Amerikansk langrennsløper reagerer på norsk hemmelighold:

- Hvorfor snakker ikke de norske?

Amerikanske Hannah Halvorsen oppfatter Norge som en spesielt lite åpen langrennsnasjon når det gjelder viljen til å snakke om ernæringsutfordringer. Britiske Annika Taylor forteller at det var først da hun kom til Norge at hun skjønte hvor omfattende problemet er i skimiljøet.

BEST PÅ SKI, MEN IKKE PÅ ÅPENHET?: Den amerikanske langrennsløperen Hanna Halvorsen mener norske skijenter er blant de minst åpne når det gjelder å snakke om ernæring- og vektutfordringer i skisporten. Britiske Annika Taylor sitter igjen med liknende erfaringer fra årene hun bodde i Norge. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BEST PÅ SKI, MEN IKKE PÅ ÅPENHET?: Den amerikanske langrennsløperen Hanna Halvorsen mener norske skijenter er blant de minst åpne når det gjelder å snakke om ernæring- og vektutfordringer i skisporten. Britiske Annika Taylor sitter igjen med liknende erfaringer fra årene hun bodde i Norge. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Det er litt merkelig at vi amerikanske skijentene blir spurt om å snakke om spiseforstyrrelser på samlinger i Norge. Hvorfor har de ingen norske utøvere og forbilder som kan snakke åpent om tematikken og egne utfordringer?

Spørsmålet kommer fra den amerikanske langrennsløperen Hannah Halvorsen.

23-åringen fra USA snakker om selvopplevde erfaringer etter sine besøk i Norge, hvor hun blant annet har holdt foredrag på Sjusjøen for skiungdommer om ernæring og spiseforstyrrelser.

AMERIKANSKE BIDRAG: Den amerikanske langrennsduoen Hannah Halvorsen (øverst til venstre) og Rosie Brennan (øverst til høyre) ble i fjor invitert til Sjusjøen for å snakke om blant annet ernæringsutfordringer i langrenn, sammen med Kristin Lundanes Jonvik i Sunn Idrett og Guro Strøm Solli, universitetslektor ved Nord universitet og eks-landslagsløper.
AMERIKANSKE BIDRAG: Den amerikanske langrennsduoen Hannah Halvorsen (øverst til venstre) og Rosie Brennan (øverst til høyre) ble i fjor invitert til Sjusjøen for å snakke om blant annet ernæringsutfordringer i langrenn, sammen med Kristin Lundanes Jonvik i Sunn Idrett og Guro Strøm Solli, universitetslektor ved Nord universitet og eks-landslagsløper. Vis mer

Espen Bjervig, langrennssjef i Norges Skiforbund, svarer slik:

- Her deltar juniorutøvere fra hele «skiverdenen» med den hensikt å lære av hverandre. Nettopp derfor inviteres de til å dele erfaringer fra andre nasjoner, også overfor norske deltakere. Jeg tenker at det viktigste er ikke hvilken nasjon utøveren som deler erfaringen er fra, men budskapet de kommer med og måten det blir presentert på.

Han legger til:

- Hannah har løftet fram budskapet på en god måte gjennom sin dokumentar «Breaking the Silence». Det er en anerkjennelse av hennes arbeid som gjør at hun blir spurt.

- Mye hemmelighold i Norge

Halvorsen har selv slitt med spiseforstyrrelser og snakket åpent om sine erfaringer gjennom flere foredrag i USA og Norge. Tidligere denne uka delte hun åpenhjertig sin sterke historie overfor Dagbladet.

En livstruende bilulykke i november 2019 har satt 23-åringens langrennskarriere noe tilbake, men nå er Halvorsen klar for å forsøke å kjempe seg inn i verdenstoppen.

Parallelt ønsker den amerikanske langrennsløperen også å bekjempe langrennssportens ernæringsutfordringer, som hun selv har inngående kjennskap til.

- Problemet ser ikke ut til å være så stort på overflaten, fordi folk ikke snakker. Men om man undersøker nærmere, finner man ut hvor enormt problemet faktisk er, sier Hannah Halvorsen til Dagbladet.

Påstandene er underbygd av en tidligere undersøkelse som hun selv initierte, om ernæringsutfordringer i internasjonal langrenn i 2016.

«Braking the Silence»

Halvorsens undersøkelse resulterte i mini-dokumentaren «Breaking the Silence».

Der var det imidlertid ingen norske skiløpere som deltok.

- Nordmenn er forsiktige med å snakke om personlige ting og utfordringer. Vi amerikanere snakker mer åpent om alt. Det er mer akseptert. Husk at det kan hjelpe andre om man snakker selv, oppfordrer Halvorsen.

- Det virker som om forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser er et veldig stort problem i norsk langrenn, basert på erfaringene mine når jeg har vært i Norge. Men det er mye hemmelighold i Norge. Hvorfor snakker ikke de norske mer åpent?, spør den amerikanske langrennsløperen.

ÅPEN OM EGEN SPISEFORSTYRRELSE: Hannah Halvorsen.
ÅPEN OM EGEN SPISEFORSTYRRELSE: Hannah Halvorsen. Vis mer

Hun legger til:

- Det virker som at norske skiløpere skal presse seg helt ned og bikke mot spiseforstyrrelses-grensa, for å vise at man virkelig bryr seg om å bli en god langrennsløper, forteller Halvorsen til Dagbladet.

Konfrontert med dette, sier langrennssjef Bjervig:

- Jeg synes virkelig det er synd om det er dette bildet hun har av norsk langrenn. Da har vi ikke vært tydelige nok overfor omverdenen på hva som ligger bak de gode norske prestasjonene. Dette er alt fra den fantastiske innsatsen klubber og kretser gjør for å rekruttere mange skiløpere, som finner stor idrettsglede i sporten vår, til den gode allsidige treningskulturen vi har i norsk langrenn.

SVARER PÅ KRITIKKEN:: Espen Bjervig, langrennssjef i Norges Skiforbund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SVARER PÅ KRITIKKEN:: Espen Bjervig, langrennssjef i Norges Skiforbund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Norske skiløpere er spesielt forsiktige

Halvorsen oppfordrer norske langrennsløpere til å bli mer åpne om egne utfordringer.

- De norske utøverne jeg har snakket med, snakker ofte om hvor mange andre som sliter med spiseforstyrrelser, men sjelden om seg selv. Det virker som at norske skiløpere er spesielt forsiktige og lite åpne når det gjelder å snakke om spiseforstyrrelser, sier den amerikanske skiløperen.

Konfrontert med dette, sier Bjervig:

- Uten at jeg har noe dokumentasjon på dette, så er min oppfatning at vi nordmenn kanskje er mindre åpne når det gjelder å prate om psykisk helse enn det man er i enkelte andre land. Dette kan også gjenspeile åpenheten innenfor ernæringsutfordringer. Amerikanere spesielt prater mer åpent om psykisk helse, og det er også mer åpenhet rundt tematikken.

- Et grovt spill

Halvorsens inntrykk av norsk langrenn korresponderer med erfaringene til den britiske langrennsløperen Annika Taylor.

Hun har nettopp lagt tre år i Lillehammer bak seg. Her konkurrerte hun for Team Coop Talent Lillehammer, i tillegg til Storbritannias landslag under vinter-OL i Pyeonghang.

- I åra jeg var i Norge, hadde jeg flere samtaler med kvinnelige skiløpere om vekt og kosthold. Jeg opplevde ofte at norske skijenter hoppet over dessert ved middagsbordet og flere av dem nektet å ta imot dessert. Det ble nesten et grovt spill om hvem som kunne spise minst og fortsatt prestere best dagen etter, forteller Taylor til Dagbladet.

OVERRASKET OVER NORSKE PROBLEMER: Britiske Annika Taylor forteller at det var først da hun flyttet til Norge at hun innså hvor store ernæringsutfordringene er i langrennssporten. Foto: JOE KLAMAR / AFP
OVERRASKET OVER NORSKE PROBLEMER: Britiske Annika Taylor forteller at det var først da hun flyttet til Norge at hun innså hvor store ernæringsutfordringene er i langrennssporten. Foto: JOE KLAMAR / AFP Vis mer

Nå har hun nettopp flyttet videre til Denver i USA for å fullføre doktorgraden i fysioterapi. Riktig ernæring og bekjemping av spiseforstyrrelses-utfordringene er temaer Taylor brenner mye for, i likhet med Halvorsen.

- Synd og skremmende

Det var først da Taylor kom til Norge at hun skjønte hvor omfattende ernæringstutfordringen er i langrennsmiljøet.

- Jeg så denne tendensen – en konkurranse om å spise minst - mye i åra jeg bodde i Norge. Det gjaldt begge kjønn, forteller hun.

Den opplevelsen synes Espen Bjervig er synd å høre om.

- Jeg kan ikke bestride hennes opplevelser, men jeg synes det er synd og skremmende hvis dette er inntrykket hun sitter igjen med fra møtet med norsk langrenn.

- At langrenn har utfordringer med utøvere som sliter med spiseforstyrrelser, er det ingen tvil om. Men jeg kjenner meg ikke igjen i hennes beskrivelse av miljøet, svarer Bjervig.

Norsk fravær forundrer

Mens Dagbladet denne høsten har dokumentert omfanget av forstyrret spiseatferd hos norsk skiungdom, undersøkte Hannah Halvorsen omfanget av ernæringsutfordringer i internasjonal langrenn for fem år siden.

- En rekke utøvere fra andre nasjoner tok selv kontakt med meg i et ønske om å bidra til åpenhet om tematikken. Mange sto fram med sine utfordringer tilknyttet forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser. Men det var ingen norske skiløpere som deltok, forteller Halvorsen til Dagbladet.

INGEN NORDMENN DELTOK: Hannah Halvorsen hevder at hun ikke kom i kontakt med de norske skijentene da hun gjennomførte en undersøkelse om ernæringsutfordringene i internasjonal langrenn i 2016. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
INGEN NORDMENN DELTOK: Hannah Halvorsen hevder at hun ikke kom i kontakt med de norske skijentene da hun gjennomførte en undersøkelse om ernæringsutfordringene i internasjonal langrenn i 2016. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Hva tror du er årsaken til det?

- Trolig fordi de kjenner noen tett på som sliter med spiseforstyrrelser. Det er tøft å snakke om dette, hvis noen på laget sliter. Jeg tror det er grunnen til at norske skijentene er så forsiktige til å prate om temaet.

Konfrontert med dette svarer Bjervig at han ikke kjenner til om noen norske utøvere ble forespurt om å være med eller om noen har takket nei til å delta i Halvorsens undersøkelse i 2016, som kulminerte i dokumentaren «Breaking the Silence».

Halvorsen sier til Dagbladet at hun sendte mail til alle verdenscuputøverne, også de norske.

Haga: - Frykten for å si noe feil

Ragnhild Haga, dobbelt olympisk mester fra Pyeongchang, sier imidlertid til Dagbladet at hun ikke kan huske å ha blitt kontaktet av Halvorsen til undersøkelsen og dokumentaren.

- Halvorsen antyder at hun opplever norske skiløpere som spesielt lite åpne. Hva tenker du om det?

- Som kvinnelig utøver kan man fort havne i båsen spiseforstyrret, om han man snakker åpent om vekt. Som kvinne får man stempel om at det er feil og farlig hvis man «tuner» vekt, mens for en gutt er det uproblematisk og kult. Mange unngår å snakke om det, fordi det er enklere å la være og man slipper frykten for å si noe feil, sier Ragnhild Haga til Dagbladet.

FRYKTER Å BLI PLASSERT I BÅS: Ragnhild Haga tror mange norske langrennskvinner unngår å snakke åpent om vekt i frykt for å bli plassert i båsen spiseforstyrret. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FRYKTER Å BLI PLASSERT I BÅS: Ragnhild Haga tror mange norske langrennskvinner unngår å snakke åpent om vekt i frykt for å bli plassert i båsen spiseforstyrret. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Det er et landskap som er vanskelig å snakke om. Samtidig er det viktig å forebygge og snakke om det.

Langrennssjef Espen Bjervig er ikke helt enig med Haga.

- Påstanden om at jenter blir plassert i båsen «spiseforstyrret» hvis de prater om temaet, kjenner jeg meg ikke igjen i. Å prate åpent om dette temaet, vil for meg heller vise at en har et bevisst forhold til det - og at en anerkjenner at dette er utfordringer som finnes, sier Bjervig til Dagbladet.

TALENT: Eva Ingebrigtsen er en av Norges største langrennstalenter. Hun åpner opp om spiseforstyrrelsene hun må kjempe mot. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Video: Vedlog/Storyblocks. Vis mer

- Det viktig at vi tilstreber mest mulig åpenhet rundt tematikken ernæring. Det viktigste bak alle prestasjoner, om det er på topp internasjonalt nivå eller om det er på lavere nivåer, er å få i seg nok og riktig næring for å ha energi til å prestere sitt beste, sier langrennssjefen.

Spiseforstyrrelser og doping

Halvorsen er svært opptatt av hvor viktig åpenheten er. Det var nemlig da hun selv snakket åpent om egne spiseforstyrrelser, at hun klarte å snu den vonde trenden.

- Jeg hadde et dårlig forhold til egen kropp. Da jeg ble bedre, begynte jeg å snakke om det jeg opplevde. Jeg ble sjokkert over hvor mange jenter som da fortalte at de hadde liknende erfaringer, forteller Halvorsen.

Samtidig forstår hun at det kan være vanskelig slik temaet omtales internt i langrennsmiljøet i dag.

- Spiseforstyrrelser blir iblant omtalt i samme åndedrag som doping. Jeg hører ofte at trenere og utøvere kan si: «Den utøveren gjør det bedre, fordi hun har slanket seg mye og har spiseforstyrrelser.» Det er ikke bra, men slemt, mener Halvorsen.

- Det er mye ryktespredning og prat om andres vektnedgang. Det er mange meninger om det, hvor mange snakker bak din rygg. Jeg ønsker at vi i stedet prater mer åpent om det, som et naturlig tema. Det er sunnere. Jeg tror både idretten, utøverne og samfunnet for øvrig er tjent med det.

Annika Taylor er enig i det.

- Jeg tror spiseforstyrrelser er det mest utbredte «stille» problemet langrennsløpere står overfor, både hos menn og kvinner. Jeg har personlig sett både menn og kvinner bli presset til å gå ned i vekt for å oppnå det optimale forholdet mellom styrke og vekt, sier Taylor.

Hun var kaptein for University of New Hampshire (UNH) sitt kvinnelige langrennslag i to år og la merke til at mange slet med spiseforstyrrelser. Det gjaldt både menn og kvinner. Dette inntrykket forsterket seg i løpet av de tre åra hun bodde i Lillehammer, sier Taylor.

- Jeg tror at løsningen er kompleks og innebærer bedre utdanning og opplæring til alle som driver med idrett. Dette må bli bedre på alle nivå: overfor utøveren, på trenernivå, på medienivå og på øverste ledelsesnivå, mener hun.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer