Maren Lundby mister OL

Hun redder sporten

En uventet treningseffekt gjorde at Maren Lundby må droppe OL for å ta vare på seg selv. Men mest tar hun vare på hoppsporten og all annen norsk toppidrett.

EKSTREMT MODIG GJORT: I går leverte olympiamester Maren Lundby sin beste prestasjon. Det å være så åpen om egne problemer gir hoppsporten en ny mulighet til å hjelpe seg selv. FOTO:. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
EKSTREMT MODIG GJORT: I går leverte olympiamester Maren Lundby sin beste prestasjon. Det å være så åpen om egne problemer gir hoppsporten en ny mulighet til å hjelpe seg selv. FOTO:. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DET er lett å bli rørt når olympiamester Maren Lundby dropper å forsvare gullmedaljen sin fordi hun ser at det vil koste for mye for resten av livet:

- Jeg tror det er et bra valg, og jeg gjør det for å ta vare på meg selv. For ikke å ta noen snarveier, sa hun i går til NRK.

Det forklarer det som folk flest har skjønt de siste åra; det er noe spesielt med Maren.

Hun er noe mer en enda en strøken norsk vinteridrettshelt som plukker med seg gull og heder i de gjeveste konkurransene verden rundt, slik skiløperne våre har gjort så lenge verden har konkurrert på ski.

Dramaet bak gårsdagens sjokkmelding viser på nytt denne personlige kvaliteten til tidenes beste norske skihopper.

ET skadet kne før sist sesong dro Maren Lundby inn i den vonde spiralen som endte med at hun til slutt ble tvunget til å ta hensyn til resten av livet sitt.

Da var det ingen tvil. Det skulle ikke være noen snarveier.

Dette var en klok, men blytung beslutning. I årevis har Maren organisert hver minste detalj i hverdagen sin rundt det å bli best mulig til å hoppe på ski. Nå mister hun i stedet et OL.

Men uansett hvor tungt det personlige tapet føles, veier hensynet til alle andre tyngre.

Den rett fram og ærlige fortellingen hennes om hvordan hun sliter med vekt, er nettopp fortalt til alle de alt for mange norske idrettstalentene som dessverre kjenner seg igjen i den.

Etter Marens sjokkmelding kan det ikke lenger være tabu å snakke om vekt i norsk toppidrett. Dette angår flere jenter og gutter enn de fleste av oss tør å tro.

I ET slikt perspektiv blir Marens ærlighet mye viktigere enn de medaljene hun og Norge kanskje går glipp av i Beijing-lekene. For en liten,sårbar norsk hoppgjeng er tapet av den aller beste stort. Men for norsk toppidrett er denne åpenheten noe av det flotteste som kunne ha hendt:

  • At en OL-mester sier nei til OL for ikke å miste seg selv, redder i beste fall sporten.

Vanligvis kommer slik ærlighet etterpå. Det er da de største utøverne i blant forteller om all smerten det daglige ekstreme treningsarbeidet påførte dem.

Maren Lundby snakker før det verste egentlig har hendt. Hun har ikke mistet seg selv; det var det nye treningsopplegget som kom ut av kontroll.

Hun vil bare ikke ta snarveier for å rette opp problemet.

DET var en ganske vanlig kneskade som startet problemene. I fjor høst tok Maren MR og fikk påvist en rift i kneet. Hun hadde uten å vite det utviklet såkalt «jumpers knee», en betennelsesaktig reaksjon i senefestene til kneskålen. Dette er en skade som ofte også rammer mosjonister, og er som navnet antyder knyttet til for mye hoppbasert trening i høyst ulike idrettsgrener.

Skaden gjorde det nødvendig med alternativ trening for å finne formen til VM. Hun klarte det tilsynelatende på strålende vis. Vant enda et gull i Oberstdorf, men pådro seg et alvorlig problem i forhold til det å oppnå ny suksess i idretten sin.

Den alternative trening utløste en mer varig vektøkning; en reaksjon kjent fra idretter som organiserer aktiviteten sin i vektklasser slik at utøverne ofte og hurtig må regulere sin egen tyngde.

RØRT: Sportskommentator i Dagbladet Esten O. Sæther kommenterer hendelsen rundt at Maren Lundby trekker seg fra OL. Video: Dagbladet TV. Programleder: Magnus Paus. Vis mer

NOEN uker etter VM-gullet alarmerte Maren hoppledelsen om de vedvarende vanskene med de nye treningsrutinene og egen vekt. Siden har de jobbet for henne ved hjelp av ernæringseksperter og leger for å løse problemet. Men etter hvert skjønte hun at dette ville koste for mye.

Egentlig var satsingen på det populære TV2-programmet "Skal vi danse?" et siste forsøk på å finne en alternativ trening som kroppen reagerte positivt på. Det var en kalkulert sjanse. Da den heller ikke gikk inn, skjønte både hun og hoppledelsen at det ble for dårlig tid fram mot OL.

Og rett tid til å si stopp.

SLIKE konkurransepauser kan begrunnes på mange måter. Hva utøverne velger, speiler selvsagt deres vanlige sosiale væremåte. For Maren Lundby som en gang startet den offentlige hoppkarrier sin med forsiktige, knappe setninger på TV-skjermen, var det etter all den langvarige oppmerksomheten som frontfigur for kvinnehopp egentlig ingen tvil.

Hun ville fortelle alt.

DET er uklokt å tre noen åpenhetskrav over hver enkelt idrettsstjerne. Slike helsespørsmål må få lov til å være et personlig valg. Men når noen velger å fronte åpenhet før skaden egentlig har skjedd, er det et sterkt bidrag til å ufarliggjøre det med vekt og toppidrett.

Over tid kan det ikke bare redde hoppsporten, men også all annen norsk vektrelatert toppidrett.

I FØRSTE omgang gjelder det for internasjonal hopp å se kritisk på seg selv. Helt siden skjelettbildet for drøyt tjue år siden av den 183 cm høye tyske stjerna Sven Hanewald i badebukse og 54 kilo, har det store idrettspublikummet skjønt at dette fort kan bli en idrett ute av balanse.

For en hoppsport med ambisjoner om å bli en stor TV-sport, kunne dette bildet også kommersielt blitt totalt ødeleggende. Derfor kom sporten fort med regler for mimimum kroppsmasseindeksen (BMI).

I STARTEN ble denne BMI-grensa satt til 20. Var du lettere, måtte du ha kortere ski som gir mindre bæreevne i lufta. Dengang var grensa for en hopper på 175 cm definert til en vekt på minimum 61,1250 kilo.

De som overholdt minimumsgrensa fikk ha ski som var 146 prosent lengre enn kombinasjonen av vekt og høyde. De som hadde BMI under 20, fikk skiene kuttet ifølge en tabell.

Seinere er dette justert ned og opp. For to år siden ble BMI-kravet høynet til 21, men den økningen har betydd lite. Flere har tynt egen naturlig vekt ved å kutte lengden på skiene sine. Det er en mulig snarvei fordi de nye hoppdressene gjør det lettere å komme langt uten å ha så lange ski.

ETTER Maren Lundbys åpenhet i går, er døra åpnet for hele hoppsporten til å gå inn i denne vanskelige tematikken igjen.

Dette er mer enn en sjokkmelding fra en norsk sportshelt. I hoppmiljøene verden over er Maren den store hopperen.

Den posisjonen gir tyngde til at flere våger å snakke åpent om det vanskeligste og mest personlige,

Det forteller hvor viktig det er med Marens ærlighet.

DA hun vant det VM-gullet i Oberstdorf sist vinter, skrev jeg en kommentar om hvor stor Maren Lundby egentlig har vært som idrettsutøver. Tittelen var «Å hoppe etter Maren», og speilet selvsagt legendarisk suverene skihopperen Bjørn Wirkola og det gamle norske munnhellet «Å hoppe etter Wirkola»; altså å gjøre en prestasjon som allerede er gjort så bra, at det blir tilnærmet umulig å lykkes for oss som kommer etterpå.

I dag har Maren dratt den prestasjonen mye lenger, men denne gangen avhenger suksessen av at så mange som mulig prøver likevel. Altså at de tør å hoppe etter Maren også utenfor hoppbakken.

For ingen redder sporten alene.

Det skjer bare om mange flere i og rundt norsk toppidrett klarer å være like åpne.

-

..............................................

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer