Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Aksel Lund Svindals selvbiografi

Hvor var Aksel da Henrik trengte synspunktene hans i retten?

Aksel Lund Svindal kunne vært Henrik Kristoffersens kronvitne i saken mot Norges Skiforbund. Han valgte å tenke på seg selv.

KRITISK SVINDAL: Ulik praksis hos alpinnasjoner skaper konflikter mellom utøver og forbund, sier Aksel Lund Svindal. Video: Øystein Sæthre Vis mer

HENRIK KRISTOFFERSEN SAKSØKTE Norges Skiforbund for det Aksel Lund Svindal hadde, men som han selv ikke fikk i sin dedikerte jakt på å bli verdens beste alpinist – Red Bulls lukrative logo på hjelmen.

Det fikk han ikke.

PÅ VEI TIL rettssalen, om ikke annet så i hvert fall i den internasjonale ski-rettferdighetens navn, ba Henrik Kristoffersen om lagkameratens støtte.

Det fikk han heller ikke.

SOM NYLIG PENSJONERT alpinist, hadde Aksel Lund Svindal en genuin mulighet til å stå opp for en lagkamerats kamp for like muligheter, i en idrett skjevdelt av et inkonsekvent skiforbund med særegne norske regler. Han valgte det motsatte.

Aksel Lund Svindal stakk hodet i sanden og holdt kjeft.

SELV OM HAN inni seg var overveldende enig med Henrik Kristoffersen, og nå har valgt å skrive om det i boka «Større enn meg», valgte Aksel Lund Svindal å styre unna rettssaken mot Norges Skiforbund. Med synspunktene hans mellom to permer er det ikke til å forstå. Det registreres at Aksel Lund Svindal ikke ser på seg selv som en konfliktenes mann, men dette handler om veldig mye mer enn en uenighet med eget forbund.

Dette handler om overbevisning.

Dette handler om rettferdighet.

Dette handler om muligheter.

Dette handler om muligheten han selv fikk, og som ingen andre norske alpinister får.

HENRIK KRISTOFFERSEN TAPTE vårens rettssak mot Norges Skiforbund. Fordi han sto alene om det veldig mange norske toppidrettsutøvere mener. Da dommen forelå i mai, og skipresident Erik Røste konkluderte med at dette ikke bare var «en viktig avgjørelse for Skiforbundet, men for hele norsk idrett», og «det er en god balanse mellom skiforbundets rettigheter og utøvernes muligheterv til å inngå personlige avtaler», satt Norges beste alpine skiløper igjen med svarteper og egoistens grådighetsstempel.

Som om dette bare handlet om penger.

Og flybilletter på business class.

AKSEL LUND SVINDAL har vært Norges viktigste, kjæreste og mest dekorerte alpinist siden Kjetil André Aamodt la opp på Idrettsgallaen i januar 2007. Det er Aksel som har kjørt løpet og dratt lasset.

Det er han som har vært alpinsportens ansikt utad.

UTEN PÅ NOEN som helst måte å ville ilegge Aksel Lund Svindal motiver for den ganske åpenbare omdømmesvikten tilbake på vårparten, sitter jeg med en følelse av at ønsket om et vedvarende strøkent image og et plettfritt ettermæle trumfet egen overbevisning da han sa nei til Henrik Kristoffersen på vårparten. Det er i så fall synd. Og veldig feil. For han som i disse dager oppfordrer oss til å pante alt som pantes kan, ville ikke vært en svekket idrettshelt om han hadde stått opp for det han virkelig mener.

Han ville vært et enda større forbilde.

En enda bedre panter.

AKSEL LUND SVINDAL kunne – for ikke si burde, ut fra det han nå skriver og snakker om med et varmt og rettferdig alpinhjerte – stått i Oslo tingrett og talt Henrik Kristoffersens sak. Akkurat som han i samme slengen ville talt alle andre norske alpine skiløperes sak. Sånn er det å mene noe. Sånn er det å ha en overbevisning. For selv om Red Bull er for de få vil prinsippene alltid være for alle.

Aksel Lund Svindal fikk muligheten til å promotere egen sponsor på hjelmen.

Har ettermælet hans ei eneste lita ripe, må det være at han først nå, når det er for seint, står opp for lagkameratenes rett til å få akkurat det samme.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media