LITT FOR TETT :  Tidligere friidrettpresident Lamine Diack blir frakjent all ære i ny WADA-rapport, mens hans mangeårige visepresident Sebastian Coe går overraskende fri. FOTO:AP/Andy Wong,
LITT FOR TETT : Tidligere friidrettpresident Lamine Diack blir frakjent all ære i ny WADA-rapport, mens hans mangeårige visepresident Sebastian Coe går overraskende fri. FOTO:AP/Andy Wong,Vis mer

Hvorfor beskytter de Sebastian Coe midt i en pill råtten friidrett?

En rystende rapport og en underlig pressekonferanse.

DICK POUND ;sjef for den uavhengige undersøkelseskommisjonen til verdens antidopingbyrå (WADA), hadde lovet oss en sluttrapport om friidrettens elendighet med «wow-faktor». Den kom, men neppe med «wow'et» der den rutinerte dopingjegeren Pound hadde tenkt seg det:

•• For her var det oppsiktsvekkende at friidretten ble fullstendig slaktet, mens dens mangeårige visepresident Sebastian Coe gikk helt fri.

I hvert fall ifølge den konklusjonen Pound selv trakk fra podiet.

FOR etter å ha levert en rapport som ikke levner tvil om at hele styret i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) må ha kjent til den utstrakte triksingen og fiksingen for å beskytte russiske dopere som nå etterforskes av fransk politi, holdt Dick Pound likevel tommelen opp for hedersmannen Sebastian Coe. Alt det vonde som hadde skjedd, skyldtes nepotisme rundt daværende president Lamine Diack. Sebastian Coe som var Diacks visepresident i åtte år, ble erklært skyldfri:

- Dette er en fantastisk mulighet for IAAF til å komme tilbake. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre mann enn Coe til å lede det arbeidet, sa Pound.

Målt mot fortellingen om friidrettens vanstyre slik den beskrives i denne rapporten, er det en drøy konklusjon.

OG den framstår underlig ulogisk.

Mens Sebastian Coe i forkant av denne rapporten har presisert at det ikke har foregått noe systematisk «cover up» i det internasjonale friidrettsforbundet, svarte Pound nettopp et rungende ja på spørsmålet om det virkelig hadde vært bevisst hemmelighold av russernes dopsvindel i ledelsen av IAAF:

- Selvfølgelig var det «cover up» i friidrettsledelsen. Svindelen begynte med presidenten. Han ble gjenvalgt tre ganger. Så fortsatte jukset med finansdirektøren, blant de betrodde medarbeiderne og endte hos selveste antidopingsjefen, presiserte Dick Pound, før han på hvert eneste undrende spørsmål om hvordan Sebastian Coe da kunne gå fri, gjentok sin fulle tillit til den nye friidrettspresidenten:

- Hadde Coe visst noe om korrupsjonen, ville han gjort noe med den, forklarte Pound på slutten av den ellers forvirrende pressekonferansen.

FOR der undersøkelseskommisjonen tidlig ga politiet sitt knusende materiale om korrupsjon og utpressing rundt daværende friidrettspresident Lamine Diack, overlater den styringen av en havarert friidrett til Sebastian Coe.

Det framstår i beste fall selvmotsigende. I verste fall er det kanskje en erkjennelse av at denne sporten er så råtten, at de gode presidentkandidatene ikke står i kø. Coe har selv forklart at han i de siste årene som visepresident var så opptatt med å lede London-OL 2012 at han ikke fikk med seg så mye av det som foregikk.

Men Sebastian Coe rakk i det minste å hylle Lamine Diack som sin «åndelige leder» da han overtok presidentvervet på friidrettskongressen sist høst.

Slik vil det nok ikke bli noen akutt mangel på «wow-faktorer» i denne sporten framover.

FOTNOTE: Rapporten frikjenner ikke uventet friidrettsledelsen for ikke å ha fulgt opp den lista over mistenkelige blodverdier som Sunday Times offentliggjorde sist sommer. Det skyldes at disse verdiene er samlet inn på svært ulikt grunnlag. Først med blodpasset fra 2009 ble det mulig for de tross alt mange ærlige dopingbekjemperne i det internasjonale friidrettsforbundet å bruke slike verdier til å påvise doping.