Se for deg følgende:

Smertene er så store i visdomstanna og kjeven at du ikke klarer å åpne munnen. Det er nyttårsaften. Du snakker ikke språket i landet du er i. Smertestillende tabletter hjelper ikke.

Du trenger en tannlege. Og det eneste som hjelper er en operasjon. Nå!

Omtrent sånn var situasjonen for hopperen Marius Lindvik da han våknet på hotellet i tyske Garmisch-Partenkirchen nyttårsaften. Helt siden han dro fra Norge etter julaften, hadde ei visdomstann ført til smerter. Smertene ble holdt i sjakk med smertestillende medisiner. Men den siste dagen i 2020 var helvete løs.

Ingenting hjalp.

Heller ikke medisinene.

De norske hopperne har ikke med verken lege eller fysioterapeut til Hoppuka i Tyskland og Østerrike. Dette setter stramme budsjetter en stopper for.

- Jeg så en gutt som absolutt ikke hadde det bra, forteller Stöckl om møtet med Lindvik om morgenen nyttårsaften.

- Reagerte med avsky

Samtidig var det bare få timer igjen til hopperne skulle ut i kvalifiseringen til Nyttårshopprennet 1. januar.

Mange betrakter dette som årets viktigste hopprenn.

Men for Stöckl var det aldri noe tema: Trenertribunen - stedet der hopperne får klarsignal av trenerne til å sette utfor - fikk være trenertribune.

Alt handlet om helsa til Lindvik. Og uten en medisinsk person i støtteapparatet, viste Stöckl handlekraft i stor stil nede i Mellom-Europa.

Lokalkunnskap og språk ble nøkkelen.

Krisa begynte så smått å melde seg etter det første hoppukerennet i Oberstdorf. Lindvik kom på en sensasjonell tredjeplass og seilet opp som Norges store håp.

Men han merket smerter i visdomstanna. Det hadde oppstått en betennelse i tannkjøttet bak tanna.

På grunn av den kommende Hoppuka, nøyde han seg med antibiotika fra Norge. Men etter rennet i Oberstdorf, begynte smertene å ta overhånd.

Har fått trusler

Stöckl forteller:

- Hotellet der vi bodde i Oberstdorf hadde en fast lege, som igjen kjente en lege i nabolandsbyen Fischen, som igjen kjente en tannlege. Det endte med at vi dro til ham. Beskjeden var at Marius kanskje skulle bytte ut antibiotikaen med noe annet for å se om det fungerte. Men mest sannsynlig måtte Marius gjøre et inngrep, mente tannlegen.

Det ble ikke noe bedre av medisinene. Da Lindvik våknet i Garmisch-Partenkirchen nyttårsaften - hoppukeby nummer to - var smertene ikke til å holde ut.

- Min første tanke var å ringe den tyske treneren og laglederen deres for å høre om de kjente noen i Garmisch-Partenkirchen, forteller Stöckl.

- Via ordføreren, faktisk, fikk vi tak i en tannlege, en kjevekirurg. Han kom, selv om han hadde fri denne dagen.

Stöckl forteller at tannlegen vurderte situasjonen til å være «fem på tolv».

- Enten kunne han som tannlege gjøre noe, eller så burde andre eksperter gjøre noe, mente han. Det første jeg tenkte på da, var Universitetsklinikken i Innsbruck. Det er den beste klinikken i hele Mellom-Europa. Jeg henvendte meg deretter til den østerrikske laglederen. Han kjenner folk i Innsbruck.

Og:

- Når du kjenner folk, går det veldig fort. Det var bra for Marius. Vi fikk time på dagen, selv om det var nyttårsaften.

Polen raser

Om kvaliken, som han egentlig skulle være på, sier Stöckl:

- Vi har et fantastisk trenerapparat. Om jeg var der eller ikke, hadde ikke så stor betydning. Jeg tenkte at jeg måtte ta den rollen som jeg tok og kjøre Marius. Det var viktig at han fikk god oppfølgning. Da vi kom til Innsbruck, måtte han skrive under på tre samtykker. Det var viktig at han hadde med seg en person som snakket tysk, slik at han kunne skrive under med god samvittighet.

Klokka 22.00 om kvelden nyttårsaften ble Lindvik trillet inn på operasjonsbordet. Ei vond visdomstann høres ut til å være en enkel operasjon i utgangspunktet. Men dette var mye verre enn som så.

- Jeg klarte ikke å åpne munnen, forteller Lindvik.

- Tannlegene måtte gå inn på undersiden av kjeven. Der fjernet de betennelsen. Da de hadde gjort det, klarte jeg å åpne munnen, slik at de fikk trukket ut visdomstanna. Jeg var på sykehuset i tre-fire dager. Det var lange dager.

- Hvordan vurderer du innsatsen til Alexander Stöckl?

- Det hadde ikke gått med skoletysk. Jeg vet ikke om jeg hadde kommet meg til sykehuset engang uten Alex, forteller Lindvik.

- Alt gikk mye raskere. Alt ble lagt til rette. Jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg har fått.

Avfeier hopprykte

Hele Hoppuka så ut til å ryke for Lindvik på grunn av den vonde tanna og operasjonen. Men straks han kom ut fra sykehuset i Innsbruck, følte han seg klar for å hoppe igjen.

Han har fått klarsignal til å delta i det siste rennet i Bischofshofen onsdag.

I kvaliken tirsdag kom han på 15. plass. Polakken Kamil Stoch vant foran nordmennene Robert Johansson og Halvor Egner Granerud.

- Med smerter i ei visdomstann er det ikke hoppsporten som er truet, men utøverens helse, skriver pappa Paul Stöckl på Facebook-sida til «Norsk hopphistorie».

- Treneren er ansvarlig for utøverens helse. På grunn av sine språkfordeler, og forholdet til Østerrike og Innsbruck, var han den beste personen i det norske laget til å sikre best mulig medisinsk behandling. Jeg er glad for at Marius' operasjon var vellykket, sier pappa Stöckl.

Sportssjef Clas Brede Bråthen påpeker at situasjonen ikke er ideell når hopplandslaget ikke har med en medisinsk ansvarlig på tur. Det skal likevel godt gjøres å toppe innsatsen til Stöckl i dette tilfellet.

- Hva med regningen?

- Jeg vet ikke hva det koster. Men det kommer til å bli dyrt, sier Alexander Stöckl, og viser til at det trolig blir en forsikringssak.

Men:

- Vi hadde ikke noe valg, påpeker han.

- Det var et akutt innlegg. Det var umulig å fly Marius tilbake til Norge. Trykkforskjellene på flyet hadde ikke gått. Det har vi skriftlig fra legen i Østerrike.