(FourFourTwo): Manchester United har ikke vært den samme klubben etter at Sir Alex Ferguson forlot de røde djevlene i 2013. Scott Patterson i «Republik of Mancunia» (en supporterblogg) har sett på hvilke endringer sjefen ville gjort i det skrantende laget vi ser i dag.

Det var Sir Alex som tok United ut av Liverpools skygge og gjorde de røde djevlene til den mest suksessrike klubben i engelsk fotballhistorie. Samtidig etablerte han seg som en av verdens beste managere i løpet av sine 26 år på Old Trafford.

Om man ser bort fra de fantastiske ungguttene som gikk gradene i klubben, var det mange som mente at Uniteds suksess var på grunn av økonomi fremfor managerens taktikk. Etter at skotten pensjonerte seg har den teorien blitt motbevist. Sheikh Mansour kjøpte Manchester City for sju år siden og brukte mer penger enn noen andre, og på den perioden vant United like mange titler som naboene. Forrige sesong vant Leicester, som ikke hadde samme økonomi som noen av Manchester-klubbene.

Siden Fergie pensjonerte seg har United brukt en formue på nye spillere, uten at det har hatt stor effekt: Klubben har kommet på sjuende-, fjerde- og femteplass i Premier League og vunnet FA-cupen en gang. Det hadde vært interessant å vite hva 74-åringen tenker om problemene United har opplevd siden hans tid. Hans utpekte etterfølger, David Moyes, var en katastrofe, supporterne kjedet seg med Louis Van Gaal og selv José Mourinho – som angivelig er en del av managereliten – har slitt i klubben.

Så «WWFD – What would Fergie do?» eksempler fra skottens historie kan gi oss svarene.

1. Dropp Paul Pogba

Ferguson hadde aldri i livet blitt fristet til å hente Paul Pogba tilbake til klubben etter å ha kranglet med spillerens agent, Mino Raiola. Mediene rapporterte at de siste kontraktforhandlingene mellom United og Pogba tilbake i 2012 endte med at Ferguson kalte italieneren en k*dd. Det ville ikke vært noen vei tilbake. Ferguson var for stolt, selv om han antageligvis vet at det var en feil å la Pogba dra i utgangspunktet.

Selv om franskmannen hadde returnert til Old Trafford er det tvilsomt at Ferguson hadde latt ham starte hver eneste kamp – slik han har gjort under Mourinho. Pogba har ikke vært forferdelig – antageligvis hadde han fått mer skryt for sine prestasjoner dersom Zlatan Ibrahimovic ikke hadde kastet bort flere av målsjansene han har skapt for spissen. Likevel har han ikke vært bra nok.

Litt av prestasjonene kan forsvares med at han ikke fikk vært med klubben i sesongoppkjøringen og at han tilpasser seg en ny liga, men hans rykte og prislapp burde ikke garantere ham en plass i startoppstillingen. Ryan Giggs, David Beckham og Wayne Rooney er blant stjernene Ferguson benket da de spilte dårlig: Pogba ville fort havnet på den samme lista.

2. Sett inn Michael Carrick

(Saken er skrevet før Carricks kamp mot Swansea)

Dersom Ferguson hadde benket Pogba hadde Carrick vært en naturlig erstatter. Da skotten var sjef på Old Trafford var han en stor fan av den defensive midtbanespilleren, og han skryter fortsatt at midtbanespilleren etter at han pensjonerte seg.

I desember 2014 kalte Ferguson ham for den «beste sentrale midtbanespilleren i engelsk fotball» og «den beste engelske spilleren i gamet». Da var Carrick 33 år gammel. I Fergusons siste sesong var det bare Robin Van Persie som spilte flere kamper enn engelskmannen.

Mourinho påstod nylig at Carrick var «fenomenal», men managerens handlinger stemmer ikke overens med det han sier: Den tidligere Tottenham-spilleren har bare spilt 12 minutter i Premier League denne sesongen, da kom han inn fra benken da United ledet 4-1 mot Leicester.

Med tanke på Carricks alder kan man ikke forvente at han spiller 90 minutter to ganger i uka, ikke engang med Fergie som sjef. Likevel burde det være en plass for ham i laget dersom Mourinho virkelig trodde på det han sa om midtbanespilleren.

3. Selg Marouane Fellaini

Fellaini har til tider blitt gjort til syndebukk av United-fansen, noe av det har vært urettferdig, men det meste kommer fordi han assosieres med Moyes. Når det er sagt så gjør ikke belgieren det bedre for seg selv ved å gjøre så mange feil. På tross av hvor klønete han er så er det bare David De Gea, Eric Bailly og Ibrahimovic som har startet flere kamper enn ham under Mourinho.

Ferguson hadde ikke tolerert så dårlige prestasjoner: Om det ikke hadde vært noen alternativer i seniorrekka – noe det er med Carrick, Morgan Scheiderlin og Bastian Schweinsteiger – hadde han hentet inn en ungdomsspiller. Tim Fosu-Mensah har nesten vært totalt oversett av Mourinho til nå, men det ville ikke kommet som noen overraskelse dersom Ferguson spilte unggutten fremfor Fellaini.

4. Kontrollere spillernes oppførsel

Ferguson ble en mykere mann på sine gamle dager, men det var fortsatt ingen tvil om hvem som var sjef. De tre siste sesongene har det vært flere artikler (flesteparten uten sitater) om spillernes tanker fra det som skjer innad i klubben. Flere spillere skal for eksempel være målløse over hvor lite Mourinho involverer seg på trening, mens andre mener at Rooney fortjener en ny sjanse i laget.

Det er mulig at det er kapteinens representanter som har plantet disse sakene, men det ville aldri ha kommet ut under Ferguson. Den tidligere Liverpool-keeperen David James fortalte en gang hvordan United-spillerne oppførte seg da skotten var sjef.

- Fergusons spillere er bundet av en slags taushet. Selv om jeg er venn med Rio Ferdinand og Wayne Rooney, for å nevne noen, har jeg aldri hørt dem si noe om Ferguson. Alle de timene hvor vi sitter på England-opphold eller på bussturer – ikke en eneste gang avslørte noen United-spillere noe ovenfor meg om sine lagkamerater, garderoben eller deres manager. I en industri som er kjent for sladder synes jeg det er ekstraordinært, sa James.

- Det bidro til en følelse av separasjon: Det er United-spillerne og så er det oss andre. Og jeg har ingen tvil om at det er Ferguson selv som oppfordret til den delingen. Det er kjent at Ferguson nyter et glass rødvin med rivaliserende managere, men han passer på at det ikke var slik sosialisering blant sine spillere. På England-opphold holder United-spillerne seg for seg selv.

Patrice Evra har røpet at Ferguson ikke engang likte at franskmannen tilbragte tid med Carlos Tevez etter at argentineren gikk til Manchester City. Så dersom det å spise middag med en motstander i løpet av uka var for mye for Ferguson, er det ikke vanskelig å se for seg hva han ville sagt etter at United-spillerne klemte Chelsea-spillerne etter å ha tapt 4-0.

5. Få opp farten

Van Gaal forsterket problemet og Mourinho har enda ikke funnet løsningen: United er for treige når det kommer til å få ballen opp på banen. Spillestilen i år er mer angrepsfokusert enn under Van Gaal og Moyes, men det er fortsatt frustrerende å se hvor lang tid det tar å sette i gang et angrep. Noe som setter en stopper for raske angrep er at Mourinho insisterer på å ha to defensive midtbanespillere, og ved å få kantspillerne til å dekke spillere helt ned til egen boks.

Ferguson foretrakk en 4-4-2-formasjon, men han var ikke låst til den. Uansett formasjon visste man hva man kunne forvente av hans United: Kantspillerne angrep i fart, backene ville hjelpe på oppløp og spissene ville være klare for å motta ballen fra kanten. Paul Scholes var alltid klar for å åpne motstandernes forsvar dersom ballen havnet bak hos ham.

I dagens situasjon kunne Anthony Martial og Henrikh Mkhitaryan blitt brukt på en mye bedre måte og det ville resultert i at United ble mye mer spennende å se på. Det er lett å påstå at Ferguson hadde behandlet Mkhitaryan bedre enn Mourinho har gjort, men husk at Shinji Kagawa slet i starten etter at han kom fra Borussia Dortmund. Det hadde likevel vært mye lettere å få armeneren inn i laget dersom portugiseren ikke var så sta angående midtbaneformasjonen.

6. Spill Rashford i en ordentlig posisjon

Marcus Rashford har endelig kommet inn på førstelaget etter å ha vært en ubrukt innbytter forrige sesong, men han får ikke spille i sin favoritt posisjon. Å spille på kanten med mindre lag så får han brukt farten sin og kommet i scoringsposisjon, men han sliter med å gjøre det samme når United møter topplag. Da blir tenåringen mer eller mindre som en ekstra back.

United scorer ikke nok mål. Ibrahimovic hadde en fantastisk start, men det har gått nedover for svensken. Likevel spiller han 90 minutter hver eneste kamp. En annen spiller som kom opp gjennom akademiet var Danny Welbeck – han måtte også spille på kanten fordi Van Persie og Rooney spilte bedre enn ham. Det er bare det at Ibrahimovic spiller ikke bedre enn Rashford om dagen – så unggutten burde få sjansen til å spille der han trives best.

I Fergusons siste sesong scoret Welbeck to mål på 23 kamper som kantspiller. I år har Rashford scoret fire på tolv kamper. Med slike tall er det stor sannsynlighet for at Ferguson hadde gitt unggutten sjansen som sentral angrepsspiller.

7. Vinn flere kamper

Denne seongen har United mistet mange poeng i kamper de burde ha vunnet. Tap mot Watford og uavgjort mot Stoke og Burnley var av den type resultater Ferguson sjeldent opplevde. Det ville likevel være feil å si at han aldri tapte – for det hendte.

Når det er sagt var det ikke ofte at United hadde 67 prosent ballbesittelse og 24 skudd på mål, men bare en scoring da Ferguson stod ved roret. Noe som var tilfellet mot Stoke tidligere denne sesongen. Mot Burnley hadde United 37 skudd (en rekord i Premier League etter at de begynte å føre slik statistikk) uten en eneste scoring.

Ferguson hadde et talent når det kom til å få et godt resultat mot alle odds. United slo Arsenal ut av FA-Cupen i 2011 med Rafael og Fabio Da Silva på kantene, og Darron Gibson og John O’Shea på midtbanen. Da de røde djevlene slet i 2005 slo de Mourinhos Chelsea (som ikke hadde tapt på 40 kamper). Darren Fletcher og Alan Smith slo Michael Essien, Frank Lampard og Claude Makelele midt på banen.

United scoret også mange mål mot slutten av kampen under Ferguson – ikke på grunn av flaks, men fordi manageren fikk spillerne til å tro at de alltid kunne få inn et mål. Det er for tidlig å forvente at Mourinho har klart å skape samme tillit hos spillerne, men United-supporterne håper at managerens selvtillit en dag vil smitte over på spillerne.

Ferguson hadde sine feil, men man kan trygt si at United hadde sett mye bedre ut i dag dersom skotten fortsatt hadde vært manager.