FÅR SKRYT: Edvard Sandvik Tagseth (15) sammenliknes med Martin Ødegaard. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
FÅR SKRYT: Edvard Sandvik Tagseth (15) sammenliknes med Martin Ødegaard. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Hvis Edvard (15) er bedre enn verdens beste Martin (15), kan Høgmo ta ut en ny guttunge til høsten

Norges internasjonale nedturer synes å ha utviklet seg til en mangelsykdom på Ullevaal Stadion. Medisinen er dessverre meningsløs opphausing av nye talenter.

EDVARD SANDVIK TAGSETH er 15 år, trønder, allerede Liverpool-bundet og landslagspiller på Norges yngste guttelandslag. Så langt er alt vel og bra. Edvard er en meget god fotballspiller alderen tatt i betraktning og har ferdigheter langt utenom det vanlige. Så hvorfor ikke la gutten være akkurat det, en meget god fotballspiller alderen tatt i betraktning, med ferdigheter som ikke kommer rekende til den årlige G15-samlinga i Porsgrunn.

Hvorfor er også Evard (15) nødt til å være så vanvittig mye mer?

Hvorfor må han absolutt være best i verden i sitt årskull?

FOR DET ER det han plutselig er blitt nå, ifølge Norges Fotballforbunds talentsjef, Håkon Grøttland. Han har riktignok ikke sagt det rett ut, at 15 år gamle Edvard er verdens beste 2001-spiller, men han har sagt at han er lenger framme enn det Martin Ødegaard var som 15-åring. Han har sagt (til Dagbladet) at "Edvard er et ekstremt talent. Han er lenger fremme enn det Ødegaard var. Det blir farlig å si, men han har veldig mye av det Ødegaard hadde og litt mer. Han er nesten skremmende komplett til å være så ung." Og fordi Martin (17) "beviselig" var verdens beste 98-spiller den gangen han var 15, det var jo en grunn til at han besøkte Manchester City, Manchester United, Arsenal, Liverpool, Bayern Munchen, og Barcelona før han til slutt endte opp i Real Madrid i en globalt omtalt overgang , har vi nå klart å gjøre Edvard 15 til verdens beste 2001-spiller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som om ekstra press og enda større forventninger vil gjøre gutten bedre.

Som om vi på død og liv trenger et nytt håp å selge inn.

JEG SKJØNNER AT fotballtrenere blir glade og lette til sinns når de ser talent langt utenom det vanlige. Jeg skjønner også at håpet er den sterkeste drivkraften i norsk fotball, vi har jo knapt noe annet, det er drømmene om bedre tider som holder optimismen flytende. Men det jeg ikke skjønner er at vi har gjort en regel av å glemme erfaringene, læringen og det historien forteller oss tydeligst av alt:

At fotball på det øverste nivået etter fyllte 15 år - og her strekker vi oss ikke etter det øverste nivået i Norge, her er vi allerede på Real Madrid-nivå, altså verdens beste - handler om så uendelig mye mer enn hva du kan gjøre med ballen.

Det handler like mye om hvem du er.

Og hvor tøff du er i ulveflokken i overgangen til voksenlivet.

VI HAR HATT mange lysende talenter i norsk fotball. Og nye vil komme. De fleste av dem blir fotballspillere også. På et eller annet brukbart nivå. Men det er en betydelig forskjell på brukbart nivå og Ronaldo/Messi-nivå, og det var det nivået mange mente Martin Ødegaard ville ta allerede som 15-åring, til og med troverdige fotballeksperter mente det, mens det siste halvannet året har lært oss noe annet.

Så hvorfor gjøre et nummer av å ta den samme meningsløse risikoen enda en gang?

Bedre enn Martin Ødegaard?

Bedre enn verdens beste?

Hvis det stemmer må jo Edvard Sandvik Tagseth bli tatt ut i Per-Mathias Høgmos landslagstropp når VM-kvalifiseringen starter til høsten.

TIDLIG PÅ 2000-TALLET var amerikaneren Freddy Adu konstant omtalt som 89-årgangens desidert beste spiller i verden, gjerne kalt den neste Pele. Han signerte sin første proffkontrakt som 14-åring, fikk en kjempeavtale med Nike og fikk merkelappen "Den Amerikanske Fotballens Framtid". Våren 2004 ble han den yngste spilleren som noen gang har spilt i MLS.

MEN DERFRA, OG til å ta steget opp og svare til forventningene og all hypen, gikk det ikke like bra for Freddy. Siden 2006 har han spilt for 13 klubber i åtte forskjellige land. Han ble ikke god nok. Han nådde ikke opp. Og nå, 26 år gammel og i en alder han egentlig skulle vært på topp, er han tilbake i USA, i Tampa Bay Rowdies, på det nest øverste nivået (NASL).

Det går ikke alltid som man mener å vite.

Det finnes ingen garantier.