SKUFFET EUROPAMESTER:  Maja Gunvor Erlandsen vant EM-gull i 2012 og ga seg med bryting bare 23 år gammel. Hun mener jentene blir diskriminert i det norske brytemiljøet. FOTO: REUTER/Ivan Milutinovic .
SKUFFET EUROPAMESTER: Maja Gunvor Erlandsen vant EM-gull i 2012 og ga seg med bryting bare 23 år gammel. Hun mener jentene blir diskriminert i det norske brytemiljøet. FOTO: REUTER/Ivan Milutinovic .Vis mer

Hvorfor mister denne sporten så mange jenter?

Nedgang på 25 prosent i løpet av de fire årene da ledelsen i norsk bryting satset spesielt på likestilling.

DET er vanskelig for utenforstående å ettergå hva som er blitt sagt og gjort i brytemiljøet de siste årene når det gjelder bråket rundt de beste jentene. Samtidig er det spesielt at to av dem er så tydelige i kritikken av  manglende likestilling, og at brytepresident Tom Holmen ikke gidder å høre mer om hvorfor sportens beste kvinnelige utøver la opp:

- Det kjipeste var egentlig hvordan resultatene våre ble vurdert, fortalte Maja Erlandsen som kuttet ut brytingen rett etter at hun vant EM-gull i 2012:

-  Om vi vant kamper eller stevner, så var det fordi motstanderen var søppel. Og om vi tapte, så var det fordi vi jentene var så dårlig å bryte. Vi opplevde stadig at guttene fikk anerkjennelse for de jevne kampene mot de beste i verden, men det var ingen fra forbundet som fulgte oss på stevner, sa Maja i et langt og reflektert intervju med Dagbladet.

Brytepresident Holmen ville ikke lese dette intervjuet:

- Det er helt irrelevant å ta en diskusjon på hva som har skjedd tidligere. Jeg kjenner godt til Maja, og hun bruker den samme retorikken i innlegget som hun alltid har gjort, sa Holmen til Dagbladet forleden:

Artikkelen fortsetter under annonsen

•• Det er et dristig utgangspunkt for en sport som på de fire årene etter at Maja Erlandsen la opp, har mistet 25 prosent av sine kvinnelige medlemmer.

For hvorfor rømmer så mange jenter denne idretten?

NÅR nå Signe Marie Fidje Store (20); Norges første OL-klare kvinnelige bryter truer med å bytte statsborgerskap på grunn av manglende støtte fra Bryteforbundet, fastslår brytepresident Holmen at sporten kan dokumentere at de har brukt like mye penger på jentene som på guttene. Omtrent det samme sa han da Maja Erlandsen (23)  som vår tidligere beste jentebryter valgte å gi seg for fire år siden:

- Styret la opp en offensiv plan i 2011 der kvinnelige utøvere er prioritert, fortalte president Holmen dengang.

Men ikke alle planer fungerer. I løpet av denne korte tida har altså omtrent en fjerdedel av Norges jentebrytere sluttet med sporten.

Medlemsstatistikken viser nedgang i alle aldersgrupper bortsett fra de mellom 6 og 12 år. Det har gjort at kvinneandelen i norsk bryting har sunket fra 26 til 21 prosent.  I 2011 var det 1758 jenter i bryteklubbene. Det antallet var sunket til 1334 på den siste medlemsoversikten:

•• Minus drøyt fire hundre nettopp i den perioden da forbundstyret mente at det ble satset offensiv på likestilling.

Og denne triste utviklingen for den mest klassiske av alle idrettene, er såvisst ikke tidstypisk. Norske jenter strømmer ellers til de aktivitetene som krever røff fysikk. I år var det for eksempel for første gang flere kvinner enn menn som deltok i NM i styrkeløfting.

den bakgrunn virker det rart at bryteledelsen kom i konflikt med sine to beste jenter. De fleste idrettene tar vare på frontfigurene.
Om det da er mulig.

Uavhengig av kjønn er det tøft for små særforbund å sikre de beste utøverne sine god nok internasjonal konkurransetrening.  Slik behøver ikke misnøyen hos disse brytejentene være et direkte resultat av de mannlige ledernes motvilje, og trusselen fra Signe Marie Fidje Store om å bytte statsborgerskap gir denne saken et unødvendig preg av farse. Ikke minst når hun nå igjen kan tenke seg å forbli norsk.

Samtidig er det alvor nok for en mannsdominert sport å miste så mange jenter. Da blir det fort noe som hefter ved selve miljøet.

JENTEANDELEN ellers i idretten er fortsatt i fin vekst. Den er kommet opp i rundt 40 prosent på vei til det selvfølgelige målet om at alle uansett kjønn driver like mye med idrett.

Forskjellen mellom jenter og gutters deltakelse kan fortsatt ha noe å gjøre med hvordan de ulike idrettene blir styrt. Det er derfor det er  en stor konferanse i Bergen i dag i regi av kulturminister Linda Hofstad Helleland om betydningen av å få flere jenter som trenere og ledere i de mest sentrale posisjonene. Mens det er en bra kjønnsbalanse i de enkelte klubbene og kretsene, er toppvervene stort sett forbeholdt menn.

Helleland er utfordret av IOC-president Thomas Bach for å bidra til at norsk likestilling kan inspirere internasjonalt så flere jenter får viktigere verv og kan skape likeverdige miljøer for sport.

Tilsynelatende trenger vi fortsatt å bli inspirert selv .