TONER NED: Fabio Capello har forsøkt å nedtone betydningen av Englands møte med Tyskland i ettermiddag, det blir nok med forsøket.Foto: SCANPIX / AFP PHOTO / THOMAS COEX
TONER NED: Fabio Capello har forsøkt å nedtone betydningen av Englands møte med Tyskland i ettermiddag, det blir nok med forsøket.Foto: SCANPIX / AFP PHOTO / THOMAS COEXVis mer

Husk for all del historien

I ettermiddag kommer heldigvis engelskmennene til å være seg selv.

||| Tyskland - England direkte i VM-studio fra kl. 16.

JOHANNESBURG (Dagbladet): Selvsagt sa Fabio Capello det i beste pedagogiske mening, men det lød nok ikke helt etter pedpensum på lærerskolen likevel:

- Glem historien om tidligere kamper, gutter, formante Capello spillerne sine, for egentlig bare å minne dem enda en gang om at nå kommer det noe så spesielt viktig at de må styre tankene i helt riktig retning:

Så fortsatte han med tørrpraten som går hos alle oss fotballglade fram til kampstart klokka fire i ettermiddag:

- Vi må slå alle de store lagene, og Tyskland er ett av dem. Denne kampen er ikke noe mer.

Skal vi ta et veddemål i England på det siste?

DET blir neppe med Capello. Bortsett fra tørrpraten; som tross alt fungerer ok i mangel av annet beroligende før de fleste fotballkampene vet ingen bedre enn ham dimensjonen på dette oppgjøret. Desto mer interessant å høre hva den mer enn dyrt innkjøpte italienske treneren for engelsk fotball; hentet til sportens Mor for å gi guttene hennes taktisk kløkt og kontinental stil, ellers vektla for å vinne sin desidert største kamp for England:

- Gløden er tilbake hos spillerne. Vi så det mot Slovenia og vi har sett det på trening hele uka, forsikret Capello verdenspressen før han lukket døra for de siste kampforberedelsene.

Med andre ord: England kommer som seg selv; England kommer med full kraft.

DRESS-SNITTET på trenerbenken er om mulig blitt tatt et knepp opp med den andre pent kledde utlendingen som sjef for den engelske nasjonalarven, men Capello vet så alt for godt hvem arvingene er.

I kampsporten fotball vil trenere verden over snakke om nødvendigheten av glød, men ingen steder er forskjellen større mellom vektleggingen av selve viljen til å kjempe og oppmerksomheten på nivået i ferdighetene det skal kjempes med. I engelsk fotball er den frie kampviljen høyt hevet over både ballferdigheter og spillteori.

Det er her det er bedre å huske historien framfor å bli bedt om å glemme den. Vi snakker tross alt om et fotballand som etter å ha startet sporten midt på 1800-tallet ikke tapte for en eneste nasjon utenfor Storbritania før i 1929. Det skjedde i Madrid mot Spania, og var akkurat like sjokkerende som det høres ut i referatet fra en av de engelske avisreporterne:

- Jeg trodde ikke at jeg skulle leve så lenge at jeg opplevde den dagen da elleve spanske spillere mer eller mindre ydmyket overlegenheten til engelsk fotball.

SELV om det engelske laget kom rett fra 4 - 1 og 5 - 1 over Frankrike og Belgia, fantes det noen sportslige årsaker til at dette historiske tapet kunne forklares. Første verdenskrig innledet en svak periode for engelsk fotball. Det var upatriotisk å spille mens de andre ungguttene slåss, så fulgte OL-boikotten i 1924 og 1928 på grunn av strid om amatørreglene og et par ganger brøt England også med Det internasjonale Fotballforbundet.

HUSK HISTORIEN: Paul Gascoigne (t.h.) hadde sitt store mesterskap i VM i Italia i 1990. Likevel holdt det bare til semifinale og tap på straffer mot daværende Vest-Tyskland. Det er en historie som fort kan gjenta seg 20 år seinere når dagens svar på «Gazza»,  Wayne «Wazza» Rooney og kompani møter Tyskland i Bloemfontein. Her får Gascoigne en trøstende arm rundt skulderen av Terry Butcher.Foto: SCANPIX/AP Photo/Roberto Pfeil
HUSK HISTORIEN: Paul Gascoigne (t.h.) hadde sitt store mesterskap i VM i Italia i 1990. Likevel holdt det bare til semifinale og tap på straffer mot daværende Vest-Tyskland. Det er en historie som fort kan gjenta seg 20 år seinere når dagens svar på «Gazza», Wayne «Wazza» Rooney og kompani møter Tyskland i Bloemfontein. Her får Gascoigne en trøstende arm rundt skulderen av Terry Butcher.Foto: SCANPIX/AP Photo/Roberto Pfeil Vis mer

Men først og fremst var engelsk fotball seg selv nok. Trenere med andre tanker enn at dette var en sport som bare ble vunnet på viljen, måtte dra utenlands. Typisk nok ble kortpasnings-spillet i Spania introdusert av Fred Pentland, en engelsk innflytter, som erobret spansk klubbfotball med de nye tankene. Under den historiske Madrid-kampen satt han på benken som rådgiver for spanjolene. Hans råd for god fotball var ganske enkle:

- Lær den grunnleggende ball-leken, så kommer resten av seg selv.

EN av de andre utflyttete trenerne, Even Hogan, ble sentral i den østerriske dominansen av sporten tidlig på 1930-tallet. Hans klager over fotballmiljøet i hjemlandet lyder ganske nye:

- De engelske trenerne er flinke til å få spillerne i fysisk form, men vi må ha noen til å lære oss selve spillet.

Da Hogan selv en del år seinere ble hentet hjem til Aston Villa for å gjøre nettopp det, var ikke læringsviljen så alt for imponerende. Eller som styreformannen hos hans nye arbeidsgiver presiserte:

- Det er ikke tid for alle disse teoriene om fotball. Bare få ballen i det jævla nettet. Det er det jeg vil.

FOR selvfølgelig tapte engelskmennene den kampen der de med egne øyne tok det store skrittet mot det moderne synet på fotball. Altså en sport som ikke skulle sparkes; men spilles.

Det skjedde i VM-semifinalen 1990 mot; ja, nettopp:Tyskland. Da var en ennå passe atletisk Paul Gascoigne den symbolske bæreren av en ny tid. Den engelske fotballskribenten Jonathan Wilson har en nydelig gjennomgang av denne kampens betydning  i boka "The Anatomy of England".

- Hva du enn gjør før VM så må du få lest denne boka, skrev en av anmelderne. Med muligens bare noen timer igjen av Englands deltakelse i turneringen kan det kanskje bli litt snaut, men Wilsons tanker om hvorfor engelskmennene spiller sin fotball som de pleier, er uansett til lese.

SOM kjent holdt Gascoignes ballfølelse og lagets annerledes lekne spill bare til 1 - 1 og en straffesparkkonkurranse som England tapte. Sjansen for at det skjer igjen i ettermiddag i en lignende konkurranse mot Tyskland er prosentvis så stor at det er slike regnestykker Fabio Capello helst vil at ingen sysler med.

Det er greit nok. Da er det mye artigere å forestille seg hvordan Englands nye vidunder Wayne Rooney kan utjevne forskjellen i ferdigheter opp mot tyskerne. Som stadig mer tilbaketrukket spiss nærmer Rooney seg Gascoignes posisjon og betydning på banen.

Når det gjelder livet utenfor, var det mange som trodde at her kom det enda en skrulle til, men så lettvint er ikke verden hverken for Gascoigne eller Rooney. Der 90-tallets ikon fort glapp taket både på de innbildte og de virkelige demonene, har Rooney helst latt villskapen være igjen på banen.

MEN nå er det på tide å finne den fram igjen.

England skal spille VM-fotball, og det gjelder Tyskland. Da er det best å huske historien og gå ut å slåss.

MÅLLØS: «Alle» pratet om Wayne Rooney og Lionel Messi som mesterskapets store spillere i forkant av VM. Fortsatt har begge til gode å finne veien til mål, men der Messi har spilt glimrende, har det gått tungt for en formsvak Rooney. I ettermiddag trenger England sin spisstjerne i toppslag.Foto: SCANPIX/AP Photo/Julie Jacobson
MÅLLØS: «Alle» pratet om Wayne Rooney og Lionel Messi som mesterskapets store spillere i forkant av VM. Fortsatt har begge til gode å finne veien til mål, men der Messi har spilt glimrende, har det gått tungt for en formsvak Rooney. I ettermiddag trenger England sin spisstjerne i toppslag.Foto: SCANPIX/AP Photo/Julie Jacobson Vis mer