Hvorfor bruker vi kunstig høyde?

Med dette innlegget vil vi prøve å klargjøre litt om dette fra en utøvers synspunkt, skriver Marius Bakken.

  • ÅRSAKENE til at vi bruker kunstig høyde.
  • Hva kunstig høyde er.
  • Hva det betyr for oss i praksis.
  • Hvorfor dette bør reserveres senior-utøvere.

Det å være idrettsutøver på høyt nivå har positive og negative sider. En av de positive sidene er at du alltid vil ha noe å strekke deg mot. Konkurrenter, klokka eller deg selv - forbedringsutfordringen er der alltid. Vi trener for å kunne gå fortere, løpe raskere og prestere bedre. De fleste av oss 30- 40 timer i uka, noe som tilsvarer en vanlig arbeidsuke. Vi manipulerer kroppen vår til å tåle større belastning og presse ut sine ressurser ytterligere. En del av dette handler om høydetrening.

HØYDETRENING I NATURLIG høyde (som i Alpene) bedrives av et flertall av de beste utøverne i kondisjonsidrettene. Og resultatene - blant annet av økt belastning - er meget gode. I langdistanseløp viser det seg at 48 av de 50 beste løperne i verden på 5000- og 10 000-meter er enten født og oppvokst i høyden eller har bedrevet høydetrening over tid. Høydetrening blir enda viktigere for å kunne hevde seg i konkurranser som foregår i høyden. Da er vi helt avhengig av å trene systematisk over tid i disse omgivelsene for at kroppen skal tilvenne seg. Hvis ikke blir det som å trene i 10 minusgrader i Norge, for så å konkurrere i 35 plussgrader mot personer som er helt tilvent varmen. Resultatet blir i så fall sjelden godt. I Salt Lake City og vinter-OL neste år befinner mange utøvere seg i denne situasjonen. Mesterskapet går i høyden, og mange, lange høydeopphold må til i forkant.

Det er her bruk av kunstig høyde kommer inn. Vi vet at bruk av høydetrening er viktig for å videreutvikle kroppens evne til å prestere - både i høyden og i lavlandet. På samme tid har utøvere også familie å ta hensyn til og et sosialt/idrettslig nettverk hjemme i Norge. I Norge har vi ikke tilgang til naturlig høyde fordi det ikke finnes gode treningsforhold over 2000 meter.

EN HØYDELEIR I UTLANDET på tre uker (som er vanlig lengde) kan ved hjelp av kunstig høyde kortes ned til for eksempel to uker. For mange av oss betyr dette over 50 dager ekstra hjemme hvert år. Et eventuelt forbud mot kunstig høyde ville i praksis bety at en idrettsutøver som ønsker å bli best, må flytte permanent til utlandet og høyde - eller være bortreist mesteparten av året. Det vil nesten umuliggjøre situasjonen til kondisjonsidrettsutøveren som vil gjøre sitt ytterste, men som samtidig ønsker en normal tilværelse utenom idretten.

Men det er akkurat «normal tilværelse» som er ankepunktet for mange av kritikerne av kunstig høyde. Og vi forstår utgangspunktet for dette godt: Som idrettsutøvere stiller vi til tider på startstreken med yngre utøvere og vi blir framstilt som rollemodeller.

HVILKET SIGNAL GIR bruk av kunstig høyde til disse utøverne? Betyr det at også disse skal ta etter oss og benytte seg av det? Nei, kunstig høyde bør reserveres seniorutøvere. Det er flere årsaker til dette. Hovedgrunnen er å ta rett steg til rett tid.

Det kan sammenliknes med vekttrening. En ung utøver vil ha et kortsiktig godt utbytte av vekttrening i ung alder, men den langsiktige virkningen kan i mange tilfeller være negativ. Det samme gjelder kunstig høyde. Denne type ekstrabelastning/manipulering er en del av en rekke andre tiltak for å forbedre seg og summen blir ikke bedre enn alle delene. For mange av oss betyr bruken av kunstig høyde et hjelpeapparat på to- tre personer som kun fordyper seg i dette emnet. Gevinsten er bare stor dersom dette foregår i helt kontrollerte former.

Derfor er sikkerheten rundt kunstig høyde viktig.

Vi som bruker det, ser enkelheten i det, og det er verken mystisk eller farlig. Det er ganske enkelt en mindre andel oksygen i rommet. Dette kan gjøres på mange måter. Det enkleste og mest brukte systemet er å ha en liten maskin som «bruker» opp noe av oksygenet i lufta, på samme måte som du selv gjør når du puster inn.

Forskjellen er bare at maskinen gjør dette fortere. Som en kuriositet kan det nevnes at det tar tre syklister på ergometersykkel bare to ganger to timer i et lite rom å spise opp nok oksygen til at rommet går fra å være på null meter til 3000 meters høyde. Kunstig høyde er egentlig ikke noe annet enn dette - et rom med en mindre oksygenandel på samme måte som det forekommer i naturlige omgivelser. I dette rommet kan vi enten sove eller trene. Det gir oss tre effekter:

  • Økt belastning på kroppen.
  • En tilvenning til å være i høyden (for eksempel i forkant av høydetrening og konkurranser i høyden som under OL i Salt Lake City).
  • Økte blodverdier.

Dette sammenliknes ofte med badstuetilvenning før konkurranser i stor varme (blant annet før Atlanta-OL). I begge tilfeller gjøres kroppen «klar» for noe ved å forandre på omgivelsene. Men badstuer er så alminnlige at det uansett virkning ikke ville ført til debatt, selv om også dette er å konstruere en tilstand «kunstig» som også finnes naturlig.

SAMME TYPE tilpasninger forekommer i kunstig høyde som i naturlig høyde. Det er verken mer eller mindre effektivt med kunstig høyde, men bruken av det gjøre det bare praktisk lettere for oss å være idrettsutøvere. Det gir oss dermed muligheten til å konkurrere på lik linje - i høyden og i lavlandet - med de av våre konkurrenter som er født og oppvokst i høyden eller har høyde nært tilgjengelig. Dette uten å måtte være så mye borte fra familie og Norge at det vil være praktisk vanskelig å være noe annet enn bare en idrettsutøver.

Med ønske om forståelse og håp om en sommer med flotte, norske idrettsresultater. Av Marius Bakken, friidrettsutøver, med støtte og innspill fra andre idrettsutøvere.

INN I ETIKKDEBATTEN: Løperen Marius Bakken har forfattet dette innlegget med støtte og innspill fra andre idrettsutøvere. Her i aksjon på 1500 meter under NM i friidrett i Steinkjer.