VIKTIG FORSKJELL: Marit Bjørgen har hele tida fortalt at venninnen hennes ikke er noen doper. Hvorfor er det så vanskelig for noen å si det samme? Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
VIKTIG FORSKJELL: Marit Bjørgen har hele tida fortalt at venninnen hennes ikke er noen doper. Hvorfor er det så vanskelig for noen å si det samme? Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Therese Johaug dopingsak

Hvorfor får ikke Marit Bjørgen si det som det er om Therese Johaug?

Det å bruke et mest mulig dekkende begrep for det vonde som skjedde, betyr mye for å få til en renere idrett.

THERESE JOHAUG har på alle vis hatt et lykkelig comeback i langrennssporet. På bare et par uker har hun vunnet både rennene, konkurrentenes hjerter og publikum. Møtet med de finske tilskuerne i sesongåpningen må ha gjort et sterkt inntrykk på henne:

  • Bare to år etter at alle Johaug-produktene i hast ble båret ut fra finske sportsbutikker for ikke å hisse opp de sinte kundene der, svarte publikum i Ruka nord i Finland med varm applaus.

De skjønte til slutt at dette ikke var en svindler som bare på grunn av sin juridisk rett kom tilbake på jobb etter å ha sonet straffen, men derimot ei jente som aldri har prøvd å jukse noen.

Eller som venninnen Marit Bjørgen sa det underveis i saken til irritasjon for dem som hele tida har insisterte på å bruke juridisk dop-terminologi:

- I mine øyne er ikke Therese Johaug dopet.

HVORFOR er det da så viktig for svensk presse og hjemlige kritikere gang på gang å skrive at Therese Johaug virkelig er «dopingdømt»? Kan de ikke heller ta hensyn til henne som menneske ved å bruke uttrykk som formidler den etiske avgrunnen mellom svindel og det å gjøre en ubevisst menneskelig feil?

Altså at Johaug har brutt en dopingregel; fått sin nødvendige straff for det, og nå kan få leve videre uten skamskyld.

IFØLGE Johaugs norske kritikere pukker de på retten til å bruke begrepet «dopingdømt» om henne, fordi alle slags brudd på dopingreglene etter den juridiske koden til Verdens Antidopingbyrå (WADA-koden) er nettopp det:

  • Men heretter blir det ikke like lettvint å feie bort et etisk spørsmål med ren jus.

Synet på Johaug-saken er jo ingen norsk særrett. Dommen reiser felles internasjonale utfordringer i vurderingen av de tilfellene der utøveren åpenbart ikke har forsøkt å lure noen; men som av hensyn til idrettens regelverk, likevel må straffes.

Derfor har sveitsiske Antonio Rigozzi; en av den internasjonale idrettsjussens mest respekterte eksperter og medforfatter av standardverket om nettopp WADA-koden, foretatt en total gjennomgang av dommen i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) mot Johaug. Den ble sist måned publisert på fagnettstedet World Anti Doping Code Commentary, og har en sterk konklusjon:

- Utøvere som Therese Johaug er bare sjeldne og uunngåelige tilfeldige ofre (collateral damage) av systemet, skriver Rigozzi.

HAN understreker at straffen ikke er til å komme utenom, men er redd at dommen ble feil:

- Selv om forføyningene passer perfekt med WADA-koden, er dette en av de sakene der man intuitivt føler at det ikke ble gitt full rettferdighet, fortsetter han, og påpeker hvordan Johaug-saken rokker ved CAS sin rolle som siste rettsinstans.

For den internasjonale voldgiftsdomstolen er med sitt nåværende mandat tidvis nødt til å se bort fra hvilke ekstreme personlige konsekvenser som følger en slik dom. Hvor røft det ofte blir for utøverne som utilsiktet har fått i seg et forbudt stoff, og ellers ikke har hatt noen fordel av å bryte reglene:

- Denne måten å dømme på biter CAS i halen, fordi straffelengden ikke åpner noen mulighet for Johaug til å anke hvordan dommen står seg i forhold til andre avgjørelser, advarer Rigozzi, og minner om at den teoretiske ankemuligheten til sveitsisk høyesterett sjelden gjelder på dommens proporsjonalitet.

MEN mest av alt er Antonio Rigozzi opptatt av hvordan WADA-koden i utgangspunktet ikke er skrevet med tanke på tilfeller som Johaug der det verken er snakk om svindel eller konkurransefordel:

- Saker som den mot Therese Johaug risikerer ikke bare å bidra til folks forvirring rundt det egentlige målet i antidoping-kampen. De tar også vekk ressurser fra det antidoping-organisasjonene skal jobbe med, lyder den knallharde konklusjonen fra den sveitsiske eksperten.

Og da er vi rett over til begrepet «dopingdømt».

«FUSKAR»: Bildene av Therese Johaugs ekstreme forvandling rører svenskene. Samtidig diskuterer Tomas Pettersson og Vidar Løfshus om Johaug egentlig er en «fuskar», som hun ble omtalt som i Expressen. Programleder: Øyvind Godø. Video/redigering: Kristoffer Løkås Vis mer

HELT siden Johaugs positive prøve ble kjent 13. oktober 2016, har jeg vært opptatt av at det viktigste i denne saken er å skille mellom bevisst svindel og en utilsiktet menneskelig feil. Årsaken er mer enn rent menneskelige hensyn. For de som ønsker å bortforklare sitt eget dop, passer det å gjøre alle dopingsaker like ille og hele toppidretten like tvilsom. Svindlernes raskeste bortforklaring på juks, har jo alltid vært påstanden om at de bare gjorde det fordi alle andre gjør sånt.

Det er ikke sant. Alle doper seg ikke i toppidrett. Langt fra et flertall. I dagens langrenn sannsynligvis svært få. Derfor gjelder det å skille mellom svindelmiljøer og ærlige treningsgrupper, samt å beskytte de som vil ha en ren idrett. Som for eksempel Therese Johaug.

Når bevisst bloddoping blir omtalt med de samme begrepene som ubetenksom bruk av en anabol leppesalve, er vi på full fart inn en blindvei i kampen mot doping. Vi blir med på svindlernes flukt fra virkeligheten.

JUSPROFESSOR Trond Solvang; den fremste norske eksperten på CAS-dommer, har en grundig drøfting av hva som er doping i en kronikk i Dagbladet i dag. Der beskriver han hvordan CAS selv er nøye med å skille språkbruken for ikke å forvirre mellom svindel og ubevisste regelbrudd:

- Ser man videre på CAS-dommer, er det klart at dommerne gjennomgående bestreber seg på å få fram nyanser i begrepsbruken. Er det f.eks. tale om uaktsomt inntak av forbudsstoffer, ser man gjerne påpekninger som at: «NN was obviously not a «cheat»» eller: «NN was not a «doper», forteller Solvang.

Det er til å kjenne igjen fra Johaug-saken. I den CAS-dommen understreker dommerne at "den Clostebolen som ble funnet i Johaugs system var et resultat av en feiltakelse, og at det ikke fantes noen hensikt om å jukse".

!-- Kodeboks liten -->

Kan du slå venner, rivaler, langrennsløpere og eksperter i Fantaski?

Dagbladet og Swix lanserer et nytt managerspill for langrenn. Her kan du sette opp ditt eget lag bestående av seks jenter og seks gutter foran hver verdenscuprunde. Du får poeng ut ifra hvordan dine utøvere presterer.

Spillet går over hele sesongen, men du vinner premier hver eneste runde.

Trond Solvang ser imidlertid på helheten i CAS sin bruk av begreper, og konkluderer den gjennomgangen slik:

- CAS gjør altså intet poeng av å skulle insistere på definisjonen av doping i Koden. Snarere gjøres det motsatte, for å formidle det reelle innhold i den enkelte sak, i tråd med vanlig språkbruk og også for at dommene skal kunne leses av vanlige folk; utøvere som andre. Poenget er å formidle realiteter, ikke å kaste om seg med formalistiske stigmastempler, understreker han klokt.

FOR det er jo som CAS-ekspert Solvang skriver om folks bruk av dopingbegrepet:

- Det å ha fått i seg et forbudt stoff uforskyldt eller ved uaktsomhet, vil ikke naturlig kalles for «doping» eller å «dope seg.

Da er det på tide å legge vekk stempelet som «dopingdømt», og heller snakke om Therese Johaugs regelbrudd så folk alle steder skjønner hva dette egentlig dreier seg om i.