FIKK RIKTIG BEHANDLING: Finn Hågen Krogh er blant de mange langrennsløperne som har slitt med luftveissykdom. Denne sesongen vil han bli behandlet på vanlig måte etter at de internasjonale ekspertene i den granskingskommisjonen ga medisineringen i norsk langrenn full støtte. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
FIKK RIKTIG BEHANDLING: Finn Hågen Krogh er blant de mange langrennsløperne som har slitt med luftveissykdom. Denne sesongen vil han bli behandlet på vanlig måte etter at de internasjonale ekspertene i den granskingskommisjonen ga medisineringen i norsk langrenn full støtte. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

Astma i norsk langrenn

Hvorfor krever vi selv omkamp? Disse løperne er jo til å stole på

Norsk elitelangrenn ble vurdert som fullt troverdig av utenlandske astmaeksperter. Det bør holde for oss også.

DE utenlandske ekspertene som sist vinter fullstendig frikjente norsk skisport mot anklagene om medisinering av friske løpere, er i etterkant blitt møtt med tildels hard kritikk i sine egne idrettsmiljøer. Det er lett å skjønne. Mange av konkurrentene var skeptiske til det bildet som i fjor høst ble tegnet av astmabehandlingen på de norske landslagene. Dessuten skaper avstand ofte mistro.

Da er det verre å forstå at noen av skisportens norske kritikere ennå ikke har tatt inn over seg at det var de selv som tegnet et forvrengt bilde av virkeligheten.. At det som skulle være så galt på landslagene våre, i stedet viste seg å være medisinsk behandling på høyt etisk nivå.

Det ifølge en helt uavhengig granskingskommisjon der de utenlandske ekspertene var i flertall og konklusjonen var enstemmig.

DENNE solide faglige støtten er årsaken til at opplegget for å ta vare på utøvernes helse forblir uforandret inn mot en ny sesong. Ifølge rapporten skulle det også bare mangle:

HELT FRIFUNNET: Førstestatsadvokat Katharina Rise ledet den medisinfaglige internasjonale kommisjonen som i februar fullstendig frifant norsk langrenn for etisk systemsvikt. FOTO:Terje Bendiksby / NTB scanpix
HELT FRIFUNNET: Førstestatsadvokat Katharina Rise ledet den medisinfaglige internasjonale kommisjonen som i februar fullstendig frifant norsk langrenn for etisk systemsvikt. FOTO:Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer
  • Behandlingen av de norske løperne ble jo der karakterisert som en «gullstandard».

Det er også grunnen til at flere av konkurrentene i vinter tilpasser seg det samme opplegget slik at løperne deres unngår mest mulig yrkesskade ved å gå fort på ski. Mens de mest uforsonlige kritikerne spør om hvorfor det er nødvendig å behandle langrennsløpernes luftveier, er de som driver med sporten på heltid takknemmelig for at det medisinske støtteapparatet passer så samvittighetsfullt på helsa deres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En slik helt ulik virkelighetsforståelse er som oftest til god hjelp for et lite konkurransemiljø som presser fram maksimale prestasjoner. Norsk toppidrett må kunne forsvare alle sine etiske valg på en troverdig måte. Men da må vi på sidelinja også være villig til å forsvare den samme toppidretten når den av nøytral ekspertise blir vurdert som tvers igjennom troverdig.

Det er grunnen til at det ikke blir noen omkamp om vinterens frifinnelse av norsk langrenn.

ÆRLIGE SEIRE: Norske skijenter har vunnet det meste de siste årene. Gjennomgangen av medisineringen viser at det har vært ærlige seire. Som her i VM-stafetten i Lahti sist vinter. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet
ÆRLIGE SEIRE: Norske skijenter har vunnet det meste de siste årene. Gjennomgangen av medisineringen viser at det har vært ærlige seire. Som her i VM-stafetten i Lahti sist vinter. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

DET er heller ingen tett sammenheng mellom feilene som er gjort ved Norges Idrettshøyskole (NIH) under forskning om astma og den jevnlige behandlingen av langrennsløperes luftveisproblemer. Den linken er kritikernes siste forsøk på å skape tvil om den internasjonale kommisjonens fullstendige etiske frifinnelse.

NIH-saken i seg selv er imidlertid alvorlig nok. Denne uka ble skolens ledelse instruert av Helsetilsynet om å ødelegge resultatene fra to forskningsprosjekter. Bakgrunnen var både formelle feil og falsk informasjon om at opplegget var etisk godkjent. Det var en tøff kritikk som den nye NIH-rekoren LarsTore Rognlan selvsagt umiddelbart forsikret at skolen skulle rette seg etter. Slike feil er pinlig for det faglige omdømmet til en ellers svært anerkjent institusjon.

IDRETTSHØYSKOLENS fremste kritiker i denne saken har vært professor Stein A. Evensen som i egenskap av leder av Regionalt råd for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) helt siden 2010 har forsøkt å stoppe denne astmaforskningen på de norske langrennsløperne.

Da astmadebatten smalt i fjor høst, stilte også Evensen et grunnleggende spørsmål om toppidrett. Om det var verdt å risikere ødelagte lunger på grunn av sport:

- Folk kan åpenbart deles i ulike leire som har helt forskjellige definisjoner av hva som er «friske mennesker». Vi må være enige om hvorvidt det å få en tranghet i brystet i forbindelse med kulde og anstrengelse i det hele tatt er en sykdomstilstand og ikke en forsvarsmekanisme fra kroppen side, uttalte han til TV2.

Her speilet Evensen den historiske og nødvendige diskusjonen om eliteidrett som underholdning. Altså om publikums glede forsvarer utøvernes mer eller mindre helsefarlige pine.

Men å sette spørsmålstegn ved toppidrettens eksistens, forandrer ikke den faglige konklusjonen om at de norske langrennslegene til daglig tar vare på topputøvernes helse på best mulig måte.

samme vis angår heller ikke Helsetilsynets innvendiger mot forskningen på NIH den store etiske anklagen mot norsk langrenn. Altså om det virkelig var sant at norsk langrenn preppet løperne sine med astmamedisin for å oppnå bedre resultater.

Den anklagen besvarte den internasjonale granskingskommisjonen med et tydelig og enstemmig nei:

- Vi har ikke funnet noe uforsvarlig når det gjelder diagnostisering av astma, sa kommisjonens leder førstestatsadvokat Katharina Rise da hun leverte rapporten sin i februar. På direkte spørsmål om friske utøvere hadde fått medisin for å bli bedre, gikk kommisjonens etikkekspert enda lenger:

- Nei, de er heller undermedisinert enn overmedisinert, sa Reidun Førde, professor i medisinsk etikk.

DE som leser rapporten med et åpent sinn vil skjønne hvorfor kommisjonen avfeier beskyldningen om det har vært en etisk systemsvikt i norsk langrenn.

For her settes nasjonalsporten vår nettopp inn i en ramme der det er nødvendig for hele miljøet å være reflektert rundt de helseutfordringene som den ekstreme toppidretten deres medfører. Det er årsaken til at langrennslagene allerede har gjennomført de fleste av de praktiske forbedringene som kommisjonen anbefalte.

Det som gjenstår er blant annet den forskningen som de utenlandske ekspertene ønsket på effekten av forstøverapparatet. Altså om det rent faglig kan bli fastslått hvorvidt bruken av dette omstridte apparatet har en positiv effekt på behandlingen av løpernes luftveisproblemer. At dette er et teknisk medisinsk verktøy til hjelp for proffe skiløpere som både på trening og i konkurranse presser seg mer enn sunt er.

Så er det et helt annet spørsmål om effektive forstøverapparat totalt sett er et riktig verktøy for å sikre en helhetlig, sunn norsk langrennssport.

Men svaret på det spørsmålet finner vi ikke ved å gyve løs med omkamp mot de som allerede driver idretten sin ut fra gode etiske verdier. For nå er det på tide at flere forsvarer det som virkelig er bra i norsk toppidrett. Som for eksempel at vi har landslagsleger som grunnleggende bryr seg om helsa til utøverne sine.

-