Demokratiet blir truet i det frivillige Norge

Hun mister makt etter skandalen

Idrettspresident Berit Kjøll spilte ingen rolle i dramaet rundt Magnus Carlsens skandaløse kjøp av stemmer. Det er en trist grunn til det.

PRESSET AV EGEN VALGKAMP: Idrettspresident Berit Kjøll ble aldri sentral i dramaet rundt sjakkens sponsoravtale. På grunn av debatten rundt hennes egen valgkamp hadde Kjøll spilt seg selv ut over sidelinja. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
PRESSET AV EGEN VALGKAMP: Idrettspresident Berit Kjøll ble aldri sentral i dramaet rundt sjakkens sponsoravtale. På grunn av debatten rundt hennes egen valgkamp hadde Kjøll spilt seg selv ut over sidelinja. Foto: Geir Olsen / NTB scanpixVis mer

FORSØKET på å kjøpe seg makt over norsk sjakk endte med total fiasko for verdensmester Magnus Carlsen. Sannsynligvis var det nettopp hans klønete oppkjøp av 1000 medlemmer til den private klubben Offerspill SK som fikk bevegelsen til å samle seg mot sin ellers svært populære verdensmester.

Nå går den interne debatten om hvordan det var mulig å mobilisere så raskt mot lobbyavtalen med det svenske spillselskapet Kindred fram mot avstemningen sist søndag, men ingen snakker om idrettspresident Berit Kjølls rolle.

Det er det dessverre heller ingen grunn til.

For hun har foreløpig spilt seg selv utover sidelinja i slike debatter.

DA den sjokkerende nyheten om Sjakkforbundets flørt med gamblingindustrien sprakk for et par uker siden, kom Kjøll selvsagt på banen. Sjefene for Norges Idrettsforbund har tradisjon for det. Sjelden er de så moralsk forarget som når det dreier seg om angrep på spillmonopolet til Norsk Tipping.

Slik forargelse på vegne av dem som til daglig betaler for en del av moroa i norsk idrett, bør alltid sjekkes nøye. Det norske spillmonopolet er fortsatt ikke noen hellig ordning, selv om systemet sikrer penger til fellesskapet i stedet for at de går rett i private lommer.

Det eneste som sosialpolitisk kan forsvare den nåværende organiseringen av spillmarkedet, er at monopolet sannsynligvis gjør minst skade. Slike spørsmål har sjelden idrettspresidenter faglig grunnlag for å svare mest troverdig på. Men de samme presidentene har lenge hatt opp mot to millioner frivillige i idrettsbevegelsen som gir kraft til kravet om at vi alle i dette spørsmålet har plikt til å vise sosial samvittighet.

Den kraften mangler Berit Kjøll.

Hun har mistet den innflytelsen og makten som vervet som president i Norges største frivillige bevegelse burde ha gitt henne.

DET skyldes selvsagt ingen personlige heftelser. Det er ikke som person Kjøll verken før eller nå kommer til kort.

Problemet er hvordan hun har kommet seg i posisjon. Rent konkret at hun på samme vis som spillerne bak den havarerte sponsoravtalen med svenske Kindred, stolte mer på innleide PR-agenter enn den demokratiske prosessen som ligger til grunn for alle norske medlemsorganisasjoner.

Da blir det vrient noen uker seinere å snakke høyt om underskuddet på demokrati i en sjakkbevegelse på vei til å bli en lobbyorganisasjon for utenlandsk bettingindustri.

I STRIDEN om den svenske spillgiganten Kindreds tvilsomme tilbud til sjakken på 50 millioner kroner, viste nettopp dette demokratiske underskuddet seg å være en kapital feilvurdering. Carlsens medlemskjøp og sjakkstyrets lange, hemmelige prosess med svenskene, slo tilbake på dem selv.

Da det endelig ble en åpen avstemning, feide det store flertallet på sjakktinget vekk sponsoravtalen og alle dens fristelser fordi de ville sikre at sjakken forble et frivillig, upolitisk sosialt arbeid. For dette dreide seg ikke om spillmonopolet slik ja-sida ønsket å forklare saken. Det var sjela i norsk sjakk og norsk frivillighet som ikke var til salgs for penger.

PROBLEMET for idretten er at åpenheten der ikke kom før valget.

Først etter at Berit Kjøll var valgt til ny idrettspresident, fikk det store flertallet av dem som valgte henne vite om bruken av PR-byrå, IOC-representant og bestilt avisinnlegg fra storsponsor OBOS.

I etterkant er det ingen tvil om at dette var hemmeligheter som gjorde at hun ikke hadde blitt valgt. NRKs spørreundersøkelse blant tingdelegatene bekrefter det utfallet av presidentvalget.

Likevel er ikke poenget å presse gjennom omvalg på et nytt ekstraordinært idrettsting. Det avgjørende er å ta tak i de prinsipielle problemene bak dette presidentvalget, og på den måten sørge for at det skjulte som skjedde ikke får lov til å ødelegge det framtidige demokratiet i bevegelsen.

FOR nå er det nettopp ødeleggelse vi ser. Magnus Carlsen fikk kjøpe sin stemmer inn mot Sjakktinget uten at idrettspresidenten stod på barrikadene. I det PR-spillet ville jo hennes egne valgutfordringer blitt for synlige.

Dette fraværet av en tydelig stemme fra idretten er oppsiktsvekkende. Det er ikke mange år siden sjakken var nær ved å bli medlem i bevegelsen, og nå er praten om sammenslåing i gang igjen. Referansene til idretten var jo gjennomgående fra både ja- og nei-sida på tinget sist søndag.

UANSETT må de som venter på troverdig støtte fra idrettsbevegelsen, holde ut til november. Først da er utvalget som gransker valgprosessen i Idrettsforbundet ferdig med rapporten sin.

Medlemmene av dette utvalget kan med fordel ta seg en prat med flere fra det nei-flertallet som likevel sikret troverdigheten til norsk sjakk. Både om hjelpen fra idretten som aldri riktig kom da det røynet på som verst, og om hvor komplisert frivilligheten blir når pengemakt og sponsorer slippes løs på dem som helst bare vil jobbe etter hjertet .

For nå haster det å få en oppklaring, slik at det alle steder blir slutt på dette udemokratiske bakspillet.