(Dagbladet): I løpet av desember skal Dagbladet kåre «Årets navn» i Norge, og hvem som vinner kåringen får leserne være med på å bestemme.
Hvert år nominerer Dagbladet ti navn som har preget nyhetsbildet i løpet av året.
Blant dem er medaljegrossisten i Paralympics,Sarah Louise Rung.
- Det er kjempekjekt å være nevnt blant så mange andre personer som er dyktige på sine områder, sier Rung til Dagbladet.
I egen klasse
Den 27 år gamle svømmeren fra Stavanger tok alene flere medaljer enn hele OL-troppen. Hun endte gull på 200 meter medley og 100 meter bryst, sølv på 50 meter butterfly og bronse på 200 meter fri og 50 meter rygg.
Hun leverte ett av sine beste år, og hadde en mer eller mindre perfekt oppladning.
- Hvordan husker du Rio?
- Det var det beste, men tøffeste mesterskapet jeg har opplevd. Jeg gjorde mitt beste og dårligste løp.. Jeg sitter igjen med gode minner, all erfaring jeg har der ifra tar jeg med meg videre, forklarer 27-åringen.
Det verste løpet kom under forsøket på 50 meter butterfly.
Den regjerende olympiske mesteren greide akkurat å lure seg til finalen. Tida var over ni sekunder tregere enn det som ga gull i London fire år tidligere.
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Konkurrentene spurte om jeg hadde det bra: Hva er det som skjer? Det var ingen av dem som skjønte noen ting, sier Rung.
Bak tida lå det en veldig smerte i korsryggen, som det ble jobbet intenst med å rette opp i.
Den samme dagen løsnet smertene i ryggen, og Rung og støtteapparatet jobbet med å få tilbake troa og lysta. Det handlet om å tenke at «dette skjer nå, det er nå jeg må prestere og dette har jeg gjort en million ganger før».
Samme kveld svømte hun inn til sølv. Dagen etter tok hun Norges første gull i Rio.
Slik holder hun driven
Etter Rio har 27-åringen tatt en pause fra svømmebassenget. Hun har bodd i Barcelona, hvor hun har gått på språkskole.
- Det har vært fantastisk bra. Det er lurt å gjøre noe helt annet. Jeg har fått oppleve noe helt nytt og har har hatt andre rutiner. Det er den beste måten jeg kunne få et avbrekk på. Savnet til treningen blir større. Får virkelig kjenne på hvor glad jeg er i den livsstilen og satsingen som må til.
Men lille julaften skal hun «Hem'att tel jul». Og i romjula starter jakten på nye medaljer. VM i USA oktober 2017 er det store målet.
-Hvordan beholder du driven?
- Jo lenger jeg holder på, jo vanskelige blir det å forbedre seg. Men gjennom å prestere og konkurrere finner man marginale forbedringer hele veien. Å finne en liten forbedring er en fantastisk følelse.
Sarah tar en pause. Og fortsetter:
- Det er en livsstil. Er mer enn at jeg skal til VM. Jobben må gjøres. Trives jeg ikke med reisen, blir det for tungt. Jeg trives i miljøet. Trives med å trene. Og har lyst til å bli bedre, lyst til å svømme fortere og sprenge grenser. Det som er motivasjon.
