive om det å være en av Norges mest populære sportshelter.

MINNET om denne åpne dagboka kommer fram igjen nå som Dagbladet ser bak fasaden til de skiløperne som er blitt de mest folkekjære i norsk Idrett. Når det gjelder lese -og seertall på sport, overgår ikke noe den stabilt høye interessen for langrennsjentene.

Det har ikke alltid vært sånn. Det virkelige gjennombruddet kom for førti år siden under ski-VM i Oslo 1982 med jenter som var så godt trent at de kunne konkurrere jevnt med mer eller mindre dopete finner og russere.

Seinere har denne norske treningskulturen vært så sportslig sterk at den til slutt utkonkurrerte alt og alle i sporet- Men all denne fantastiske treninga hadde sin pris. Underveis ble vi også en sykere skinasjon.

DET er den menneskelige kostnaden som Dagbladets undersøkende journalistikk vitner om. Nå blir de stygge historiene om slankepress og seinskadene fra denne første gullalderen for norsk kvinnelangrenn dokumentert. Både gjennom medisinske undersøkelser av beinskjørhet og de enkelte personlige fortellingene om korte skikarrierer som ble til en langvarig kamp mot spiseforstyrrelser.

Disse individuelle historiene er ulike. Med en så sammensatt helseutfordring og sykdom som det med et ugreit forhold til mat og trening, kan en troverdig framstilling knapt bli annerledes.

Den store fortellingen er likevel den om en norsk toppidrett der tilnærmet all reell og symbolsk makt både i og utenfor sporet var forbeholdt menn. Sånn ble det norsk suksess i langrenn med en ny generasjon skijenter fra starten skapt i guttas drømmebilde.

HISTORISK går det an å ha noen ettertanker om det. Seint 1970-tall og tidlig 80 tall var jo ellers samfunnet tilsynelatende preget av kvinnefrigjøring med et mer naturlig forhold til kropp enn i dag. Maktforholdene i og utenfor toppidretten lå likevel etter.

Det innser 1980-tallets trenerguru Dag Kaas og de andre skiprofilene fra dengang som uten nok medisinsk forståelse, men det store oppgjøret med deler av fortidas tenkning kommer først nå med dokumentasjonen og de vonde beskrivelsene i denne reportasjeserien.

Nå som datidas trenere altså er blitt nødt til å høre hva deres manglende forståelse kunne medvirke til.

FOR denne suksessrike norske treninga ble systematisert på en måte som også forsterket mange av utøvernes kroppsforakt. Det kan kanskje ikke ende annerledes i et sportsmiljø som ble så fartsblinde at under en hyggekveld hadde et eget bord for de jentene som visstnok ikke hadde godt av å spise kake.

Denne historien fra en samling for de beste unge norske skitalentene der noen utvalgte jenter ble satt på et bord lengst vekk fra kakefatet fordi de skulle unngå søtsaker, er blant de tristeste som er fortalt fra norsk idrett:

Og disse fortellingene om menn med for mye makt er mange:

- Jeg følte meg som verdens dårligste og mest mislykkete skiløper noensinne, Jeg la all skyld på meg selv. Men jeg var jo faktisk juniorverdensmester, sier en av de fortvilte stemmene i de vitnesbyrdene om et skimiljø i ubalanse som Dagbladet nå publiserer.

AVMAKTEN og spiseproblemene ble for noen totalt ødeleggende, uten at all denne personlige lidelsen over tid endret sporten. Det er bare et par år siden Vibeke Skofterud selv snakket om det skjeve maktforholdet:

- Jeg savnet en dame i teamet for å skape litt balanse. De kan fange opp litt ekstra ting. De ser andre ting enn menn, sa hun og var av opptatt av å ta de enkle grepene for å rette opp skjevheten.

For det finnes ikke noe dokumentasjon som forteller at situasjonen i norsk langrenn i dag er bedre enn den på 1980-tallet:

Samtidig er det ingen grunn til å tro at dette er et særnorsk problem. Det vi aner i dagens kø av internasjonale skistjerner med treningsforbud og helseavbrekk, er at langrenn som ekstreme utholdenhetsidretter flest kommer med fysiske krav som gjør at utøverne fortsatt balanserer på grensen mellom det som gir suksess og det som er sykt.

Det er bare noen uker siden den kjente svenske skilegen Per "Piggen" Andersson slo alarm i Aftonbladet:

- Dette er vår største utfordring i utholdenhetsidrettene. Spesielt blant jenter. Der er det en taushetskultur, mente han.

DET var vel derfor Vibeke Skofterud fortsatte å skrive og snakke om hvordan det var bak fasaden for en som uansett sportslig suksess ikke klarte å godta seg selv.

- Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bestemt meg. Akkurat som om jeg glemmer. Det er jo det jeg gjør hver gang jeg har sprekt. Glemmer hvor vondt det er, og hvor mye jeg hater meg selv. Jeg gjør virkelig det, er ikke i stand til å elske meg selv, det kan ta en stund til, stod det i den dagboka hun delte med alle.

DET tok enda en stund for Vibeke Skofterud. Men det ble bedre. Tida før ulykken sommeren 2018 var full av fine drømmer og nære venner.

Kanskje fordi hun var så levende åpen, og våget å snakke om det mest personlige og vanskelige. Hvordan vi kan godta oss selv. Og slippe å leve på andres premisser.

Altså slik som hoppstjernen Maren Lundby forleden sa et klart nei til å pine seg mer ned i vekt fordi hun ikke ville akseptere at toppidretten overskygget alt.

Og ville bestemme over sitt eget liv.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer