Hvis noen lurer på om Norge kan slå Italia er svaret et rungende ja

Per-Mathias Høgmo og gutta drar til Roma for å vinne på Olympiastadion. Det er ikke en mann som tviler på at det ikke er mulig.

DET VAR INGEN fest som ble avlyst i Oslos gater fordi Kroatia gjorde jobben mot Bulgaria. Den norske appetitten, som har vokst seg stadig større, ble snarere skjerpet. Og skal vi noen gang slå Italia i en kvalifiseringskamp på bortebane er tirsdag 13. oktober det perfekte tidspunktet å gjøre det på.

Først og fremst fordi Italia allerede er EM-klare.

Dernest fordi det italienske landslaget per 2015 sansynligvis er det mest slåbare denne store fotballnasjonen har hatt på mange tiår.

PÅ TOPPEN AV disse to plussfaktorene er Norge i løpet av tre kamper og fem uker blitt et konkurransedyktig fotballag. Og et lag å tro på. Jeg sier ikke at 2-0 seieren over Malta var fenomenal, et lag som er så dårlig skal vi selvfølgelig slå alle dager, men måten det skjedde på var i hvert fall gjennomgående profesjonell og i nabolaget til meget godt håndverk. For hadde det ikke vært for Even Hovlands lille drypp da han mistet ballen på egen halvdel etter 44 minutter - en konsentrasjonssvikt som fort kunne gitt baklengsmål og poengtap for et nervøst, presset og ikke-troende lag - kunne Norge spilt denne kampen med hvem som helst i mål.

Og det forteller i hvert fall mer om oss enn dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NORGE HAR SLUTTET å slippe inn inn mål. Mot Malta, som altså ikke er noen målestokk når internasjonale sluttspill er målet, slapp vi ikke till innlegg heller. Men alle slike positive faktorer, uansett hvem de kommer mot, gir gode opplevelser og enda bedre følelser.

ENDELIG-SCORINGEN: Alexander Søderlund har scoret 2-0, hans første mål på 22 landskamper. På sikt kanskje en av de viktigste norske scoringene i hele EM-kvalifiseringen. 
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
ENDELIG-SCORINGEN: Alexander Søderlund har scoret 2-0, hans første mål på 22 landskamper. På sikt kanskje en av de viktigste norske scoringene i hele EM-kvalifiseringen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Var Norge på et godt sted før avspark mot Malta er laget på et enda bedre sted nå.

DET ER IKKE nødvendig å fikse noe som virker. Av den grunn falt ikke Per-Mathias Høgmo for fristelsen å gjøre forandringer på det laget som slo Bulgaria og Kroatia ut over å erstatte ryggskadde Tom Høgmo med Haitam Aleesami på venstrebacken. Og det fikk han betalt for gjennom flere offensive aha-opplevelser.

Der spesielt høyresida med Omar Elabdellaoui og Per Ciljan Skjelbred var lysende den snaue timen de fikk spille sammen.

MARKUS HENRIKSEN VAR lysende gjennom 90 minutter og har i løpet av de tre siste landskampene gjort plassen bak spissen til sin. Som en slags smittebærer av gode bevegelser og ditto gode involveringer blir veldig mye bra der Markus Henriksen til en hver tid befinner seg. For det er ikke bare det at Markus Henriksen er god i rollen han skal fylle som Markus Henriksen - den bak, rundt, ved siden av og gjerne også foran spissen når muligheten byr seg - han gjør lagkameratene gode også.

Og først og fremst Alexander Søderlund.

Hvilket betyr at vi også er i ferd med å utvikle et spisspar å tro på.

FØR MALTA HADDE Alexander Søderlund spilt 21 landskamper uten nettkjenning. 2-0 scoringen etter 52 minutter tok dyden på måltørken. Og ingenting var mer fortjent på Ullevaal Stadion denne kvelden enn at hardtarbeidende, dønn ærlige og alltid like posisive Alexander Søderlund fikk dytte den ballen over målstreken.

Én scoring etter 22 kamper kan nå fort bli to etter 23.

JEG SIER IKKE at vi vinner på Olympiastadion i den italienske hovedstaden tirsdag kveld. Play off over to kamper i november er fortsatt den mest sansynlige utgangen på Norges EM-kvalifisering. Men det er ingen i og rundt det norske laget som ikke tror at det er fullt mulig å gjøre det.

Og det er ikke bare noe de sier.

Det er noe alle tror.