<strong>BILDET FORTELLER ALT:</strong> Østerrike har scoret mål på et norsk lag uten mål, mening og fasong. Tungsinnet ligger tjukt utapå Sander Berge (tv), Rune Almenning Jarstein, Kristoffer Ajer og Mathias Norrmann. Og dette var bare 1-0. Det skulle bli verre. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
BILDET FORTELLER ALT: Østerrike har scoret mål på et norsk lag uten mål, mening og fasong. Tungsinnet ligger tjukt utapå Sander Berge (tv), Rune Almenning Jarstein, Kristoffer Ajer og Mathias Norrmann. Og dette var bare 1-0. Det skulle bli verre. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Norge i krise

Hur i helvete kunne det bli så här?

Når du bruker natta til å sove på en kamp som den mot Østerrike er det en ting som skjer. Det blir verre.

Publisert

ULLEVAAL (Dagbladet): Lars Lagerbäck trodde ikke det han så mot Østerrike. Det gjorde ikke vi heller. Så dårlig var den første timen.

Da Norge skulle ta nye steg traff laget et synkehull og fant en ny bunn.

Etter tre år med strukturell og defensiv hjernevask var det om mulig enda mer sjokkerende enn 0–6 for Tyskland.

HUR I HELVETE kunne det bli så här? Hva skjedde da Norge skulle bygge videre på det som var positivt 2019. Lars Lagerbäck har ikke noe overbevisende svar, men han sier han tror det var mentalt.

At Norge overvurderte seg selv på bakgrunn av gode opplevelser.

At vi trodde vi var bedre enn det vi er.

DA NORGE BLE rundjult av Tyskland tilbake i 2017 var laget fem kamper gammelt under Lars Lagerbäck. Vi hadde ikke store forventninger. Vi hadde i hvert fall ikke selvtillit. Det var regjerende verdensmester mot et lag på ustøe bein, et lag som ikke har vært i sluttspill siden år 2000.

Likevel var nedturen som et slag i trynet.

FREDAG VAR VI forventningsfulle og dro til Ullevaal med tro på at Norge hadde tatt de stegene Lars Lagerbäck snakker om, og som flere av resultatene kunne tyde på.

Min teori er motsatt, at vi har sett oss blinde på det som har vært bra.

1) Vi har feiret seirer i treningskamper mot Australia (H), Albania (B), Island (H) og Panama (B), for ikke å snakke om kvalifiseringskampene vi har vunnet mot selvfølgeligheter som San Marino (209 på FIFA-rankingen), Malta (184) og Færøyene (110) og Kypros (95).

2) Vi har fortrengt elendigheten mot Nord-Irland (B), Tyskland (B), treningskampene mot Makedonia (B) og Slovakia (B), det faktiske innholdet av kampen mot Spania (B), at vi sovnet mot Bulgaria (B), for ikke å snakke om kollapsene mot Sverige (H) og Romania (H), pluss nestenulykken mot Færøyene i Torshavn.

Konsekvensen av det, måten vi har valgt å evaluere 21 av de 29 kampene vi hadde spilt før Østerrike - der min påstand vil være at vi har lurt oss selv til å tro at vi er bedre enn kampenes innhold faktisk tilsier - gjorde denne fredagskvelden så brutal.

Derfor er Oslo 4. september 2020 mye verre for norsk landslagsfotball enn Stuttgart 4. september 2017.

Realitetssjekker kan være smertefulle.

HVA DET GJØR med Norge inn mot den første av eventuelt to kamper over alle kamper denne høsten, playoffkampen mot Serbia på Ullevaal eller nøytral bane, er umulig å si. Etter 0–6 mot Tyskland var vi så heldige å ha San Marino som en motstander å hevne oss på (8-0).

Denne gangen skal vi dit det første synkehullet åpnet seg post Per-Mathias Høgmo, til Belfast, Nord-Irland.

LARS LAGERBÄCK FØLGER selvfølgelig manuskriptet til en landslagstreners stillingsinstruks og sier han tror det ikke vil påvirke noe som helst. Det er jobben hans. Samtidig tar han på seg skylda for at han ikke rustet spillerne mot den mentale faren det er å overvurdere seg selv. Men etter å ha sovet på det og sett de første 66 minuttene mot Østerrike om igjen, er det vanskelig å sette to streker under den spådommen.

Norge var ikke bare dårlige fredag kveld, vi har kaotisk svake.

Som om 291 dager uten landslagsfotball hadde visket bort alt Lars Lagerbäck har terpet og repetert.

Og Serbia, 29 på FIFA-rankingen, har ballspillere med ferdigheter som kan plage oss like mye som Østerrike (26).

Er det noe serberne virkelig kan og liker, så er det å trille ball og kontrollere fotballkamper.

OM NOE ER det tydelighet i et godt strukturert og balansert lag som har gitt Lars Lagerbäcks Norge resultatene laget dytter foran seg. Vi har ikke vært veldig gode selv om laget i perioder har vist potensial på noe som kan bli det. Ser du på tabellen fra den siste EM-kvalifiseringen er den akkurat som den forrige.

Men vi er blitt bedre siden 2016, eller for å være helt presis, vi trodde vi var bedre fram til Østerrike kom og satt på alarmklokkene.

Nå reiser vi til Belfast med den samme dårlige følelsen vi hadde da vi dro derfra for tre og et halvt år siden.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer