I KNESTÅENDE: Eric Abidal og Frankrike møtte overmakten mot Mexico. Nå trenger de et mirakel for å ta seg videre fra gruppespillet. Foto:  AFP PHOTO / OMAR TORRES
I KNESTÅENDE: Eric Abidal og Frankrike møtte overmakten mot Mexico. Nå trenger de et mirakel for å ta seg videre fra gruppespillet. Foto: AFP PHOTO / OMAR TORRESVis mer

Hvem savner Frankrike?

Inn i VM på hands og ut på en dommerfeil.

||| DET er kanskje en viss rettferdighet i at Frankrike som sist høst kvalifiserte seg til VM på en juksehands av Thierry Henry, sannsynligvis forsvant ut av turneringen på en dommerfeil.

Det meksikanske vidunderbarnet Javier Hernandez var offside i gjennomløpningen før 1 - 0, men hva betyr egentlig det? Et så uinspirert og ustrukturert lag som Frankrike er fort glemt i et VM som kjapt blir bedre.

Da tar vi mye heller med oss spillegleden og Mexico.

FOR dette er definitivt ett av lagene om gjør at mesterskapet stadig stiger i kvalitet. Der Uruguay og Argentina foruten topp spisser har imponert med et tett, sikkert forsvarsgrep helt fra midtbaneleddet og ned, tok Mexico den delen av spillet enda et hakk videre i førsteomgangen mot Frankrike.

I denne turneringen har ingen omgang vært spilt i høyere tempo, og fra minutt til minutt bikket nettopp trøkket kampen i meksikanernes favør. De var ekstremt aggressive i presset og slet franskmennene ut ved å fortsette rett i angrep fra hver eneste sugende forsvarsduell. Slik ble det et gjennomført fokus på å komme tidlig i bakrommet noe som gjorde at den franske backlinja mer og mer måtte forsvare seg med ansiktet mot eget mål.

Ingen tvil:

Artikkelen fortsetter under annonsen

•• Mexico; det er overganger det.

I FARTA klarte meksikanerne også å få med seg hodet.

De spilte smartere enn elevene fra den en gang så oppskrytte franske fotballskolen. Eller som den slagne franske landslagstreneren Raymond Domenech innrømmet etterpå:

_Jeg vet ikke hva jeg skal si til spillerne mine engang. Vi ville så mye, men fikk ikke til noen ting.

For meksikanerne var taktisk overlegne. Med to høye hurtige kanter rundt den feilvendte, ballsikre veteranen Guillermo Franco ble franskmennene gang på gang tvunget til å halse etter dem inn mot eget straffefelt.

Etter hvert slet spesielt Sagna med tellinga akkurat i disse overgangene. Mer og mer fulgte han slavisk sin motstander Carlos Vela inn mot stopper Gallas, og etterlot seg en tom fransk høyreside.

Det var i dette tomrommet den meksikanske venstrebacken Carlos Salciado presenterte seg som en ny storspiller. Han ble ikke fulgt på løpene bakfra av en alt for slapp Gouvon; noe som resulterte i mye fransk trøbbel, to gedigne sjanser til Mexico og pause på 0 - 0 for et europeisk lag med flaks.

FOR rent spillemessig har det siste VM-døgnet avgjort vært amerikansk. Som Argentina noen timer før, angrep Mexico systematisk med tre spillere høyt i banen. I begge tilfeller var det en offensiv innstilling som skapte flotte fotballkamper.

Dessuten spilte Mexico tenkt angrepsfotball uavhengig av enkeltspillere. Laget har et klart rollemønster offensivt som gjør at det i teorien blir like farlig nesten uansett hvilke spillere som benyttes. Mot Frankrike kom Pablo Barrera, Hernandez og Cuauhtemoc Blanco inn en etter en, og spilte alle tre avgjørende roller i scoringene.

SLIK ble det et kampbilde som forteller om mellomamerikansk framgang. For første gang på 80 år slo Mexico Frankrike, og det i en kamp der resultatet speilet det sportslige nivået.

Fotballens kulturskifter tar tid. Manchester United-klare Hernandez er for eksempel tredje generasjon VM-spiller i familien. Bestefar prøvde seg mot europeerne på 1950-tallet, pappa på 1970-tallet før barnebarnet løp inn suksessen i går.

Da stryker vi gjerne den offsiden, og håper et ganske trist Frankrike er ute av VM for godt.