SEIER ETTER SEIER:  Marit Bjørgen har vunnet så mye at det er lett å miste verdien av hva som skjer. FOTO: Bjørn Langsem / DAGBLADET.
SEIER ETTER SEIER: Marit Bjørgen har vunnet så mye at det er lett å miste verdien av hva som skjer. FOTO: Bjørn Langsem / DAGBLADET.Vis mer

Hun som brøyter løypa

Det er nok egentlig en ny Grete Waitz vi ser.

DET er fort å se seg blind på Marit Bjørgens suksess de siste sesongene. Når de viktigste seirene og de største gullene kommer så tett, mister de etter hvert litt sin verdi. Det gjelder all stor idrett som repeteres;  den elleville jubelen blir over tid til høflig applaus og anerkjennende nikk. Jo; Bjørgen er stor, men hvor er de andre? Eller som Marit selv formulerte det forleden da det ble mumlet om at hun og resten av langrennsjentene var blitt for dominerende:

- Vi kan jo ikke begynne å trene mindre for å få flere opp.

Da er det bare å få øynene opp for det som er i ferd med å skje med Marit Bjørgen både som pioner i norsk kvinnelangrenn og som en ny rollemodell for hva det vil si å være jente og eliteutøver.

FOR dette er sportslig nybrottsarbeid. Bare noen år etter at Marit kjørte seg i senk med å trene for hardt og gjøre alle til lags, er hun tilbake i et treningsregime som er like omfattende, men som likevel fungerer.

Den avgjørende forskjellen er at hun selv forlengst har overtatt kontrollen både over doseringen og de enkelte dosene, og slik lært seg balansen mellom innholdet i øktene. Da er det ikke like helsefarlig å ligge på et timeantall som overgår de aller største navnene i langrennshistorien:

- Vi trener mer enn Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang gjorde, forklarte venninnen Therese Johaug da det norske jentelagets framgang kom som et tog for et par år siden og overrasket de fleste selv innenfor langrennsmiljøet.

Akkurat de timene kan kanskje telles på forskjellig måte, men fellesnevneren er kontroll. Like selvsagt som Vegard og Bjørn styrte karrierene sine ganske uavhengig av de gjennomgående flinke trenerne og lederne rundt seg, har Marit Bjørgen lært både seg selv og de yngre på laget at det gjelder å ta eget ansvar.

DET gjør ikke suksessen til kvinnetrener Egil Kristiansen mindre; å binde sammen et lag med voksende individualister er utfordrende nok. Men denne nye selvstendigheten setter Marit sine fire siste eventyrlige vintre i et annet lys:

•• Nå er hun pioner for en ny individuell kvinneidrett.

Der Grete Waitz for mer enn 30 år siden frontet jenters rett til å trene og konkurrere akkurat som de ville, er Marit blitt det nye symbolet på en sterk og trygg kvinneidrett.

NÅ  trenger hun knapt å flashe musklene i rå fotoserier for å få respekt selv hos de tøffeste gutta. I en tid der styrketrening er trenden for jenters mosjon, framstår Marits velmodulerte overarmer ganske så naturlige. Sterke jenter er jo akkurat det.

Kanskje er det akkurat denne selvfølgeligheten som imponerer mest. I hvert fall for oss langs sporet som har fått se forandringen fra Marits gjennombrudd på flinke gutters premisser i VM 2 005 til dagens helt egne gjennomføring av enda et bunnsolid mesterskap.

Denne endringen er neppe ment som noen politisk markering, men den fungerer dessto mer effektivt som det. Nå er Marit Bjørgen det beste bildet på et naturlig kjønnsnøytralt norsk samfunn slik mange av oss helst vil ha det.

 DAGENS TRENINGSTREND: Marit Bjørgen bruker mye tid på styrkerommet. Akkurat som resten av norske jenter.
Foto: Tormod Brenna
DAGENS TRENINGSTREND: Marit Bjørgen bruker mye tid på styrkerommet. Akkurat som resten av norske jenter. Foto: Tormod Brenna Vis mer