EN KJEMPE FRA FØDELANDET ISLAND: Jeg visste Aron Gunnarsson med kamerater hadde det i seg og så sånn ut før kampen mot England. Jeg trodde bare ikke de ville se sånn ut etter kampen. Men Island er alle kjempers fotballag 2016. En forbilledlig enhet som har mye å lære bort i Frankrike. Foto: Michael Dalder / Livepix / NTB Scanpix
EN KJEMPE FRA FØDELANDET ISLAND: Jeg visste Aron Gunnarsson med kamerater hadde det i seg og så sånn ut før kampen mot England. Jeg trodde bare ikke de ville se sånn ut etter kampen. Men Island er alle kjempers fotballag 2016. En forbilledlig enhet som har mye å lære bort i Frankrike. Foto: Michael Dalder / Livepix / NTB ScanpixVis mer

Hvis du lurer på om Morten P nå er en erklært idiot - svaret er JA!

Spørsmål: Finn én likhet mellom England og Morten P? Svar: Begge er latterliggjort av Island.

Hvis du lurer på om Morten P nå er en erklært idiot - svaret er JA!

ISLAND HAR SLÅTT England mot alle odds og en kategorisk kommentar skrevet av undertegnede. Det første er knapt til å forstå. Og i retrospekt, ei heller bokstavene som fratok islendingene en hver mulighet til å skape den fotballgleden som nå spres. Så til alle som har raljert, og fortsatt raljerer, over idioten Morten P i e-poster og sine sosiale omgangskretser:

Dere har selvfølgelig helt rett.

Jeg er dagens dummeste.

Om mulig enda dårligere enn Wayne Rooney.

Man kan jo ikke ta mer feil.

FØR AVSPARK I Nice ble postkassa mi bombardert av indignerte e-poster fordi noen hadde sneket lørdag inn i tittelen. «Sorry, Island - jeg vil se Frankrike-England på lørdag», var kommentarens overskrift. Til de som ikke sendte e-post før kampen - kvartfinalen det er snakk om spilles søndag. Så det var ikke innholdet som var problemet før sjokkresultatet var et faktum, innholdet som med stor overbevisning forklarte hvordan England kom til å slite ut, spille ut og til slutt slå Island.

Det kom først etterpå.

Det var da jeg gikk fra å være slurvete som Joe Hart til å bli en idiot á la Roy Hodgson.

OG DET ER greit. Man ligger som man rer. Og lite er bedre enn å raljere med en bedreviter. For det var ikke det at jeg trodde England kom til å slå Island i denne åttendedelsfinalen, det var mer enn som så, det var skråsikkerhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det kommer ikke til å skje», sto det om Islands seiersmuligheter.

Og så skjedde det.

FORDI ISLAND VAR gode? Ja, selvfølgelig. Island er nemlig veldig gode på det Island er gode på. Det er det som er Island. Det er derfor de er i EM.

Og når motstanderen i tillegg tillater dem å bli enda bedre fordi A) treneren tar ut feil lag, B) keeperen ikke har armer, C) kapteinen ikke treffer med en pasning og er banens dårligste, D) treneren ikke bytter ut kapteinen i pausen, men først etter 87 minutter, E) de ni andre stort sett står stille etter pause, og kanskje verst av alt, F) ingen, verken treneren, kapteinen eller spillerne skjønner hva som er i ferd med å skje før det er for sent, vel, da skjer det som skjedde i Nice.

Island blir uovervinnelige.

«KJEMPERS FØDELAND» ROPTE radiolegenden Bjørge Lillelien før han lirte av seg tiraden BBC kåret til det forrige århundrets største radioøyeblikk. Vi skrev 1981, Norge hadde akkurat slått England 2-1 i en VM-kvalifiseringskamp på Ullevaal, og vi var best i verden. Sa vi. Og i nesten 17 år, fram til Drillos slo Brasil 2-1 i Marseille, sto det resultatet øverst på min liste over norske fotballbragder.

Nå har Island fått sin 2-1-seier.

Den er Ullevaal og Marseille ganger mange.

SØNDAG, IKKE LØRDAG, spilles Frankrike-Island på Stade de France. Der har Island vært før. Det var der de nedkjempet Østerrike 2-1 på overtid 22. juni. Og så er spørsmålet, kan de gjøre det igjen - mot Frankrike, vertsnasjonen, et fotballag som løper runder rundt ynkelige England?

For å være helt ærlig, nei, de er ikke i nærheten.

Men til orientering, hva vet jeg?