DÅRLIG OPPLADNING: Russlands Fedor Smolov fortviler etter en kamp i Confederations Cup. Foto:  REUTERS/John Sibley/NTB Scanpix
DÅRLIG OPPLADNING: Russlands Fedor Smolov fortviler etter en kamp i Confederations Cup. Foto: REUTERS/John Sibley/NTB ScanpixVis mer

Hvordan Russland kastet bort sju år før VM på hjemmebane

I 2008 så Russland ut som en av de mest spennende fotballnasjonene i Europa. Likevel har oppbyggingen til VM på hjemmebane vært en stor røre.

Selv om Russland er vertsnasjon for VM, er det veldig vanskelig å finne supportere som er optimistiske. Dersom de kommer til åttedelsfinalen vil det være en stor suksess.

De fleste russere tror ikke at laget engang tar seg videre fra en overkommelig gruppe.

Det er forventet at de vil slå Saudi-Arabia i åpningskampen i Gruppe A, men Mohamed Salahs Egypt og farlige Uruguay virker å være for sterke for dem.

Dersom de ryker ut av gruppespillet, vil Russland sammen med Sør-Afrika være de eneste hjemmenasjonene som ikke tar seg videre fra gruppa gjennom VM-historien.

Situasjonen er særlig bisarr når du tenker på at Russland har hatt mer enn sju år på seg til å forberede seg på den største turneringen i historien, etter FIFAs veldig kontroversielle avgjørelse i desember 2000.

Og de hadde faktisk lovende framtidsutsikter. For snaut ti år siden ble Russland sett på som en lovende fotballnasjon med god grunn.

KLISTREMERKER: Hva er det som gjør at folk går bananas over Paninis klistremerker hver gang det er et stort mesterskap i fotball? Vis mer

Slått ut

De hadde tross alt skapt overskrifter ved å ta seg til semifinalen i 2008-EM, hvor laget til tider spilte vakker fotball - særlig i den imponerende 3-1-seieren over Nederland.

Det russiske laget hadde en verdensklassespiller i Andrej Arsjavin, som hadde med seg spillere som Roman Pavljutsjenko, Konstantin Zyrjanov og Pavel Pogrebnjak, for ikke å nevne Igor Akinfejev mellom stengene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel klarte ikke Russland å kvalifisere seg til 2010-VM etter at de sensasjonelt ble slått ut av Slovenia på bortemål i playoffen. Mange nøytrale fans syntes faktisk synd på Russland for at de ikke fikk spille i Sør-Afrika, fordi de ønsket å se dem i aksjon.

Russland opplevde suksess med klubbfotballen i Europa også. CSKA Moskva vant UEFA cupen i 2005, før Zenit gjorde det samme i 2008 - og begge hadde en solid russisk sentrallinje i startelleveren.

Russland var selvfølgelig bak de største europeiske nasjonene, men avstanden var ikke avskrekkende.

Det er ikke rart at noen supportere drømte om at laget ville vinne VM på hjemmebane for noen år siden. De kunne iallfall vært outsidere, noe Russland var før EM i 2012.

Da Dick Advocaat erstattet Guus Hiddink, fortsatte laget å spille attraktiv angrepsfotball, og det var mange som drømte om suksess da de slo Tsjekkia 4-1, med den lovende angriperen Alan Dzagojev i spissen.

Dessverre ramlet korthuset sammen etter uavgjort mot Polen og et overraskende tap mot Hellas - noe som gjorde at Russland endte på tredjeplass i gruppa.

Alans fall

Nå bør vi stoppe litt opp og se på hva som skjedde med Alan Dzagojev. Da han først slo igjennom på den store scene, forventet mange at han ville bli større enn Arsjavin, og Real Madrid skal blant annet ha vært interessert i ham.

Et snaut tiår seinere er midtbanespilleren fortsatt i CSKA. Utviklingen hans stoppet for lenge siden og han vil aldri få ut sitt fulle potensial. Hvorfor? Delvis fordi han ikke var motivert for det.

Arsjavin og Pavljutsjenko ønsket å spille i store europeiske ligaer, og satte press på sine respektive klubber for å bli solgt til henholdsvis Arsenal og Tottenham. Da Russland startet forberedelse til VM, bestemte fotballforbundet i landet å minske antall utlendinger i hjemlig russisk liga.

Planen var at det ville gi lokale stjerner en mulighet til å utvikle seg og ikke bli benket til fordel for utenlandske spillere. I stedet hadde dette motsatt virkning, fordi russiske talenter ble dyre, store og mottok gedigne lønninger samtidig som de ikke trengte å kjempe for plassen i laget.

Russiske spillere ville dermed ikke flytte utenlands lenger. De kunne bli rike i Moskva og St. Petersburg uten å jobbe så hardt for det.

På den annen side ble budsjettet til de russiske klubbene stadig større i begynnelsen av tiåret, og de kjøpte derfor inn gode utlendinger likevel. De kunne fylle alle tomrommene i troppen, og de fleste lagene hadde problemer på stopperplass.

Hvis du ser på midtstopperne som har blitt brukt av russiske klubber de siste åra, så er nesten alle utenlandske spillere. Det eneste unntaket er den legendariske CSKA-trioen Sergej Ignasjevitsj og Berezutskij-brødrene Vasilij og Aleksej.

Trioen spilte en viktig rolle for landslaget også, men det var ingen som tok opp arven. Russerne visste at Ignasjevitsj ble 39 år denne sommeren, mens Vasilij og Aleksej er 36 år gamle. Likevel var det ingen plan over å forberede noen erstattere.

Da stopperne la opp etter EM i 2016, etterlot de seg et enormt tomrom som rett og slett ikke lot seg fylle. Siden den gangen har Ignasjevitsj gjort et sensasjonelt comeback på landslaget en snau måned før VM.

DOKUMENTAR: Det var meningen at VM i 1998 skulle bli Ronaldos store øyeblikk, men et uventet anfall knuste både hans og Brasils drømmer. Fire år seinere returnerer han til den største scenen i fotball for å få revansj. O Fenomeno og de som står ham nærmest tar oss gjennom eventyravslutningen. Video: FourFourTwo Vis mer

Manager-feil

I 2012 innså det russiske fotballforbundet at det var nødvendig med langtidsplanlegging, noe som var grunnen til at de ønsket en topptrener som kunne forberede dem på turneringen på hjemmebane.

Noen av de største navnene i verden ble nevnt før Fabio Capello bisart ble signert og mottok rundt ti millioner euro i året i lønn. En slik investering kunne fungert dersom italieneren var rett mann for jobben. Dessverre for Russland var han ikke det - og de som kjenner til hvordan det endte med England kunne se det komme.

Capello har ikke bare utdaterte metoder som ikke passer til et landslag overhodet, han forsto heller ikke den russiske mentaliteten. Han kastet ut Arsjavin nesten umiddelbart etter ansettelsen. Det at han gjorde treningsøkter til en militærcamp i løpet av VM i 2014 var heller ikke et riktig valg.

Kjedelig, mekanisk fotball uten improvisasjon var ikke passende for spillerne han hadde til disposisjon. Han brukte ikke de riktige ungguttene, stolte ikke på Dzagoev, og hele atmosfæren ble dårlig.

Forholdet han hadde til pressen hjalp heller ikke, hvor Capello til stadighet nektet å diskutere sine laguttak.

Capello skulle nok ha sagt opp jobben da Russland ikke klarte å slå Sør-Korea og Algerie og ble slått ut av VM i 2014. Han gjorde ikke det - og måtte i stedet få sparken i juli 2015, da de russiske mulighetene for å kvalifisere seg til EM i 2016 virket å være marginale.

Det var fortsatt tid til å fikse ting før VM i 2018, men mye tid hadde blitt kastet bort.

Sjonglerte to jobber

Det russiske fotballforbundet valgte Leonid Slutskij, den suksessfulle CSKA-treneren, til å erstatte Capello - men klarte ikke overbevise klubben om å gi slipp på ham. Derfor måtte Slutsky kombinere de to jobbene fram til EM, og han begynte å kjenne på presset.

I starten var atmosfæren fantastisk, men alt kollapset i Frankrike og treneren nektet å fortsette jobben med landslaget. Det var et stort tilbakeslag for sjefene hans, som rett og slett ikke hadde en god backupløsning.

Løsningen ble å gamble på den begrensede og upopulære treneren Stanislav Tsjertsjesov, rett og slett fordi de andre kandidatene var verre.

Tsjertsjesov hadde uansett en veldig stor og vanskelig oppgave foran seg. Han måtte fikse alle Russlands problemer i løpet mindre enn to år, uten å ha noen gode midtstoppere eller målfarlige spisser til disposisjon.

De mange sesongene i den lokale ligaen var ikke bra for stjernene i laget, siden den gjennomsnittlige farten på spillet i Russland er mye tregere enn det den er i større ligaer og turneringer.

Dette var merkbart i Confederations Cup, hvor Russland tapte mot Portugal og Mexico og røyk ut av gruppespillet, men laget viste likevel litt vilje. Tsjertsjesov hadde ikke flaksen på sin side heller.

Et av de mest positive aspektene ved deltakelsen i Confederations Cup, var forståelsen mellom stoppertrioen Georgij Dzjikija, Viktor Vasin og Fjodor Kudrjasjov. De er kanskje ikke de mest talentfulle, men de viste iallfall vilje.

Men både Dzjikija og Vasin pådro seg kneskader i 2018, og det samme skjedde med Aleksandr Kokorin - den problematiske spissen som lenge ble stemplet som lat og uprofesjonell før han fant tilbake til godformen i Zenit ved starten av sesongen. Så fort det så ut som Russland kunne få bruk for ham, var VM-drømmen hans knust.

SJOKK: Det startet med at Marco Materazzi slang med leppa mot Zinedine Zidane, som mistet besinnelsen og skallet ham ned. Dommeren veivet med det røde kortet og Italia vant til slutt VM i 2006. Men det er nedskallingen og ikke fotballen som vil bli husket. Tolv år seinere snakker FourFourTwo med de som var tilstede for å finne sannheten bak et av d... Vis mer

Desperate tider

De siste åra, samtidig som man begynte å bli desperat, bestemte Det russiske fotballforbundet seg for å gi statsborgerskap til utlendinger i håp om å fikse noen av problemene i troppen. Den ukrainskfødte tyskeren Roman Neustädter og den brasilianske keeperen Giulherme dro begge til EM i 2016.

CSKAs brasilianske høyreback Mário Fernandes skulle egentlig starte i VM, og til og med den helt gjennomsnittlige tyskeren Konstantin Rausch kan være i startoppstillingen (Rausch ble født i Sibir før han emigrerte med sine foreldre som liten gutt).

Totalt sett har Russland bare én verdensklassespiller: Akinfejev er fortsatt i målet. Men selv ikke kapteinen er perfekt. Feilene han gjorde i forrige VM og i Confederations Cup viste seg å være kostbare. Normalt er han stabil og til å stole på, men 32-åringen har en tendens til å tabbe seg ut når det gjelder som mest.

Det er likevel ikke alt som er helsvart. Russlands nye generasjon av midtbanespillere er ganske lovende. Spartak Moskvas Roman Zobnin, CSKAs Aleksandr Golovin, Zenits' Daler Kuzjajev, pluss Lokomotiv Moskva-tvillingene Aleksej og Anton Mirantsjuk kan alle bli veldig gode spillere.

Alle har en mulighet til å skinne i VM og glede hjemmenasjonen, men Russland vil nok måtte betale for mangelen på erfaring og forberedelser.

Håpet er fortsatt der - men det er tynt.