Hvem blir de siste dagers heldige?

I natt åpner OL i Salt Lake City. Når historien om dette OL skal skrives, vil den handle om korrupsjon, maktkamp, terrorfrykt og forhåpentlig en idrettsfest.

DA SALT LAKE CITY for sju år siden fikk tildelt vinterlekene, sang ordene fra Juan Antonio Samaranch fortsatt i våre ører: «The best games ever». Salt Lake er ikke som Mjøsa, men standarden var satt og mormoner-hovedstadens klare mål var å lage et tilsvarende vellykket vinter-OL. Slik skulle det ikke gå. Ganske snart etter tildelingen ble det kjent hvordan søkerkomiteen hadde brukt skitne metoder for å skaffe seg lekene. Medlemmer av søkerkomiteen skaffet seg økonomiske fordeler ved å selge eiendommer og tomter til arrangøren, mens de drysset gaver og pengesummer til IOC-medlemmer som kom på besøk. Toppen av umoral ble nådd i det strengt moralske mormoner-samfunnet hvor utroskap er strengt forbudt, da noen høyt betrodde medarbeidere også hadde sørget for at IOC-medlemmer ble oppvartet med horer.

ÅRETS VINTERLEKER er skandalestemplet før de begynner. Forhistorien om korrupte medlemmer av søkerkomité og arrangementskomité der hodene har rullet jevnt og trutt de siste sju åra, er så skitten at også IOC-presidenten ble sittende fast i møkka. Da Det internasjonale skiforbundets mangeårige formann, sveitseren Marc Hodler, under IOC-kongressen i desember 1998 røpet noen av hemmelighetene i en granskingsrapport av korrupsjonen, ble presidentens posisjon for alvor truet. Granskingen ble for øvrig ledet av kanadieren Richard Pound som i dag tar æren for at IOC overlevde som organisasjon - det gjør han som hevn mot Samaranch som vraket ham som sin etterfølger under sommerens kongress i Moskva der Jacques Rogge ble valgt til ny president. Bitre Pound som var visepresident og IOCs markedssjef, er nå leder av antidoping-organisajonen WADA. Markedssjef-jobben har Rogge som kjent overlatt til Gerhard Heiberg. Sistnevnte har forøvrig fulgt opprullingen av skandalene i Salt Lake City på nært hold sammen med Petter Rønningen, begge har siden Lillehammer fungert som rådgivere og samarbeidet tett med organisajonskomiteen i Salt Lake City.

KORRUPSJONS-AVSLØRINGEN førte til en positiv omveltning av IOC: Samaranch reddet sin ære ved å iverksette gransking og strenge straffesanksjoner der fire medlemmer ble ekskludert og flere fikk advarsler under en ekstraordinær og svært dramatisk kongress i mars 1999. Samaranch var i så sterk tvil om egen posisjon at han måtte be om kongressens tillit i en egen avstemning. Samtidig er det ingen hemmelighet at oppryddingen tok på kreftene i en slik grad at Samaranch var betydelig svekket da han i sommer overlot roret til belgieren Jacques Rogge som har som mål å fullføre demokratiseringen av IOC og gi OL-arrangementene en mer nøktern stil.

DA TERRORFLYENE dundret inn i World Trade Center 11. september, var det ingen som tenkte at OL i Salt Lake var i fare. Men da sjokket hadde lagt seg, kom frykten for hva som kunne skje med vinterlekene som hadde vært nær ved å bli flyttet da bestikkelsene ble kjent. IOCs styre vurderte å flytte lekene, men fant fort ut at de økonomiske tapene ved en slik operasjon ville bli for store. I så fall måtte lekene ha blitt flyttet til Canada eller Europa, og ingen kan ta på seg et slikt arrangement uten at det reduseres kraftig i omfang. Dermed ville også forutsetningene for de TV-avtaler og markedsrettigheter som IOC har solgt, bli brutt.

GERHARD HEIBERG utløste et nytt rabalder da han i fjor høst ytret tvil om OL kunne gå sin gang så lenge det olympiske charter forbyr et land i krig å arrangere OL. Han ble fortere enn svint brakt til taushet av ledelsen i IOC. I etterkant vet vi hvorfor: Heiberg var allerede da påtenkt som ny markedssjef i IOC og fikk ordre om å fjerne all tvil om at han var kritisk til å ha OL i et land som er i krig.

PRESIDENT GEORGE BUSH som i dag åpner OL, har gjennom sin regjering garantert for sikkerheten. Over 3,5 milliarder kroner brukes bare på sikkerhetstiltak. Det er vanvittig mye penger og forteller alt om hvilken politisk prestisje som er knyttet til et fredfullt OL for USA. Et nytt terrorangrep under lekene vil være en nasjonal katastrofe. Selv om OL er sikrere enn noen gang og Rogge offensivt hevder at OL er det beste tiltak mot terror, tyder alt på at disse vinterlekene vil bli husket mer for sin terrorfrykt enn idrettsfest.

DA BRIGHAM YOUNG for 150 år siden kom til Utah med sin gruppe mormonere, slo de seg ned her nettopp for å få fred og frihet i forhold til alle andre. Spørsmålet nå er om denne regionens innbyggere er klar over hva OL egentlig innebærer for framtida. Som Katharine Biele skriver i en artikkel i New York Times:

«I denne mormoner-staten, kjent for sin sunne livsstil og strenge moral, tar man en stor sjanse ved å arrangere de olympiske leker». For innerst inne ligger det en frykt for hva OL kan føre med seg. Et eksempel: Selv om polygami nå ikke lenger tillates i mormonerkirken, brukes flerkoneri aktivt i markedsføringen av både skisteder og et lokalt bryggeri som har laget ølet Polygamy Porter med slagordet «Why have just one?».

NÅ ER DET for seint å angre. Salt Lake City er klar til å møte verden. Mens flere tusen medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige vil gjøre sitt for at vi skal glemme sikkerhetstiltakene og terrorfrykten, venter vi spent på hvem som blir de siste dagers heldige. På idrettsarenaene. Måtte det bli en en lang rekke nordmenn.