I 1000 for klubben

Fra rundt 35.000 på starten av 90-tallet har antall avlagte idrettsmerker falt drastisk hvert år. I 2003 ble det registrert 13.617 avlagte prøver. Breimsbygda idrettslag ble i 2003 tildelt idrettens verdipris, for å ha vist et bevisst forhold til idrettens grunnverdier og innarbeidet de i idrettslagets arbeid.

  • STEM PÅ KLUBBEN I DITT HJERTE

    LILLEHAMMER (Dagbladet): Annonse i avisa Lillehammer Tilskuer, mai 1919:

    «De som har Interesse av Dannelsen av en Idrætsforening her i Byen, bedes møte i Banken Onsdag den 28de Mai kl. 8.30 præcis.»

    Møteprotokollen forteller:

    «Lillehammer Idrætsforening er stiftet Onsdag den 28de Mai 1919, væsentlig etter Initiativ av Hr. Lars Høgvold, som sammenkalte Møte i Banken av Idrætsinteresserte. Omkring 20 Mand møtte frem, dannet Forening og valgte Bestyrelse.»

    Arild Kjæreng ble født 29 år seinere. Likevel har ingen møter hatt større innvirkning på hans liv.

    30 år med verv


    Med pappa Egil som formann i Lillehammer Idrettsforening i tre perioder i løpet av åra 1949 til 1971, ble Arild mer eller mindre oppdratt i klubben. I genene lå den samme viljen som faren til å påta seg verv. Jobbe som ulønnet tillitsvalgt til beste for norsk idrett. Det har han gjort sammenhengende i over 30 år:

    1972-76: Formann i Lillehammer håndballklubb.

    1976-82: Formann i Oppland håndballkrets.

    1982-86: Formann i Søre Ål IL. Her fikk han oppleve at klubbens store stjerne, langrennsjenta Brit Pettersen, ble olympisk mester i stafett i Sarajevo i 1984.

    1987-1997: Styrte formannsklubba i Lillehammer Idrettsforening, slik hans far gjorde det tidligere.

    2001-: har han vært formann i Oppland friidrettskrets. Innimellom alle vervene har han hatt mange trener- og lederrfunksjoner i klubben

    Slått av OL-mester


    Arilds egen sportslige karriere er av mager art. Riktignok ble han som 15-åring juniornorgesmester i fotball med Fremad i 1963. Var back på laget som slo Lyn 2-0 i finalen foran 3800 tilskuere på Stampesletta på Lillehammer. Men fotballkarrieren endte da han var 21. Litt håndball, skihopping og skøyter ble det også. Friidrett lå likevel hans hjerte nærmest. Med kule og spyd som favorittene. Men også her kunne talentet diskuteres.

    -  Kula ble tyngre og tyngre for hvert år. Da var det bare å gi seg, sier Arild Kjæren med et smil til Dagbladet.

    Persen var 12,27 meter. Som junior. Kanskje var spyd hans beste øvelse. I en interkretskamp mot Hedmark i 1965 ble Oppland-mannen nummer to, etter et kast på 47 meter. Vinneren kastet 82 meter - 35 meter lengre!

    Det vinnerkastet ble dog ikke levert av hvem-som-helst: Nemlig Egil Danielsen, som ble olympisk mester i Melbourne allerede ni år tidligere.

    -  Bedre enn seg selv


    Arild Kjæreng kunne lett ha droppet ut. Lagt idretten bak seg. De fleste som slutter som aktive, gjør det.

    Men Arild hadde mer å gi. Han ville bidra på den andre siden av idretten. Der hvor du jobber for andre.

    -  Jeg synes det er skrekkelig moro. Følge folk fra de er små og helt opp til seniornivå. Se stadig nye talenter som dukker opp. Jeg pleier å si at i friidrett handler det ikke nødvendigvis om å bli best. Bare om å bli litt bedre enn deg selv, sier Arild Kjæreng.

    I dag er han mer interessert i barne- og ungdomsidretten enn all verdens OL og Golden League-stevner.

    -  Det har vært så mange dopingsaker at man etter hvert blir kald og kynisk til denne idretten. Til slutt blir det slik at man er fristet til å mistenke alle som blir gode for å ha gjort noe gæli'.

    Lager klubbavis alene


    Fra 1969-1977 var Arild sportsjournalist i Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer (skiftet navn til Gudbrandsdølen Dagningen i 1997). Erfaringene derfra bruker han i dag til å lage LIF-avisa - Lillehammer Idrettsforenings egen klubbavis - som siden første utgave i 1987 har blitt distribuert 10 ganger i året. En fyldig avis med 16-20 sider i svart/hvitt og opplag på 300 eksemplarer.

    Det siste nummeret er det 176. i rekken, og stort sett skriver Kjæreng hver bidige bokstav selv - uten så mye som en krone i godtgjørelse.

    -  Det krever kolossalt å lage avisa. Men jeg tror den er med på å styrke klubbfølelsen og knytte folk tettere til klubben. Da er det verdt all jobbingen. Heldigvis får jeg låne bilder gratis av lokalavisa. Det hjelper en del, smiler Arild Kjæreng.

    -  En del av meg


    I snitt anslår friidrettslederen at han bruker tre timer daglig på Lillehammer Idrettsforening. Det blir over 1000 timer frivillig arbeid i året. Og for å sette 1000 timer i perspektiv:

    Det er like mye som en idrettsutøver i verdenstoppen trener i løpet av ett år!

    -  Jeg tenker ikke over at det blir så mange timer, for jeg liker jo dette. Et liv uten Lillehammer Idrettsforening ville for meg vært et grått og kjedelig liv. Klubben er blitt en del av meg.

    For sin innsats for klubben ble Arild Kjæreng i 1995 utnevnt til æresmedlem i Lillehammer Idrettsforening.

    -  Det var rørende. Men for meg er det en ære å få lov til å bidra. Klubben har gitt meg et rikt liv.

ILDSJELEN: Arild Kjæreng har hjerte i Lillehammer IF. - Et liv uten Lillehammer Idrettsforening ville for meg vært et grått og kjedelig liv. Klubben er blitt en del av meg, forklarer Kjæreng.