Hurra for den uskyldige snømann

Lars Berger tok et gull han bare skal være stolt av. Esten O. Sæther kommenterer.

DET ER ikke flaut å vinne i Lotto, selv om det nesten var sånn Lars Berger følte det da han startet seiersintervjuene i målområdet en liten halvtime før medaljefordelingen var klar.

- Jeg kjenner meg som en lottomillionær, sa Lars, men når han etter hvert får kjent skikkelig på den følelsen blir den bare bedre og bedre.

Dagens nummer er ikke 55 fra startlista, men derimot 1 fra resultatlista.

For tross alt snakker vi om en kar som ikke kommer fra Verdal, men fra Dombås, og dessuten har vært ute i noen snøtimer før.

Slik ble det gull til den uskyldige snømann.

OG EGENTLIG mye mer enn det. Lars Berger gikk en flott 15km.

Hvor flott får vi aldri svar på, men det finnes større sportspørsmål å gruble på.

Da favorittene fra seedet gruppe ble klokket inn på første mellomtid etter 2 kilometer, så løpet riktignok ut som en parodi med hele gjengen mellom femten og femti sekunder etter Lars.

Hurra for den uskyldige snømann

Så sluttet det å snø, og det ble bare noen få løpere med tidlige startnummere igjen i teten.

I det selskapet var Berger helt suveren.

DET VAR omtrent så god mange trodde han skulle bli etter gjennombruddet som langrennsløper for et par år siden. Lars Berger var utpekt som den nye Thomas Alsgaard med et så tungt trøkk i skyvet at han kunne gå fort med elegant, lav frekvens.

Flere vintere med sykdom stoppet framgangen. I vinter har han gjennomgående vært svakere enn skiskyttermakker Ole Einar Bjørndalen i sporet, og småkneikene i skogen rundt Sapporo så ikke ut som noen typisk Berger-løype.

Men så begynte det å snø.

NORMALT SETT er det ingen fordel å gå ut på tidlig startnummer i snøvær. Det spesielle i dag var blandingen ute i sporet. Underlaget rett før start var ganske isete og nysnøen tørr og lett. Har du prøvd en sånn kombinasjon i løypa før, vet du hvor fort det skrubber.

Lars Berger fikk gå seks, syv kilometer før gliden forsvant. Da hadde han prestert så bra at gullet var sikret.

DET HAR vært mange heldige vinnere både i Sapporo og langrenn før. Der polske Fortuna vant på et vindkast i hoppbakken under forrige VM i byen, gikk Berger 15km på 35 minutter og 50 sekunder. I tillegg ble halve distansen gjennomført under like vanskelige forhold som de beste konkurrentene hans, uten at de klarte å hente inn det tapte. Skjønt akkurat det satt nok mest i hodet.

GRUNN TIL JUBEL: Dagbladet.nos VM-kommentator Esten O. Sæther mener Lars Berger kan juble med god samvittighet. Foto: KOJI SASAHARA/AP/SCANPIX
GRUNN TIL JUBEL: Dagbladet.nos VM-kommentator Esten O. Sæther mener Lars Berger kan juble med god samvittighet. Foto: KOJI SASAHARA/AP/SCANPIX Vis mer

Distansen som kunne vært vunnet av femten, tjue løpere, ble avgjort på en snøbyge.

I løpet av den bygen forsvant vitsen med all terpingen til Ole Einar Bjørndalen samt alt det oppladete trøkket til Petter Northug. Av de andre nordmennene var det kun Frode Estil som fikk den konkurransen han skulle ha. For Frode var bare med for å trene til resten av mesterskapet.

LIKEVEL synes jeg bare synd Northug.

Dette skulle vært hans løp. Fin profil og perfekt oppladning for en unggutt som tilsynelatende har vokst på motgangen, og sist ble sett munter på en lokal hamburgerbar.

Jeg var ganske sikker på at det første voksne Petter-gullet skulle komme i dag.

I stedet tapte han ti sekunder ut av stadion og femten til bort mot første passering.

Så forsvant enda en sjanse, og sannsynligheten for en turboetappe i stafetten fredag økte om mulig noen hakk til.

Tre av tre i uflaks er en sjelden sterk VM-statistikk for en så tent løper.

Hurra for den uskyldige snømann

MEN ETTER litt tid er resultatlista den eneste statistikken som betyr noe i idrett.

Der står Lars Berger øverst, og det skal han bare være stolt av.

For hvem husker vel snøen fra i fjor?