Hurra for RBK-tapene!

RBK har havnet i røkla. Der blir trønderne en stund -- og godt er det.

Det er to måter å se RBKs vårknipe på:

  • Trønderne er blitt mye dårligere på et par uker.
  • Resten av lagene er blitt bedre i løpet av vinteren.

    Med stappfulle tribuner, 16. mai-fest over hele landet og et par fotballspiller vi knapt har hatt maken til, går det ikke an å velge det første triste alternativet.

    Det er framgangen hos motstanderne som gir den ellers litt for ettertenksomme RBK-trener Ola By Rise enda noen grunner til å gruble over fotballekens alvorlige konsekvenser.

    MANDAG VAR det Morten Gamst Pedersen og trøkket i Tromsø som sendte hele RBK-gjengen lutrygget sørover. Mot Molde var lysten og spillegleden tilbake, men Magne Hoseth alt for god

    På to kamper har RBK gått på to tap mot årets funn i norsk fotball. Egentlig er det til å bli i strålende humør av for alle andre enn dem med sesongkort på Lerkendal.

    NETTOPP PÅ Lerkendal var det det beste ved den norske landslagsframgangen som ble for bra for hjemmelaget. Magne Hoseths drivende ballføring ga tre gule kort.

    Titter du på navnene til de tre som måtte takle Hoseth bakfra for å stoppe ballferden, er det tre tegn på den endringen som er i ferd med å skje i norsk fotball:

  • Først Ørjan Berg som har styrt det som har vært å styre på suverene RBK.
  • Så Harald Brattbakk som før har fått konsentrere seg om å score RBK-målene.
  • Til slutt Vidar Riseth som ble kjøpt inn for å gi seriemesterne fart nok i midtforsvaret.

    Alle tre ble for treige mot Magne Hoseth med ball.

    SÅ VIL noen bli bekymret med tanke på at det er forsvarsjobbingen som sprekker mest hos RBK nå, og at 3 av 4 av disse spillerne også spiller for landslaget. Det også er bortkastet tristhet.

    Om Vidar Riseth, Christer Basma og Ståle Stensaas opptrer samtidig for Norge, blir det med større krav til disiplin enn Ola By Rise tilsynelatende krevde i går. Mot Molde kastet RBK seg hemningsløst på offensiven, og fikk svi for det.

    Kanskje den iboende trangen til å angripe blir en av lagets verste motstandere framover. De som ligger foran på tabellen er flinkere til å stå trygt defensivt til poengene er sikret.

    TETTRIOEN Tromsø, Odd og VIF er bra eksempler på det, selv om ingen av disse lagene spiller spesielt defensivt. De har imidlertid midtstoppere som sjelden går framover, og i hvert fall en sideback igjen.

    Defensivt imponerte VIF mest i denne runden. Bare i en timinutters periode tidlig i første omgang var laget rystet på Åråsen.

    Det er lite på en slik bane og mot en så tradisjonelt aggressiv motstander.

    Etter pause var forsvarsarbeidet strålende. Hjemmelaget skapte en eneste sjanse. Mest på grunn av egen uduglighet med ball, men også mye fordi VIF vant duellene på midtbanen.

    DEN EKSPLOSIVE kampen om Oslo-regionen viste forskjellen på de to rivalene:

  • LSK har for tida ikke noe alternativ til pumpingen av høye baller fordi bruken av den potensielle ballfordeleren Robert Koren ikke er systematisert. Det ble avgjørende da luftuhyret Magnus Powell gikk skadet ut. Da var kampen egentlig slutt.
  • VIF har ballspillere nok til å spille bra mot de fleste. I hvert fall så lenge stilen prioriterer ballhold langs bakken.

    Denne gangen var Ardian Gashi igjen på plass sentralt som en ekstra mann tett bak spissene. Det var et smart trekk mot et LSK-forsvar med mye teknisk trøbbel i nærområdet.

    VIF BLIR en reell utfordrer for RBK på Ullevaal onsdag. Igjen er det fornyelsen trønderne skal opp mot. Mye Ardian Gashi og litt Daniel Fredheim Holm. Begge vil gi akkurat de duellene langs bakken som et offensivt RBK-forsvar har tapt den siste uka.

    I tillegg stiller VIF med den selvtilliten som bare en borteseier på Åråsen gir.

    Det kan med andre ord bli flere artige RBK-tap før norsk klubbfotball minner om seg seg.

<B>NY SMELL:</B> Ardian Gashi er en bra grunn for at RBK-trøbbelet fortsetter mot VIF på Ullvaal onsdag.