HAR SAGT IFRA: Tsjekkiske Gabriela Koukalova har slitt med alvorlig anoreksi gjennom flere år. Det har ikke hindret henne fra å jobbe hardt for en dopingfri skiskyting. Akkurat det bør være til ettertanke for flere i dette idrettsmiljøet i dag. FOTO: Martin Schutt/dpa.
HAR SAGT IFRA: Tsjekkiske Gabriela Koukalova har slitt med alvorlig anoreksi gjennom flere år. Det har ikke hindret henne fra å jobbe hardt for en dopingfri skiskyting. Akkurat det bør være til ettertanke for flere i dette idrettsmiljøet i dag. FOTO: Martin Schutt/dpa.Vis mer

Etterforskningen mot IBU-president Anders Besseberg

Hun var alvorlig syk, men sa fra. Trist at ingen av våre var like modige

På tide å velge side i dopingkampen før politiet banker på døra.

DA politiet raidet hovedkvarteret til det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) forleden, kunne den tsjekkiske skiskytterstjernen Gabriela Koukalova ha minnet oss om hva hun allerede hadde sagt. At det var for mye råttenskap i sporten hennes og at nettopp det krevde utøvere som ikke ville ta de mektigste sjefene i hånda før de sammen lovet å gjøre noe for å stoppe svindelen.

I stedet brukte Gabriela facebook-sida si etter denne politiaksjonen til å fortelle hvor syk og sliten hun har vært. 28-åringen har sloss mot anoreksi og bulemi, og beskriver alt dette vonde i en bok som kom ut hjemme i Tsjekkia i går. Også der er vinterstjernen fra dette gamle kultur -og idrettslandet helt åpen:

  • Hverdagene har vært røffe de siste årene.

De psykiske plagene har vært så tunge at hun nå legger opp. Men Gabriela har altså ikke mer selvmedlidenhet enn at hun midt i denne alvorlige sykdommen, har brukt det lille hun har hatt igjen av krefter til å stå opp mot de lederne hun ser ødelegger leken hun er så glad i.

Hva skal vi så kreve i kampen mot doping av de av våre egne stjerner som tilsynelatende ikke har noen andre bekymringer enn å fylle på standplass?

DET vet de bare selv. Men uansett må det være utfordrende for norske skiskyttere å se at norsk og østerriksk politi jager de internasjonale topplederne deres fordi det meste av denne sporten på en eller annen måte har sviktet i dopingkampen.

Det skjer bare et par uker siden samtlige norske løpere i motsetning til Gabriela Koukalova valgte å trosse anmodningen fra Verdens Antidopingbyrå (WADA) om å holde seg unna konkurranser i Russland. Den gang fortalte den beste av dem til Dagbladet at han ikke kunne så mye om disse sakene.

Da er det på tide å lære. Før politiet banker på nye dører. Eller sparker dem inn.

FOR denne dopingkampen er blitt alvor. Russiske Gregory Rodchenkov; den tidligere sjefen for antidopinglaboratoriet i Moskva som nå beskylder IBU for å ha lagt til rette for manipulering av blodpass, sitter under væpnet beskyttelse på hemmelig bosted i USA. En annen varsler som kom seg unna fra det russiske dopingsystemet, er åtte år seinere fortsatt under amerikansk vitnebeskyttelsese.

Det er denne andre varsleren; Vitaly Stepanova som la grunnlaget for den internasjonale politiinnsatsen som nå er i ferd med å snu dopingkampen i favør av de som vil konkurrere ærlig. Da han som ansatt i det russiske antidopingbyrået (RUSADA) kom til vinterlekene i Vancouver 2010, endte oppdraget med at han varslet om hvordan idretten i hjemlandet systematisk jukset.

Denne nye kunnskapen gjorde at WADA-ledelsen innså at en effektiv kontroll av alle nasjoner krevde mer enn de tradisjonelle blod -og urinprøvene. Disse tiltakene måtte forsterkes både gjennom egen etterretning og et tett samarbeid med nasjonalt og internasjonalt politi.

ÅTTE år seinere er det bygget opp et nettverk av slik taktisk etterforskning styrt av WADAs såkalte «I&I-avdeling (Intelligence and Investigations). Seinest for et par uker siden var etterforskerne fra Antidoping Norge på et koordineringsmøte i Finland. De ledende sportsnasjonene som USA, Storbritania og Frankrike har også store avdelinger med etterforskere; et system som dessuten er innført i friiidretten og gjennom arbeidet med den uavhengige kontrollen av sykkelsporten.

Disse sportsbaserte gruppene samarbeider igjen med Interpol og Europol i et system som gjerne koordineres gjennom WADAs I&I-avdeling.

DETTE er tilsynelatende bakgrunnen for aksjonene i Norge og Østerrike denne uka der østerriksk politi etterforsker IBU-president Anders Besseberg og hans generalsekretær Nicole Resch på grunnlag av et bredt materiale oversendt fra WADA.

Her er det altså flere opplysninger om uregelmessigheter i IBUs dopingkontroll enn de direkte anklagene som er reist av Grigory Rodchenkov gjennom det NRK-intervjuet som ble vist på Dagsrevyen i går kveld. I natt meldte NRK at etterforskningen dreier seg om 65 ulike russiske tilfeller der IBU eventuelt har gjort noe sivilrettslig ulovlig. Det i seg selv øker alvoret i saken mot Besseberg som ifølge Aftenposten «ikke føler at han har gjort noe galt».

RENT juridisk har han nødvendigvis heller ikke det. Dette er en nylig innledet etterforskning, og såvisst ingen dom.

Samtidig er disse politiraidene i seg selv fellende når det gjelder den mistanken som har bygget seg opp mot dopingkontrollen som har foregått i regi av IBU:

  • Det er liten tillit igjen i de vestlige nasjonene til Bessebergs regime i sporten.

Allerede i beslutningen om å arrangere verdenscupfinalen i Russland sprakk skiskytterfamilien i to. Canada, USA, Storbritania, Tsjekkia og Ukraina valgte å boikotte, Den norske ledelsen forsøkte lenge å få med Tyskland og Frankrike på det samme, men ga etter hvert dessverre etter for presset fra egne løpere som mest av alt ønsket å konkurrere.

Akkurat som NRK; som nå driver glimrende nyhetsjournalistikk på denne skandalen, i forkant av den omstridte konkurransen i Russland ikke engang vurderte å bruke den store TV-makten sin til å presse fram en renere skiskyting for de norske seerne. I stedet overførte NRK disse rennene fra Tjumen midt i de internasjonale protestene som om ingen ting hadde hendt.

For skiskyting har i tiår vært statskanalens spesielle sportsbaby. Da gjaldt det å ikke stille for mange kritiske spørsmål mens NRK melket rettighetene..

Nå er det meste forandret. Etter disse politiaksjonene gjelder det mest av alt å redde en sport det er mulig å konkurrere i.

I NATT har de store internasjonale mediene brettet ut den skandalen Anders Besseberg har ledet sporten sin inn i. På den bakgrunn er det forunderlig at han de siste ukene har forsøkt å få Ole Einar Bjørndalen til å overta presidentvervet sitt. De to er gamle yrkeskamerater. Det gjør dette enda vanskeligere å forstå.

For vil virkelig han som har har brukt mesteparten av livet sitt til å bygge opp skiskyting til et kjært underholdningsprodukt, at sportens største legende skal arve en idrett som er blitt så råtten at politiet bestemmer seg for å raide hovedkvarteret?

I så fall burde langt flere vært like tydelige som modige Gabriela Koukalova i sprotesten mot det snart fallerte 25 år lange Besseberg-regimet i internasjonal skiskyting.