DET KOSTER: NFF må åpne lommeboka for å kunne sikre seg ett av sine to foretrukne valg som landslagssjef i Bob Bradley eller Ståle Solbakken, skriver Morten Pedersen. Foto: NTB Scanpix
DET KOSTER: NFF må åpne lommeboka for å kunne sikre seg ett av sine to foretrukne valg som landslagssjef i Bob Bradley eller Ståle Solbakken, skriver Morten Pedersen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ny landslagstrener herrer A

Hvis NFF ikke skjønner at en landslagstrener koster penger, kan stusslighet like godt innføres som et sjette verdigrunnlag

Skal Ståle Solbakken i det hele tatt vurdere Norge, må Høgmos tungt kritiserte lønn heves betraktelig. Sånn er det bare. 

MED BOB BRADLEYS avskjed i Swansea har Norges Fotballforbund fått et populært og kompetent andrevalg om Ståle Solbakken takker nei til jobben som Norges neste landslagstrener. Ingenting kunne vært bedre. Lista toppfotballsjef Nils Johan Semb presenterte på det siste styremøtet før jul har godt av å bli plusset på med et navn som Bradley. Men det store spørsmålet i søket på Per-Mathias Høgmos erstatter er ikke hvem det blir, men hvor mye NFF er villig til å betale den neste treneren for A-landslaget herrer.

Er du av den oppfatning at Høgmos fire millioner kroner i året var for mye kan du glemme både Solbakken og Bradley.

NILS JOHAN SEMB har gjennomgått markedene i Tyskland og England med lupe. Håpet var å finne et relativt ungt talent med stort potensial, kall han gjerne den neste Jürgen Klopp (Liverpool) eller Thomas Tuchel (Dortmund). Og det er ikke mangelen på gode kandidater som fikk Semb til å stenge dørene til Europa, det er lønningene.

Trenere på den hylla koster nemlig et sted mellom to og tre millioner euro i året.

STÅLE SOLBAKKEN TJENER ni millioner norske kroner i København når FCK vinner Superligaen og kvalifiserer seg til Champions League. Det er Høgmo ganger to pluss litt til. Jeg vet også at Solbakken er tilbudt ny kontrakt og at den danske storklubben fort kan si ja til 15 millioner kroner i året for å forlenge kontrakten til 2021 eller 2022. Da er vi oppe i nesten fire ganger det som får folk til å riste på hodet i A/S Steinrøysa. Så hvorfor skal han da si ja til Norge og en lønnspolitikk som tilsynelatende styres av den etablerte misforståelsen at grasrota betaler vaffelavgift til Ullevaal Stadion?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bredden i norsk fotball, som lever i beste velgående, har isolert sett ingenting med toppfotballen å gjøre.

Og NFF, som har internasjonale sluttspill som en erklært målsetting for A-landslaget herrer, går faktisk så det griner.

TRYGGHET, GLEDE, RESPEKT og likeverd var Norges Fotballforbunds verdigrunnlag inntil debatten rundt lønnsnivået, reiseregninger og generalsekretærens påståtte lunsj til 4500 kroner fikk fotballtinget 2016 til å klappe hjem folkelighet som en femte verdi den siste helga i februar. Så langt er alt vel og bra selv om delegatene lot seg presse av negative medieoppslag, omdømmefrykt, en brumlende styreformann fra Lerkendal og grasrotas mange vaffelbakere. Folkelighet har jo aldri skadet noen. Men skulle det vise seg at tingfrykten har slått rot i styrerommet på Ullevaal Stadion, og at fotballpresidenten er mer redd for å få kritikk enn å åpne lommeboka i jakten på Norges neste landslagstrener, kan tinget 2017 like gjerne klappe gjennom et sjette ord for NFFs verdier:

Stusslighet.

A-LANDSLAGET HERRER har ikke råd til en trener utenfor Skandinavia om ikke arbeidsledige Bob Bradley eventuelt skulle takke ja til en jobb han ikke trenger fordi Norge er et fenomenalt land å bo i. Spørsmålet er om vi har råd til Ståle Solbakken. Selv en kjernefamilie med ønsker om å bo på Hamar har en smertegrense når forskjellen fort kan være flere titalls millioner kroner over de neste fire til seks åra. Så om ikke fotballstyret tar seg råd til å heve den lønna Høgmo hadde med minst femti prosent, for ikke å snakke om den sluttspillbonusen som må ligge der som den helt avgjørende gulrota, tyder mye på at jakten på Norges neste landslagstrener koker ned til navnene som står litt lenger ned på Nils Johan Sembs liste - Erik Hamrén, Kjetil Rekdal eller Ole Gunnar Solskjær.

Isolert sett er det ikke noe galt med de tre kandidatene.

Men de er ikke Solbakken eller Bradley.