LANG VEI FRAM: Det var ingen lilleputter Bersant Celina (t.v) måtte passere i køen for å få spille mot England i september. Her med to av dem som fikk spille - Real Madrid-talentet Martin Ødegaard og The Double-vinner Ole Selnæs. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
LANG VEI FRAM: Det var ingen lilleputter Bersant Celina (t.v) måtte passere i køen for å få spille mot England i september. Her med to av dem som fikk spille - Real Madrid-talentet Martin Ødegaard og The Double-vinner Ole Selnæs. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Hvor urettferdig var det at Celina ikke fikk spille for Norge?

Bersant Celinas påstand om at han ble forfordelt, er urimelig.

I et debattinnlegg i VG nylig skrev Aslak Nore om den dårlige prioriteringen til Leif Gunnar Smerud, treneren til U21-landslaget i fotball, da han ikke lot Manchester Citys talentfulle Bersant Celina få en plass i rampelyset da den da 18-årige drammenseren endelig hadde takket ja til spill for Norges landslag.

Celina reagerte ved å si nei til videre spill for Norge og vil nå spille for Kosovo, hans fødeland.

Han sier selv nå at han «krevde bare å få den muligheten han hadde fortjent», mens hans far har uttalt at Norges Fotballforbund prioriterte spilletid for «trenersønner», og melodien fra far og sønn Celina er at man ikke kan bidra når man sitter på benken eller tribunen, så dermed farvel, Norge.

Toppfotballsjef Nils Johan Semb har uttalt at Norge ikke har et eneste talent å miste, noe alle som gjerne vil at Norge skal prestere godt i internasjonal fotball er svært klar over. Så da må det vel være riktig det som Nore og indirekte Celina hevder, nemlig at det er uforståelig at en som nylig har spilt Premier League-kamp for Manchester City, nedprioriteres for «et kobbel middelmådige tippeligaspillere»?

La oss se nærmere på stridens eple, nemlig U21-landskampen i Drammen mot England, 7. september. Drøye fem måneder siden, altså. Faren hevder at trener Smerud hadde mast lenge for å få sønnen til å stille på landslaget. Det at gutten bare fikk spille fire minutter i kampen, var en sår skuffelse for begge. Så hvor urettferdig ble Celina behandlet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bersant Celina er en offensiv spillertype med god teknikk, som teoretisk sett kan bekle posisjonene fra midtbanen og framover. Før englandskampen sto han ikke bokført med en eneste offisiell seniorkamp, verken i cup eller serie og ingen U21-landskamper. Alle de seks som fikk starte, fra midtbanen og framover, var særdeles erfarne i kampsammenheng på seniornivå på dette tidspunktet:

• Martin Ødegaard, Real Madrid, 6 seniorlandskamper, 23 Tippeligakamper.

• Ghayas Zahid, Vålerenga, over 50 Tippeligakamper og 14 mål, 6 U21-landskamper.

• Morten Thorsby, Heerenveen, 18 kamper i Æresdivisjonen i Nederland, 10 i Tippeligaen, 4 U21-kamper.

• Veton Berisha, Greuther Fürth, 94 kamper i Tippeligaen, 24 mål, 5 kamper i 2. Bundesliga, 12 U21-kamper.

• Iver Fossum, Strømsgodset (nå Hannover 96): 50 kamper i Tippeligaen, samt Europacupkamper, 7 U21-kamper.

• Ole Kr. Selnæs, Rosenborg (nå St. Etienne), 80 kamper i Tippeligaen, samt Europacupkamper, 4 U21-kamper.

På benken med Celina, også aktuelle for de offensive posisjonene, satt blant annet Alexander Sørloth, nå Groningen i Nederland, som scoret 13 mål i Tippeligaen i fjor, kometen Birger Meling, Stabæk, og Anders Trondsen, Sarpsborg, med 70 seniorkamper og 6 U21-kamper.

Norge tapte kampen 0-1 mot England, et lag som besto av mange spillere som har markert seg tungt i Premier League. Men ikke før Norge i lange perioder hadde dominert kampen fullstendig, skapt sjanse på sjanse, anført av Martin Ødegaard i storslag, som i en enstemmig norsk presse ble kåret til banens gigant.

Ut fra dette er det helt åpenbart at Bersant Celinas påstand om at han ble forfordelt, er urimelig. Alle foran ham i køen, og noen bak, hadde langt mer å vise til enn ham.

Uansett om det er i Manchester City eller på Norges U-21-lag eller Kosovos landslag eller Strømsgodsets guttelag, er det én universell regel i lagspill: Det er treneren som bestemmer hvem som skal spille. Iblant gjør trenere feil disposisjoner, eller gjør disposisjoner som føles urettferdige. Er man misfornøyd, har man to valg: Enten bite tenna sammen og prøve å spille seg inn, eller å slutte. Å sutre over å måtte slite benken, er svært forståelig, menneskelig sett, men noe man bør gjøre på privaten.

Aslak Nore poengterer at Norge, særlig nå som det er klart hvor god Celina kan bli, burde strukket seg langt for å gjøre ham fornøyd, slik at landslagene kunne hatt glede av ham. Og han mener også det er en slags tendens at vi i landet ikke klarer å verdsette de talentene som er sære og har nykker.

Til det første vil jeg si at verken nå eller 7. september 2015 er Bersant Celina så unik at det bør lages spesialordninger for ham på landslaget. Og til det andre kan man si at det er mulig Nore har rett. Men da må vi iallfall få noen konkrete eksempler på disse «vanskelige» stortalentene vi ikke har tatt vare på. Det man iallfall kan si med sikkerhet, er at listen over de beste spillerne i verden er full av ambisiøse, skikkelige, veloppdragne og lojale typer, som setter laget høyest og ikke individet.

Leo Messi, Andres Iniesta, Gareth Bale, Thomas Müller, Thiago Silva og Kevin De Bruyne er noen av mine favoritter. Snille og greie, alle sammen, så vidt jeg har hørt.