TIL Å STOLE PÅ?  Kan en skinasjon som kom til Norge uten håndtak på stavene, virkelig lære oss hvordan en langrennsstav skal se ut? Her er Tapani Niku på vei mot et sviende nederlag under 5-mila i Holmenkollen 1922.
TIL Å STOLE PÅ? Kan en skinasjon som kom til Norge uten håndtak på stavene, virkelig lære oss hvordan en langrennsstav skal se ut? Her er Tapani Niku på vei mot et sviende nederlag under 5-mila i Holmenkollen 1922.Vis mer

Hvor var du da finnene kurvet staven?

Eller er dette bare en hevn for det vi gjorde mot nabofolket under Lillehammer-OL 1994?

SELVESTE Ole Einar Bjørndalen anbefaler den nye kurvete finske staven for de som vil gå fortest mulig på ski. Men når våre gode naboer kommer Norge for å lære selve skifolket hvordan en stav skal se ut, er det all grunn til skepsis:

•• For husker virkelig ikke Ole Einar og hans lanseringsteam i Exel hvordan det gikk forrige gang finske langrennsløpere dro vestover med staver de trodde var geniale?

Det var til Holmenkollen i 1920, og endte i en total fiasko som nylig ble lystig beskrevet i Thor Gotaas sin boksuksess "Femmila, skisportens manndomsprøve".

For finnene kom med feil staver.

RENNET var den første store internasjonale konkurransen etter at Finland tre år før var blitt en selvstendig nasjon. Det skulle markeres fra start der de unge skistjernene Tapani Niku og Anton Collin dro hele det finske laget rett fra feltet med ivrig staking.

Farta holdt ikke lenge. Finnene hadde alt for lange ski og alt for høye staver for de løse sporene i det kuperte Nordmarksterrenget. Dessuten manglet stavene deres håndtak. Dette var fortsatt finsk tradisjon, og bidro til at at beste finne kom til mål 40 minutter etter vinneren.

Da de finske stjernene kom tilbake til Kollen to år seinere, hadde de lært hvordan det var mulig å gå fort under vanskelige norske forhold. Collin og Niku vant dobbelt foran legendariske Thorleif Haug.

FOR rette staver hører bokstavelig talt langrennsporten til. Riktignok var det bare en av dem da Torjus Hemmestveit vant historiens første 5-mil i 1887. Mens konkurrentene flest hadde begynt å bruke to, satset Torjus på en variant av den en-stavete samiske skitradisjonen.

Torjus sin stav var kort og gjorde at han måtte bruke hoftene for å dra opp tempoet i løssnøen. Etter hvert ble løypene en aning fastere, og det medvirket til at det sterke skimiljøet i Trysil fikk fram løpere som brukte kraften fra begge stavene samtidig. Den teknikken ble kjent som staking.

Den store stakepioneren het Karl Kristoffersen som døde av tuberkulose bare 22 år gammel. Han var så sterk i armene og magen at han på tross av de løse sporene klarte å dra seg opp bakkene. Som 17-åring staket han en 5-mil hjemme i Trysil på 3.31,52; en tid som var så god at den egentlig var tjue, tredve år foran utviklingen i sporten.

OVERBEVIST: Ole Einar Bjørndalen mener at de bøyde nye finske stavene gjør at du sparer omtrent ett sekund pr. kilometer. FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix.
OVERBEVIST: Ole Einar Bjørndalen mener at de bøyde nye finske stavene gjør at du sparer omtrent ett sekund pr. kilometer. FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix. Vis mer

FØRST da russerene med Vladimir Kuzin innførte metallstaven i konkurranseløping under Falun-VM 1954, tok stakingen et nytt sprang. Da var løypene blitt fastere, og gjorde at de stivere stavene fikk effekt.

Kuzin gikk med bar mage i tjue minusgrader og fikk krampe av all stakingen et par timer ut i den avsluttende 5-mila. Det løste han med en slags Northug-variant ved å stå oppreist i unnabakkene og slå seg på magen.

- Han lever på armene som er gorillalignende lange, kommenterte svenske Dagens Nyheter denne staketriumfen.

FEMTEN ÅR år seinere kom den østtyske idrettsskolen med neste overkroppsbaserte storløper. Gerhard Grimmer staket og skøytet oppover på vrient nullføre mens resten drev med diagonalstilen, og kunne på det viset også gå uten festesmurning. Imponerende; selv om den tragiske dophistorien til DDR alltid vil skyggelegge østtyske idrettsstjerner fra denne perioden.

Uansett står Grimmer som forløperen til den moderne stakingen med karbonstaver i tilnærmet helt faste spor. Nå avgjør trykket på stavene stadig mer av sluttresultatet.

Det er derfor Ole Einar Bjørndalen tror at finnene har knekt stavkoden med denne kurvete varianten som produsenten mener vil spare løperen for melkesyre i de lange løpene.

Om da ikke hele denne reklame-jippoen er en forsinket hevn østfra fordi vi nordmenn aldri ga salige Mika Myllylä den staven han trengte under Lillehammer-OL 1994?

PS) Den nye bøyde skistaven skal testes av de norske eliteløperne på sommerens første snøsamling. Finske Exel er ikke med i den vanlige utstyrspoolen til Skiforbundet, men det er en formalitet dersom disse stavene er så effektive som Ole Einar Bjørndalen tror. Da vil kanskje også denne stavtypen etter hvert bli produsert av de andre leverandørene, og slik bli en revolusjonerende forandring for skisporten.

   

  

MYE TESTING:  Stor oppmerksomhet for stavstuntet. Den norske eliten skal prøve kurvestaven på sommertreningen. FOTO: Bjørn Langsem/Dagbladet.)Sognsvann  20140514 :  LOle Einar Bjørndalen med nye staver. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
MYE TESTING: Stor oppmerksomhet for stavstuntet. Den norske eliten skal prøve kurvestaven på sommertreningen. FOTO: Bjørn Langsem/Dagbladet.)Sognsvann 20140514 : LOle Einar Bjørndalen med nye staver. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET Vis mer