KNUST: Sterke følelser på gårsdagens pressekonferanse rett etter at dommen på 18 måneder var blitt kjent. Men hvorfor gjøre narr av følelsene? FOTO: John T. Pedersen / Dagbladet
KNUST: Sterke følelser på gårsdagens pressekonferanse rett etter at dommen på 18 måneder var blitt kjent. Men hvorfor gjøre narr av følelsene? FOTO: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Saken mot Therese Johaug

Hun lurte ingen: Hvorfor gjør dommerne likevel narr av Thereses følelser?

Misforstått sarkasme mot de utøverne idretten bør beskytte.

OM du nesten et døgn etter dommen mot Therese Johaug fortsatt har overskudd til å lære litt om idrettsjussens vanskelige verden, er det bare å bruke denne lenken. Domsbegrunnelsene i CAS inneholder som regel grundige argumenter og gir innblikk i ulike kulturers tenkning om hva som er rett og galt i de idrettene som samler hele verden.

Her er begrunnelsen for å gi Johaug 18 måneders utestengelse ikke noe unntak. Du ledes pedagogisk gjennom saken fram til det to av tre dommere ser på som en passende straff for å ha gjort den tabben å ikke lese dopadvarselen hverken på esken eller tuben til en leppesalve.

Det skjer samtidig som hele dommerpanelet på side 30 i dommen understreker at det i denne saken ikke er noen som helst grunn til å tvile på at Therese Johaug snakker sant. Dette er hverken bevisst svindel eller et forsøk på å få en fordel i langrennssporet.

Desto rarere at idrettens høyeste dommere likevel føler at de må gjøre narr av henne.

DET skjer i gjennomgangen nettopp av Thereses forklaring om hvordan hun var så fortvilet over munnsåret at hun der og da på treningssamlingen nede i Italia kvittet seg med esken uten å få med seg dopmerket, og så brukte salven uten å finlese på tuben hvilke stoffer den inneholdt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er en språklig utsøkt utdriting; så drepende ord for ord at du nesten ser hvordan hoveddommeren (?) med sin britiske yrkeserfaring og patriarkalske selvbevissthet har kost seg med sin egen fortreffelighet.

Hør bare hvordan han avfeier den norske ungjentas hverdagslige fortvilelse over en sprukket leppe:

- Det framkom intet bevis som indikerer at Ms. Johaugs mentale evne var så svekket at dette i seg selv forhindret henne fra å ivareta hennes grunnleggende ansvar.

Begrepet "ansvar" refererer til den tydelige juridiske forpliktelsen enhver utøver har for å forsikre seg om at hun/han ikke på noen måte får et forbudt stoff inn i kroppen. Dette er pilaren i dommen.

Men også pilarer som skal verne hele den organiserte idretten, råtner om ikke rettferdighetens voktere bryr seg litt mer om de menneskene de dømmer.

- JEG ER KNUST: I dag falt CAS-dommen, og Johaug blir utestengt i 18 måneder, og mister dermed OL. Video: NTB Scanpix Vis mer

I GÅR var mange utenlandske kommentatorer opptatt av at også vakre norske kvinner må dømmes som alle andre. Den såkalte «idrettsprinsessen» har irritert; hun skal såvisst ikke få noen særbehandling. Dette er et viktig punkt i CAS sin avgjørelse om å holde Johaug unna OL; heldigvis uten henvisning til hvor pen hun er.

Det CAS-dommerne derimot henviser til, er Therese Johaugs opplagte uskyld i det å svindle både oss og idretten sin. Denne dommen slår fast at hun aldri har hatt noen intensjon om å jukse; slik flere lignende straffer pålegges utøvere idretten egentlig er helt trygge på. Altså nettopp de rene utøverne som regelverket ironisk nok er ment å beskytte.

Og det er der vi skal dra linjen tilbake til utdritingen.

FOR mens det går an å forstå at dommerne blir fristet til sarkasme for å bryte ned en utøver som de mener er en svindler, er det umulig å forstå hva de har å vinne på å gjøre det samme mot den utøveren de vet ikke har svindlet.

Her er vi i kjernen ved det juridiske utfordrende ved denne dommen. CAS sitt formål er å beskytte det regelverket som gjør det nærmest umulig for en utøver å dytte ansvaret for et dopingbrudd over på noen andre enn seg selv. Det er en god grunn, men bare når denne beskyttelsen blir brukt i forhold til utøveren i den enkelte sak. At straffelengden tar hensyn til at dette er en helt ren utøver.

Når det gjelder Therese Johaug har CAS-dommerne samlet altså understreket at hun aldri har svindlet. Denne totale frikjennelsen fra det størst tenkelige tiltalepunktet burde vært nok til å dempe arrogansen og redusert straffelengden.

DET siste var sannsynligvis årsaken til at det ble en dissens (se side 33, punkt 231 i dommen) nettopp på avgjørelsen om å gi Johaug 18 måneders utestengelse. En slik uenighet har vært ganske uvanlig i CAS-dommer, men behøver ikke forbli det.

Både ledelsen i Verdens Antidopingbyrå (WADA) og dommerne må utfordres for å få gjennomført en større strafferettslig forskjell på bevisst svindel og ubevisst regelbrudd begått av utøvere som idretten selv stoler på.

Her har norske idrettsledere en mulighet til å bruke Linda Hofstad Hellelands maktposisjon som nestleder i WADA, og hun som kulturminister en sjanse til å bygge både en renest mulig hjemlig idrett og en mer rettferdig internasjonal rettspraksis.

I mellomtida kan flere enn dommerne spare seg spydighetene mot de dømte som aldri har lurt noen.

- VELDIG URETTFERDIG: Marit Bjørgen om Therese Johaugs utestengelse i 18 måneder. Video: NTB Scanpix Vis mer