Hvitvask på Oslo vest

På Smart Club får du vasket skjorta di for en tier. Det er et bedre lokketilbud enn Lyn-ledelsen kommer med i Mikel-saken.

DAGEN ETTER tiltalen mot Morgan Andersen for dokumentfalsk tilbyr ledelsen i Oslo-klubben FC Lyn oss å glemme alt sammen.

- Chelsea, Lyn og Manchester United har inngått et forlik. Alle parter er fornøyde, sier Lyn-direktør Erik Langerud til Dagbladet.

Tar du med at Morgan Andersen ifølge sin advokat gleder seg til å komme i gang med rettssaken og at John Obi Mikel for lengst er blitt en stjernespiller i engelsk fotball, er det knapt mulig å presse mer pur glede inn i den skittentøysvasken som norske påtalemyndigheter har satt i gang.

Kanskje statsadvokaten i Oslo har noe å lære av hvordan de hvitvasker på hovedstadens vestkant.

FOR FORELØPIG heter ikke denne saken Morgan Andersen. Den heter John Obi Mikel, og dreier seg ikke om en eventuelt forfalsket underskrift men om hvordan et fotballmiljø i og rundt FC Lyn har hjulpet sin eks-sportsdirektør til å omgå et engelsk proffreglement.

Sånt heter «hvitvask»; og betyr ifølge Aschehoug og Gyldendals Store Norske Ordbok «det å fremstille som uskyld eller anbringe ulovlig tjente penger».

MED MORGAN Andersen som hærfører gjorde Lyn-miljøet begge deler da Mikel ble hentet til Norge som del av en snuskete avtale med Chelsea-agent Rune Hauge for at nigerianeren skulle fetes opp på Toppidrettsgymnaset i påvente av å nå lovlig 18 års alder for engelsk proffkontrakt.

Etterspillet er kjent. Morgan viste seg å være om mulig enda lurere enn Hauge og trikset til en avtale med Manchester United i stedet for Chelsea slik at FC Lyn tjente 50 millioner på salget. Rune Hauge ble liksomsint, men siden alle partene bortsett fra United hadde brukt sidespor underveis, ble man til slutt enige om å fordele byttet og spilleren slik at alle fikk sitt.

MIKEL-SAKEN: Foreløpig heter ikke denne saken Morgan Andersen. Den heter John Obi Mikel, skriver Dagbladet.nos kommentator Esten O. Sæther. Foto: SCANPIX. Fotomontasje: DAGBLADET.NO
MIKEL-SAKEN: Foreløpig heter ikke denne saken Morgan Andersen. Den heter John Obi Mikel, skriver Dagbladet.nos kommentator Esten O. Sæther. Foto: SCANPIX. Fotomontasje: DAGBLADET.NO Vis mer

SÅ LANGT så bra om du ser bort fra at forretningen brøt et engelsk reglement pluss vanlige mellommenneskelige regler for anstendig oppførsel.

Det gjorde definitivt ledelsen i FC Lyn. Eller som styremedlem Kristian Rambjør presist uttrykte det i en meningsutveksling med meg i Dagbladet 2.desember 2005 da han var sår over kritikken mot klubbens handlemåte:

_På en pressekonferanse 18.mai 2005 beklaget styret i Lyn at avtalen med Rune Hauge ble undertegnet september 2004. Dette fordi verken Rune Hauge eller noen annen klubb kan disponere en spiller under 18 år. Situasjonen i mai var imidlertid at Mikel var blitt 18 år og hadde selv undertegnet en avtale med Lyn samt inngått en kontrakt med Manchester United om å spille for den engelske klubben i 2006, skrev Rambjør og viste hvor grunt selverkjennelsen stakk i klubbens styrerom.

Med 50 millioner i klubbkassa holdt det med en beklagelse for tuskhandelen.

DET ER derfor Lyn-ledelsen ikke skal få slippe unna med å si at dette er en straffesak som bare angår Morgan Andersen. Rent juridisk har de selvsagt rett. Klubben kom seg unna med millionene for John Obi Mikel uten å bli tatt av politiet. Deres sak er ikke straffejus, men bare et moralsk anliggende. Våre personlige hvitvasker er gjerne det.

Ledelsen i Norges Fotballforbund kom ikke så langt engang i Mikel-saken. Forbundet hadde ikke noe lyst til å undersøke om sporten var tjent med å tette igjen smutthullene i den internasjonale spillerhandelen, og satt musestille underveis. Det var ikke noe imponerende lederskap.

FOR Å UNNGÅ nye Mikel-saker kreves det større mot enn frekkheten til å rappe til seg sin del av byttet. Det kravet gjelder alle; ikke minst klubbtilhengerne som stort sett sanseløst klapper fram alt som kan gi nye, gode spillere til sin klubb.

Etter hvert vil det sige inn at moderne klubbledelse ikke nødvendigvis følger gamle sportslige prinsipper fra en liten fotballfamilie der alle engang var avhengig av alle, men at forretningsdelen av sporten er blitt så stor at det egentlige regnskapet føres et helt annet sted enn på tabellen.

Hvitvask på Oslo vest

Bare spør noen nervøse Lyn-tilhengere som nå om dagen lurer på hvorfor de 50 millionene for Mikel ikke er blitt brukt av Lyn-eier Atle Brynestad til å forsterke laget med nye spillere.

Manglende spillerkjøp til Lyn er muligens tilfeldig; men det koster tross alt litt både å eie et fotballag og vaske skjortene våre for en tier.

Hvitvask på Oslo vest