Hvem er best av Drogba og Rooney?

Du har svaret. Sett karakter på finalelagene.

(Dagbladet.no): Moskva er åstedet for den største klubbkampen i engelsk fotballhistorie: For første gang skal to mannskap fra «Balløya» gjøre opp om klubfotballens «hellige gral», Champions League-trofeet.  

Dagbladet.no lar deg som leser trille terning for å gi en indikasjon på hvilket av de to lagene som går sterkest rustet til «krigen» på  Luzjniki stadion onsdag kveld.

Det knytter seg naturlig nok mye hemmelighets- kremmerier rundt onsdagens laguttak. Vi understreker derfor at det er sannsynlige lagoppstillinger, laget på bakgrunn av redaksjonell diskusjon.

Vi har lagt til grunn at begge lag kommer til å starte kampen i en defensiv 4-3-3-formasjon, med tre sentrale midtbanespillere foran backrekka og fremskutte vinger flankerer midtspissen.

Avstemningen er utformet slik at du gir stemme til én og én spiller av gangen ved å velge terningkast og trykker på «stem»-knappen under spillerens navn. Tallet som kommer opp indikerer antall stemmer, men lengden på søylen forteller hvor karaktersnittet ligger.

Manchester United

Chelsea:

Skulle du være i tvil, har vi laget en liten presentasjon av de 22 sannsynlige startmennene.

NØKKELDUELL: Wayne Rooney og John Terry kommer garantert til å følge hverandre tett under onsdagens finale. Hvem vurderer du som best av de to. Rull terningen nedenfor. Foto: AFP/Scanpix
NØKKELDUELL: Wayne Rooney og John Terry kommer garantert til å følge hverandre tett under onsdagens finale. Hvem vurderer du som best av de to. Rull terningen nedenfor. Foto: AFP/Scanpix Vis mer

Manchester United 

Edwin Van der Saar: Blant de beste keeperne i verden de siste 12-13 årene. Enorm rutine, fantastisk rekkevidde og god med beina. Har denne sesongen vært plaget med småskader, og har også gjort flere feil enn tidligere noe som kanskje er et tegn på at karrieren er i ferd med å nærme seg slutten for nederlenderen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Wes Brown: I utgangspunktet best som midtstopper, men har denne sesongen gjort høyrebacken til sin i Gary Nevilles «evige» skadefravær. Ikke blant de raskeste, men en duellspiller det nesten er umulig å komme rundt. Mangler litt av de offensive kvalitetene Neville innehar, og er ikke like ivrig etter å gå fremover som Evra på motsatt side.

Rio Ferdinand: Har de siste to sesongene vist seg fra en side som rettferdiggjør prislappen som gjorde ham til den dyreste spilleren i Premier League. Spiller med en forståelse som få andre, og har teknikk og trygghet med ball som selv offensive spillere kan misunne ham, noe som paradoksalt nok har ført ham opp i vanskeligheter. Det har imidlertid blitt langt mellom de dumdristige avgjørelsene, og Ferdinand har vært en av Europas aller beste denne sesongen.

 Nemjanja Vidic: Danner sammen med Ferdinand det bortimot komplette midtstopperpar, noe som synes i statistikken over innslupne mål. Der Ferdinand har fart og plasseringsstyrke, har Vidic fysikk og duellkraft. Granittblokken fra Serbia har etter en famlende innledning på United-karrieren etablert seg som en toppspiller.

Patrice Evra: At Evra skulle bli løsningen på tomrommet etter at Denis Irwin etterlot, syntes utenkelig da han ble brukt som rundingsbøye av Trevor Sinclair i debutkampen mot Manchester City. Franskmannen har imidlertid tatt store steg i riktig retning. Lynhurtig og med offensive og tekniske kvaliteter som står i stil, utgjør Evra et angrepsvåpen på Uniteds venstreside. Kan imidlertid blottlegge litt for mye rom defensivt i all sin offensive iver.

Paul Scholes: Skal endelig få muligheten til å spille i en europeisk finale, etter at han var suspendert under kampen mot Bayern München i 1999. En av de klokeste fotballspillerne i sin generasjon med servitøregenskaper mange Michelinstjerner verdig. Kom tilbake etter en øyeskade som truet å stoppe karrieren i 2006, og har igjen blomstret etter at United har fått større bredde i stallen.

Owen Hargreaves: Kjøpt nettopp for denne type anledninger. En spiller med enorm aksjonsradius som forflytter seg raskt over store avstander, stenger rom og bryter ned motstanderens spill. Skadeplaget før jul, mer sentral etter. Har fortsatt sine kritikere som mener at prislappen på nærmere 200 millioner kroner ikke har blitt rettferdiggjort.

Hvem er best av Drogba og Rooney?

Michael Carrick: Innkjøpt for en høy overgangssum, i likhet med Hargreaves. Ikke blant de mest synlige på banen, men betydningen kan kanskje relateres til Tottenhams fall på Premier League-tabellen etter Carricks avgang. Pasningslegger og stabilisator av godt merke.

Cristiano Ronaldo: Det meste er sagt og skrevet om mannen mange, inkludert ham selv, mener er verdens beste spiller denne sesongen. En av de mest komplette fotballspillerne verden har sett, men som fortsatt har til gode å score mot Chelsea. Blir beskyldt for å forsvinne ut av tette toppkamper, men toppscorer i Premier League og toppscorer i Champions League forteller om en spiller som leverer jevnt over en hel sesong.

Wayne Rooney: Har havnet i skyggen av Ronaldo de siste to sesongene, og får mye pepper for å score for lite mål. Likevel er Rooneys (og Tevez’) oppofrende spillestil sannsynligvis mye av årsaken til portugiserens fenomenale appetitt for mål. Sterk som en okse, fryktløs og lynende intelligent i spillestilen. Er kanskje også en spiller for de større anledninger sammenlignet med lagkamerat Ronaldo.

Ji-Sung Park: Det mest usikre alternativet i startoppstillingen. Uvisst om Ferguson vil satse på løpskraften til Park, rutinen til Giggs, fighterhjertet til Tevez eller Nanis presise fot. Vi tror valget faller på Park som har vært det foretrukne alternativet i finalespillet. Koreaneren kalles for «three lungs» blant United-fansen for den voldsomme intensiteten i både det offensive og defensive jobbingen. Har ikke den samme finessen som de tre andre alternativene, men står høyt i kurs hos sir Alex Ferguson og har også levert gode kamper etter at han kom tilbake fra en alvorlig kneskade rundt nyttår.

Chelsea 

Petr Cech: Før hodeskaden aspirerte Cech sterkt til tittelen verdens beste keeper.  Mer skadeplaget og ustabil sist sesong, men definitivt høyt, høyt oppe i det øvre keepersjiktet i europeisk fotball. Er så godt komplett teknisk.

Michael Essien: En av de mest komplette boks-til.boks-midtbanespillerne i internasjonal toppfotball. Er likevel ventet å ikle rollen som høyreback på onsdag. Derfor gjenstår det å se om Essien kommer fullt ut til sin rett på onsdag.

John Terry: En svak sesong av Chelsea-kapteinen sammenlignet med hans vante høye nivå. Mye småskadet gjennom hele sesongen og ikke like imponerende i duellspillet som før verken defensivt eller offensivt i et forsvar som har sluppet inn langt flere mål enn tidligere.

Ricardo Carvalho: Ikke like profilert som sin stopperkollega, men minst like vond å møte da han sannsynligvis kjenner til alle triksene i forsvarsspillernes hakkespettbok. Har tradisjonelt hatt et godt tak på Wayne Rooney både på klubb- og landslag, selv om det glapp sist på Stamford Bridge i ligaen.

Ashley Cole: Har, dessverre for Chelsea, ikke levert på samme nivå som han gjorde da han spilte for Arsenal hvor den engelske landslagsmannen viden var anerkjent som verdens beste venstreback. Like fullt en spiller som matcher de fleste på fart, og gjør det vanskelig for motstanderen å komme til gode innleggsposisjoner fra høyrekanten.

Michael Ballack: Hadde en vanskelig innledning på sin Chelsea-karriere, og mange så med undring på hvordan motoren i et godt, tysk landslag kunne fremstå som en skygge av seg selv i nye klubbfarger. De siste månedene synes imidlertid Ballack å ha forsonet seg med tempoet i engelsk fotball og dermed har også spillet begynt å sitte igjen. En matchvinnertype som også scoret begge målene da Chelsea slo United i april.

Claude Makélélé: Denne mannen har gitt navn til midtbaneankerrollen i den moderne fotballen, noe som forteller det meste. Limet i et ultraoffensivt Real Madrid lag som vant det meste i begynnelsen av tiåret og hjørnesteinen i byggingen av Roman Abramovitsj’ storlag som vant to strake seriemesterskap i England.

Frank Lampard: Sammen med Terry har han ikke bare overlevd den «russiske revolusjonen» på Stamford Bridge, men vokst til å bli en av de største stjernene i engelsk fotball. Uttrettelig og målfarlig.

Joe Cole: Spådd som den neste «Gazza» da han kom gjennom rekkene i West Hams berømte ungdomsakademi. Slet med tilliten hos Mourinho, satset på av Grant. Noe så sjeldent som en britisk ballartist.

Didier Drogba: Et monster i positiv forstand. Har en iboende urkraft som ingen andre spisser på dette nivået. Nærmest ustoppelig når han har dagen. Kan score fra alle vinkler. Dødelig med beina. Dødelig med hode. Skaper dessuten store rom for medspillerne gjennom sin evne til å holde på ballen på topp.

Salomon Kalou: Chelseas kanskje mest usikre kort i startsoppstillingen. Talentfull, men ustabil. Trenger også ofte et stort antall målsjanser for å score. Det er heller ikke utenkelig at Grant kan komme til å starte med Malouda i stedet.