Hvilken som helst Olsen

Hva er spesielt med en farget fotballspiller fra Harstad eller Hønefoss?

EN GANSKE VANLIG NORSK FOTBALLSPILLER:  Den innkjøpte Harstad-gutten Leo Olsen gir Mikael Dorsin litt trøbbel på Aka Arena. Men hverken Olsen eller Hønefoss strakk helt til mot serielederne. FOTO: Stian Lysberg Solum / Scanpix
EN GANSKE VANLIG NORSK FOTBALLSPILLER: Den innkjøpte Harstad-gutten Leo Olsen gir Mikael Dorsin litt trøbbel på Aka Arena. Men hverken Olsen eller Hønefoss strakk helt til mot serielederne. FOTO: Stian Lysberg Solum / ScanpixVis mer

|||DEN 29 ÅR gamle fotballspilleren Christopher Leonidas Olsen, er som hvilken som helst norsk Olsen. Joda; han spiller ball adskillig bedre enn sine mange navnebrødre, men ellers har han en ganske alminnelig historie for en guttunge som stabber den usikre veien med sport som yrkesvalg.

Mange år med barnefotball hjemme i Harstad endte med en kjapp debut som 15-åring på A-laget til HIL. I gult og svart ble Leonidas til Leo. Slike kallenavn hører gjerne de største talenter til, og snart ble han dratt nordover til Tromsø.

Det er dit ruta går for de aller beste spillerne nordpå, og Leo var blant dem.

LIKE VANLIG er det at flotte tenåringstalenter ikke nødvendigvis ender som stjernespillere. Det er fotballens iboende tilfeldighet. Leo var en stund i A-stallen til TIL, men slet så mye med en leddbåndskade at han ble plassert på nivået under hos naboen TUIL i Tromsdalen.

Få byer i landet har et mer harmonisk forhold mellom toppklubbene enn nettopp TIL og TUIL. Begrensete ressurser for elitesport i regionen har lært dem å dele på spillerne i stedet for å slite hverandre ut med misunnelse. Leo Olsen var en naturlig overgang, og der mellom 1. og 2.divisjon hos lillebror TUIL fikk han såpass fart på karrieren at pengesterke Hønefoss sørpå slo på tråden.

For drøyt to år siden ble han hentet til den nyrike fotballen på Ringerike, der han leverte så mye bra angrepsspill at klubben for første gang rykket opp i Tippeligaen.

LEO OLSEN var altså blitt en ganske så vanlig norsk Tippeliga-spiller. Det trodde han i hvert fall inntil han endelig fikk sett reprisen på den famøse TV 2-glippen i forkant av kampen Hønefoss - Rosenborg sist mandag.

Da skjønte han at noen syntes han var en merkverdighet. Som kommentatorene Lars Bohinen og Øivind Alsaker for eksempel i den interne småpraten rett før direkteoverføringen mens de ennå trodde lyden var slått av for TV-seerne og de uhindret kunne more seg med spillerne utpå banen:

_Leo Olsen. Hva er det for noe, spurte Alsaker ut fra det han syntes var en rar forskjell mellom navn og hudfarge.

_Er vel en neger da, svarte Bohinen, kanskje med hint til alle de importerte afrikanerne i norsk toppfotball de siste årene.

_Ja, han er mørk, æ si itj mer, spøkte Alsaker på bekostning av Nils Arne Eggens forsøk for litt siden på å gjøre Annan-saken til et  spørsmål om farge.

DET HELE var visst fleip mellom to kommentatorer som varmet opp til direktesending og som synes at det å snakke på TV er som en boksekamp i tungvekt:

_I minuttene før direktesending så skal adrenalinet pumpes opp. Det du sier, er ikke innom hjernen engang, forklarte Alsaker jobben sin, uten at hverken han eller jeg tror at en slik forklaring vil bli brukt som ny slogan for resten av TV2s programtilbud.

Dessuten er drittpreiken vår oftere innom hjernen enn hjertet. Det har vært problemet i dagene etterpå med bortforklaringer der ingen TV2-størrelse vil gjøre seg stor nok til å beklage og der sportsjef Bjørn Taalesen mener denne saken er blitt mye større enn den er:

_Det er jo blitt det verste siden andre verdenskrig, oppsummerer Taalesen oppstyret.

FULLT så langt tilbake trenger du heldigvis ikke å gå for å finne tidspunktet da de fleste norske fotballmiljøer ble fargeblinde. Det er ikke lenger noe spesielt med en farget spiller fra Harstad. Ikke fra Hønefoss heller, for den saks skyld.

Slik er TV-kommentatorens interne moro i utgangspunktet deres helt personlige problem. TV2 sine vansker begynner i det denne tankeløse barnsligheten blir offentlig, og slutter ikke før selskapet skjønner hva som er blitt hverdagslig for enhver Olsen hele Norge rundt.

Det er bare å se hva som skjer.